Kvalitative studier Trond Hatling Sintef Unimed Helsetjenesteforskning 4/2/2017 Kvalitative studier Trond Hatling Sintef Unimed Helsetjenesteforskning Avdeling for Psykisk helsearbeid

Tre utgangspunkt Kvalitativ metode har lavere vitenskapelig standing - særlig innen det medisinske feltet selv om det kliniske skjønnet og den faktiske behandlingen flommer over av det Det er lett å gjøre en dårlig kvalitativ undersøkelse men vanskelig å gjøre en god og dessverre har det vært for mye av det første Primært på jakt etter fenomenets mangetydighet mindre på utbredelse

Ulike metoder Observasjon Intervjuer passiv og deltakende observasjon Intervjuer det semistrukturerte intervju, fokusgrupper Dokumentanalyse, historiske kilder som jeg ikke sier noe om her

Hensikt med de ulike metodene I intervjuer som regel å avdekke ulike aktørers perspektiv på fenomenet I observasjon å avdekke ulike aspekter ved et fenomen

Utvalget - Hvor skal man hente informasjonen? Kvalitative utvalg er strategiske - ikke tilfeldige Man velger ut fra hva man tror best vil belyse problemstillingen og det gir intet grunnlag for statistisk generalisering Men kan derimot åpne opp for teoretisk generalisering Goffmans asylum er et godt eksempel

Utvalget - forts. Ifølge Patton (1980) finnes det 15 ulike kvalitative utvalgsstrategier (tre eks.) Maksimal variasjon - de med antatt størst forskjell Snøballmetode - ”kjenner du noen andre som kan mye om dette” Ekstreme case - de man antar har størst avvik

Metodetriangulering (Denzin) En variant av metodetriangulering er ”within method triangulering” kombinere ulike kvalitative metoder - eksempelvis intervjuer og observasjon

Intervjuet Ulik grad av strukturering - fra det åpne livsløpsintervjuet til det basert på en semistrukturert intervjuguide det siste sikrer en helt annen grad av sikkerhet for at man berører de tema som er sentrale

Fokusgruppeintervjuet Grupper som kan belyse fenomenet To utvalgsstrategier - med hver sine styrker og svakheter ulike aktørgrupper i samme fokusgruppe (leger, sykepleiere, ledere) - for å oppnå en ”synergi”. Ulempe - fare for posisjonering Samme aktørgruppe - flere fokusgrupper - for å fange dybde/mangfold innen en. Ulempe - oppnår ikke synergi 2 bør ”intervjue” - en spørre - en organisere tungt å håndtere alt alene

Intervjuet Hva skal vi spørre om - avgrens til det som er det mest sentrale viktig - fordi vi i de fleste tilfeller har en viss tidsramme forberedes gjennom to strategier hva vet vi fra før gjennom litteratur - hva er viktige elementer? Hva tenker vi selv er viktige forhold - analyse av egen forforståelse Dilemma - sammenlignbarhet på tvers av intervjuene opp mot det å kunne gå i dybden på det unike

Observasjonen Den passive Den deltakende en observerer det som skjer en deltar i det livet en skal observere - og observerer samtidig

Intervjueren/observatøren som subjekt En vanlig feilkilde både i datainnsamling og dataanalyse er at man ikke skiller tydelig mellom egne oppfatninger og situasjon/informant - og da finner man gjerne det man mente på forhånd fordrer at an har analysert egen posisjon på forhånd - og tilstreber en analytisk distanse til dette

Noen praktiske råd Anbefaler varmt å bruke opptaksutstyr og skrive ut i tekstprogram Slipper å måtte skrive ned alt underveis lettere å analysere elektronisk senere NB! - det finnes mye dårlig utstyr på markedet Utskriving tar lang tid - kostbart - legg inn i prosjektsøknaden Legg mye arbeid ned i forberedelsene (intervjuguide) prøv gjerne ut - og drøft med andre

Avslutning Kvalitative metoder er en utrolig rik kilde til ny kunnskap særlig hvis man klarer å bevare det nysgjerrige barnet i seg