Om å skrive masteroppgave i forvaltningsinformatikk Dag Wiese Schartum, AFIN

Om å velge emne og lage idéskisse Valg av emne Egne interesser Yrkesrettethet Forhåndskunnskaper Samfunnsmessig betydning Setter forvaltningsinformatikken grenser for emnevalg? Idéskisse Er én av flere mulige måter å undersøke et emne på. Skriv skissen i saksprosa. Legg vekt på å resonnement (snarere enn på struktur). Formulere gjerne ut i fra foreløpige antakelser (som senere må bekreftes/avkreftes). Skriv uten forbehold om at faktiske og teoretiske antakelser mv holder mål.

Litt om å disponere Disposisjonen må (deretter) ha en klar "retning" (streng relevansvurdering ift problemstillingen). "Standardelementer" Problemstilling Forskningsstatus Metode Faktisk beskrivelse Teoriredegjørelse Teorianvendelse Anbefalinger/(retts)politiske synspunkter Standardelementene (ovenfor) kan kombineres på mange måter. Utfordringen er å skape "dynamikk"

Nærmere om problemstilling Problemstillingen blir delvis til under veis og kan ofte sluttføres til sist. Problemstillingen kan formuleres i to omganger og på ulike nivå. En viktig del av problemstillingen er problemoversikten. En annen viktig del av problemstillingen er problemavgrensingen.

Nærmere om metode Et standardelement. Generelle metodespørsmål tidlig i oppgaven. Spesielle metodespørsmål på det aktuelle stedet i oppgaven. Gå ut i fra at du må ta opp metodespørsmålene vedrørende alle faglige aspekter. Ha høy metodisk bevissthet, notere etterhvert, skriv ut når det er modnet eller når det er nødvendig for å skape klarhet (f.eks. skrive om intervjuer før du intervjuer). Ofte nødvendig å kommentere eventuelle avvik fra standard metode og begrunne hvorfor dette avviket er hensiktsmessig og forsvarlig. Spesielt om metodiske krav til dokumentstudier. Spesielt om strukturerte intervjuer. Eksplisitt presentasjon av forvaltningsinformatikk er ikke obligatorisk! (men det kan være et godt poeng, og egenreklame er ikke dumt)

Nærmere om faktisk beskrivelse Teknologi med "omgivelser" må alltid beskrives i oppgaver som ikke er rent teoretisk anlagt. Sammenhenger mellom IKT og organisasjon vil ofte være framtredende i forvaltningsinformatikkoppgaver. Beskrivelse av politiske og rettslige forhold vil ofte være med i en forvaltningsinformatikkoppgave. Faktiske beskrivelser må stå i forhold til problemstillingen – de må være nyttige for det du skal drøfte. Faktiske beskrivelser vil ofte ha begrenset holdbarhet: Velg stabile områder hvis du kan og/eller redegjør klart for kravene til oppdaterte beskrivelser (og begrunn). Figurer er nesten alltid nødvendige som supplement til tekstlige beskrivelser.

Nærmere om teoriredegjørelse og -anvendelse Velg teori i forhold til problemstillingen. Noe av utfordringen er å kombinere teori, gjerne fra ulike fagfelt. Vær analytisk og kritisk – teorier har ofte morsomme svakheter. Selvstendig og kritisk forhold til teori belønnes godt (men ikke vær kranglete). Redegjørelse for og bruk/drøftelse av teori kan kombineres på mange ulike måter. De friskeste prøver eksplisitt å tilføre eksisterende teori noe selv.

Nærmere om anbefalinger/(retts)politiske synspunkter Oppgaven kan godt være (bør også være!) praktisk rettet. Løsningsforslag kan gjelde alle elementer (teknologi, politikk, jus, organisering m.v.) Du kan til og med lage en prototyp e.l., jf Herbjørns "Hypertoddy".

Veiledere og andre støttepersoner Hovedveileder Biveileder Veiledere skal brukes! Veiledere legger føringer, men det er du som treffer valgene (og må stå inne for dem) Omfag og hyppighet av veiledningen Kontaktpersoner og intervjuobjekter "Alminnelige lesere"

Litt om selve skriveprosessen (I) Skriv så meget som mulig inn i manus, så tidlig som mulig (men skriv det inn i disposisjonen). Skriv ferdig en del i første versjon før du begynner på en ny del – ikke gjør litt her og litt der (uten at det er i henhold til en gjennomtenkt plan). Ikke les alt for meget litteratur før du skriver noe selv(!) Det er din kreativitet som skal fram. Vær flink til å lese litteratur når du har skrevet en del selv – og vær forberedt på å endre. Vær nøye på å innarbeide litteratur m.v. etter hvert. Henvis på samvittighetsfulle måter. "Finn tonen", men unngå å være for formell (unngå passiv og upersonlige vendinger – det er deg som skriver og det skal synes)

Litt om selve skriveprosessen (II) Skriv heller korte enn lange setninger (tenk nynorsk!) Ikke bruk henvisningsord mellom kapitler/avsnitt. "Ta leseren i hånden" – da oppdager du svakheter i disposisjonen lettere. Hold deg til saken, jf. overskriften. Ikke splitt opp teksten med mange overskrifter (men ha gjerne en skjult disposisjon som styrer innholdet av brødteksten). Tekst i petit er sjelden nødvendig å bruke. Ikke bruk begreper du ikke fullt ut forstår. Vær konsekvent i begrepsbruken, vær forsiktig med ordvariasjon ut i fra stilistiske hensyn. Egne avsnitt med begrepsdefinisjoner ser sjelden nødvendig. Før fullstendige litteratur- og kildefortegnelser etter hvert.