Undersøkelsesopplegg og anvendelse av metode

Presentasjon om: "Undersøkelsesopplegg og anvendelse av metode"— Utskrift av presentasjonen:

1 Undersøkelsesopplegg og anvendelse av metode
Dag Wiese Schartum, AFIN

2 Utgangspunkt og forutsetning
Det er formulert en problemstilling (med to eller flere forskningsspørsmål) som er analysert skriftlig ved at hvert forskningsspørsmål er forklart og avgrenset Du har stilt deg spørsmålet: Hvilke metoder trenger jeg å anvende for å få vitenskapelige holdbare svar på hvert av spørsmålene? Du behøver bare å ha gjort foreløpige vurderinger av hva slags metoder du skal anvende Normalt vil det være behov for minst to ulike metoder (f.eks. dokumentstudie, intervjuer og rettsdogmatisk metode) Arbeidet med undersøkelsesopplegg gjelder operasjonaliseringen av de metoder du regner med å måtte bruke: Hvis du skal gjennomføre intervjuer, må du med andre ord spørre hvordan disse skal gjennomføres Hvis du skal anvende rettsdogmatisk metode, må du sette deg inn i aktuelle rettskilder mv Hvis du skal gjøre dokument-/litteraturstudie, må du spørre deg hvordan denne skal utformes osv

3 Litt om noen typiske sammenhenger mellom ulike metoder
Noen ganger er det en utfordring å få oversikt over problemområdet Det kan da være hensiktsmessig å gjennomføre et åpent intervju med en person som du regner med har den oversikten du trenger Intervjuet vil typisk kunne gi oversikt over miljøer, personer, teknologi, litteratur og dokumenter, aktuelle saker, uenigheter mv. Intervjuet skal gi deg noen «trådender» du kan nøste videre på Når du har noen lunde oversikt, bør du identifisere og sette deg inn i ulike typer aktuelt skriftlig materiale som er knyttet til metoder du skal benytte, f.eks.: Lese politiske dokumenter, sette deg inn i sentrale rettskilder, lese relevant litteratur om sentrale ting du skal finne ut av Dette materialet bør du forstå og kunne godt nok til at du kan gjenfortelle det til en medstudent Studier av skriftlig materiale innebærer en skolering av deg selv, og er oftest en forutsetning for å kunne gjennomføre intervjuer og observasjoner mv Du skal ikke gjennomføre et intervju uten grunnleggende kunnskap du kan skaffe deg selv ved å lese tilgjengelig materiale! Men ikke la dette kravet gå over i engstelse  Noe kunnskap er «godt nok», og du trenger ikke være ekspert, men du må alltid «ha peiling»

4 Nærmere om samspillet mellom metoder
Det er alltid viktig å spørre deg hvordan samspillet mellom ulike metoder skal være Dette gjelder særlig når du skal anvende flere metoder for å belyse samme problemstilling («metodetriangulering») Eksempel på forholdet mellom dokumentstudie og intervju: På forhånd har du lest deg opp på de spørsmålene du skal intervjue om. Du vil da typisk ønske å spørre om: Ting det skriftlige materialet ikke har gitt informasjon om Ting i materialet som du ønsker å få utdypet Mulige sammenhenger mellom ulike informasjonselementer Ting i det skriftlige materialet du ønsker å få bekreftet, f.eks. fordi: Du er usikker på om du har forstått riktig Du spør fordi spørsmålet er særlig viktig eller er kontroversielt

5 Litt om gjennomføring av intervjuer (og observasjon)
Intervjuer og observasjon krever avtale med noen eksterne, og det er derfor viktig å regne med at det kan ta tid å få avtale Gjør avtale i god tid, og så langt frem i tid at du både får tid til å skolere deg (jf. bilde 3) og utarbeide et intervjuopplegg Forberedelser er spesielt viktig for intervjuer og observasjon fordi de avhenger av andre, og ikke alltid kan «repareres» Går alltid an å henvende seg etter et intervju er gjennomført å stille supplerende spørsmål, men husk å samle opp og unngå flere isolerte henvendelser Ofte vil én times varighet av intervjuer være realistisk og passe Ofte vil det være aktuelt å gjennomføre flere intervjuer om samme eller overlappende spørsmål – pass på å ha et samlet design Tenk særlig igjennom og velg: Hvordan sette riktig stemning? Lydopptak eller ikke? Grad av styring og teknikker for styring av intervjuet Referat eller transkripsjon? Trenger du å søke personvernombudet for forskning (NSD) fordi du skal gjøre automatisk behandling av personopplysninger?

6 Litt om gjennomføring av rettsdogmatiske studier
Finn frem til den/de sentrale rettskilden(e) Dette er nesten alltid lover Begynne med å «defragmentere» lovteksten: Hvilke bestemmelser er relevante for spørsmålet du skal avgjøre, og i hvilken rekkefølge må disse bestemmelsene anvendes i? Det er viktig at du lærer deg resultatet av fortolkningen av loven, herunder hva som er uklart Fortsett med å kartlegge andre rettskilder som kan ha betydning for den lovteksten du har strukturert og fått en foreløpig forståelse av I hvilken grad kan de befeste eller presisere den oppfatningen du har etter å ha lest loven? Eksempler på rettskilder: Lovforarbeider, særlig merknader til den enkelte bestemmelse, men også generelle merknader (uttalelser om departementets vurderinger) Forskrifter, og eventuelle forarbeider til slike (f.eks. statsrådsforedrag og høringsnotat) Høyesterettsdommer Som alltid er det viktig at du kan og har forstått rettsspørsmålene godt nok til å unngå å skrive på «kildenære» måter Lange sitater fra lovtekster og andre rettskilder er «forbudt» - du skal bruke egne ord … og «egne ord» må formuleres ved hjelp av de sentrale begrepene i loven; ikke bytt «personopplysning» ut med f.eks. «persondata» for å variere språket Du kan bruke sitater hvis du skal kommentere eller drøfte teksten i sitatet (men bare det du diskuterer)

7 Litt om bruken av rettsdogmatisk metode mv
Du må alltid/ofte sette deg inn i aktuelle rettsregler, og til det trenger du å anvende rettsdogmatisk metode Du vil alltid/ofte også redegjøre for hovedtrekkene i gjeldende rett Du vil sjelden gjøre rettslige analyser som både er brede og dype, men typisk gjøre «dypdykk» i mer begrensede problemstillinger som aktualiseres av oppgaven Du bør unngå/være forsiktig med å sette deg selv i rollen som kontrollør og «dommer» Det vil sjelden være aktuelt primært å undersøke om en praksis er lovlig eller ikke Du bør altså ikke gå inn for å «krysse av» for om de rettslige forståelsene du har lest deg frem til er fulgt eller ikke, som om avvik er «feil» Det er langt mer praktisk å undersøke om hvordan praktisk faktisk er, hva slags vurderinger som er gjort i den forbindelse, hvilke problemer en har stått overfor mv. For å gjøre dette må du ha god forståelse av gjeldende rett Hovedresultatet blir da en beskrivelse av praksis og en forklaring av denne Med dette som utgangspunkt kan du si noe det som er problemer og tilsynelatende er avvik, og hva som eventuelt kan treffes av tiltak for å forbedre situasjonen

8 Forberedelser og samarbeid med veileder
Det er frivillig å bruke veileder, men veldig ofte lurt å involvere ham  Regn med at involvering av veileder tar litt tid, og legg det inn i planen din! Jeg vil råde til at utkast av alle gjennomføringsopplegg av betydning bør legges frem for og drøftes med veileder Ofte er det også lurt å samtale om gjennomføringsopplegget før første skisse til opplegg skrives

9 Metodisk refleksjon! Når du setter forskningsmetoder ut i livet i henhold til gjennomføringsopplegget ditt, er det viktig å reflektere over hvordan det gikk Særlig er det viktig å reflektere over: Var opplegget tilstrekkelig til å belyse forskningsspørsmålene? Var det svakheter i opplegget som kan ha betydning for validiteten av resultatet? Hvorfor? Hvilken betydning for resultatet? I hvilken grad har erfaringer fra en del av undersøkelsesopplegget hatt konsekvenser for andre deler av opplegget? Hvilke erfaringer og konsekvenser? All slik refleksjon og erfaringer av betydning bør inngå i metodeavsnittet (avsnitt 1.3 i «standarddisposisjonen»)