Om å skrive fagartikkel innen forvaltningsinformatikk (FINF4031)

Presentasjon om: "Om å skrive fagartikkel innen forvaltningsinformatikk (FINF4031)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Om å skrive fagartikkel innen forvaltningsinformatikk (FINF4031)
Dag Wiese Schartum

2 Ansvarsfraskrivelse 
Det er vanskelig og litt farlig å teoretisere for mye rundt det å skrive fagartikkel Det følgende er på ingen måte noen oppskrift, bare noen «kokketriks» og formidling av grunnleggende innsikter En mulig og forsvarlig bruk er at to og to studenter: først leser hver for seg og gjør seg opp en mening om innholdet; diskuterer seg imellom; og så glemmer hele greia Senere i arbeidet med fagartikkelen kan det være aktuelt å ta disse rådene frem igjen for å i) løse eventuelle problemer eller ii) sjekke om det står noe nyttig som du har oversett I tillegg til tipsene nedenfor bør dere lese artikkelen min «Om å skrive forvaltningsinformatikk». En del av innholdet der er krav, dvs. ting dere skal ha gode begrunnelser for å fravike. Merk imidlertid at artikkelen mest er skrevet med tanke på å gi retningslinjer for å skrive masteroppgaver.

3 Komme i gang Fagartikkel; selvstendig skrevet tekst om et aktuelt emne eller problemstilling innen faget forvaltningsinformatikk Husker du en eller to gode artikler fra pensum? Les dem for å finne kartlegge «anatomien» og gjør det opp en mening om hva som gjør dem gode Emne/problemstilling Begynn med å bestem deg for et emneområde Bestem deg for hvilke problemstillinger innen emneområdet som du ønsker at artikkelen skal belyse Problemstillingene blir ikke (nødvendigvis) dine forskningsproblemstillinger, men problemstillinger du ønsker å få belyst ved hjelp av eksisterende forskningslitteratur og andre kilder Svarene på problemstillingene i artikkelen skal hjelpe deg å formulere og undersøke egne forskingsproblemstillinger i masteroppgaven Lag deg én, toppen to, relativt enkle problemstillinger Du trenger ikke gjøre det komplisert for at det skal bli bra Mange problemstillinger «hever» omtrent som en bolledeig  Ikke vær så opptatt av å avgrense problemstillingen negativt (det du ikke vil skrive om): Konsentrer deg om fortelle hva du skal skrive om!

4 Struktur mv. Det blir sjeldent vellykket dersom du følger foreliggende dokumentstrukturer, paragrafer, skriver først alt om én forfatter og deretter alt om en annen forfatter osv: Prøv i stedet å integrere og sette sammen stoff fra ulike kilder slik at de «reagerer med hverandre»! Blir sjelden bra nok med redegjørelser: Som oftest er det best å lage et opplegg som inneholder en del diskusjon Generelt er ulike tilnærminger, faglig uenigheter og endringsprosesser mv. elementer som lett genererer diskusjoner, f.eks.: Forfatter A diskutert i lys av forfatterne B og C Politisk målsetting P diskutert i lys av forfatter A og B

5 Typiske innholdselementer
Perspektiv (forvaltningsinformatikk, teknologisk, rettslig) (brukerperspektiv, demokratiperspektiv, rettssikkerhet [osv.] Premisser (forutsetninger du bygger på – må være holdbare!) Beskrivelser (av relevante faktiske forhold, standpunkter, normer, teknologi mv.) Resonnementer (der de øvrige elementene inngår) Diskusjoner (der to eller flere elementer settes opp mot hverandre) Merk: Det er ikke slik at elementene kommer etter hverandre; de kan like gjerne «kittes inn i hverandre»

6 Litt mer om beskrivelser
Bare ta med deg slike beskrivelser som er direkte relevante: Ikke noe «utenomsnakk» takk! Noen ganger kan det være grunn til å passe på at beskrivelsene er «symmetriske»: Hvis du skal beskrive ett element (f.eks. en type teknologi), bør du passe på at det ikke er umotiverte forskjeller i beskrivelsene Bruk av en figur eller to er ofte vellykket; helst dine egne, eller andres figurer som du har modifisert Figurer må alltid først introduseres (forklare hva den skal vise mv.) Så kommer selve figuren. Den har enkeltelementer som står i en viss relasjon til hverandre Etter figuren bør du kommentere hvert element og hver relasjon

7 Litt mer om resonnementer
Grunnkravet er at resonnementer skal være logisk konsistente Prøv å få til en tydelig og enkel logisk struktur: Dobbelt nektelse er f.eks. «forbudt» Rekkefølgen på argumentene er ofte avgjørende Noen ganger følger det en tidslinje Andre ganger kan det være aktuelt å gå fra det generelle til det spesielle Resonnementene må også være etterprøvbare; dvs. det må være tydelig hva du bygger på (premisser, argumenter mv.) Prøv å unngå å lage for kompliserte resonnementer: Del heller opp i flere deler En mulig teknikk hvis resonnementet er komplekst, er å først skrive dem som «pseudokode» (altså skrelle bort mindre vesentlige ord, og sette opp i en klar logisk struktur) Merk at resonnementer og logikk bør være holdbar på flere nivåer: Nummererte avsnitt Tekstavsnitt På setningsnivå Dersom noe i teksten din «ikke stemmer», men du vet ikke hva det er, kan det være nyttig å skrive ett eller flere stikkord som margtekst. Det gir konsentrert oversikt over innholdet i hvert avsnitt Typisk vil en da bli klar over at rekkefølgen er gal, at du har gjentatt deg selv mv.

8 Litt mer om diskusjoner
Diskusjoner må være basert på anførte argumenter Vær redelig og balansert når du angir andres argumentasjon Du skal ikke svekke andres argumenter ved å «misforstå» e.l., men gjengi dem ut i fra god vilje For å kunne holde ulike argumenter opp mot hverandre, kan det være grunn til å «normalisere» dem; dvs. bringe dem over i en enhetlig form som tillater sammenligning (det kan være en bakenforliggende analyse) Når argumenter holdes opp mot hverandre, må det skje på balansert måte Det er med andre ord bare argumentasjonskraften som skal avgjøre konklusjonene Du skal delta i diskusjonen ved å gjøre rede for din egen begrunnede mening om det som blir diskutert Du kan også tilføye dine egne, nye argumenter Du kan også gi forslag til løsninger på mer praktiske spørsmål/problemer

9 Litt om språk Prøv å skrive korte og oversiktlige setninger. Prøv gjerne å begrense deg til ett tema i hver setning Vær forsiktig med å bruke upresise henvisninger som f.eks. «det», «dette», «denne», «disse», «slike» og lignende. Bruker du slike ord, må det være 100% klart hva du viser til Bruk bare begreper du forstår 100% og slå gjerne opp i Ikke jål deg til med «fine» ord og vendinger, skrive vanlig (gjerne til mamma og pappa) Unngå overflødige (muntlige) fyllord («faktisk», «egentlig», «liksom», «på en måte», «når det er sagt», «så» mv.) Men merk at flere slike ord kan brukes på meningsfull måte Ikke bruk passiv form av verbet dersom du vet hvem som er det handlende subjektet i setningen (Skriv for eksempel: «I det følgende skal jeg undersøke» IKKE «i det følgende skal det undersøkes»)