Sitering, referering og plagiering

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
15 Notater og markeringer i teksten
Advertisements

Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
Rett på sak.
Webmarkedsføring som virker FRIundersøkelsen 2010.
Riktig bruk av kilder i skolearbeidet
Plagiering plagiat (fra fr., av senlat. 'røve mennesker') utilbørlig utnyttelse av en annens åndsprodukt, idet man utgir dennes ideer som sine egne, eller.
Anette Kure Bibliotekar  Det dere gjør her ved Høgskolen er en forberedelse til og en øvelse i forskningsarbeid.  All forskning og alt akademisk.
12 Reflekterende lesing.
Problemstilling Frode Svartdal UtTø H-2007.
Panorama Vg2 Basis Lesing Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne - vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner.
Hvordan føre kilder?. Hvorfor oppgi kilder? Du skal:  anerkjenne andre forfatteres arbeid.  vise at du har satt deg inn i emnet.  vise at du behersker.
Kidsmonitor tutorials for mobil. Innhold S. 3 Endre tidspunkt for hjemsending S. 10 Endre fast tidspunkt for hjemsending S. 17 Sende melding S. 20 Sjekke.
Observasjonstema: Glede av hverandre. Denne gangen har vi valgt å lage en power point presentasjon, vi håper dette gir dere enda bedre mulighet til å se.
Å skrive sin mening Fempunktsmetoden.
Retorikk og skriving. Begrepskart litteratur skjønnlitteratur epikklyrikkdrama sakprosa.
Arbeid med sakprosatekster Å skrive om en sak. Sakprosa Alle tekster som ikke er fri fantasi. Dreier seg om en sak eller et tema. Er basert på fakta.
PEDAGOGISK DOKUMENTASJON Undervisning F1B Liv Torunn Eik.
LÆRINGSSTRATEGIER Holte skole, 9. trinn 2016/17.
Lesing og minoritetselever LUT 2, 8. sept 2009 Marit S. Solem.
Saktekster Skriving i norskfaget. Kompetansemål fra læreplanen skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder gjenkjenne.
| Å argumentere å skrive argumenterende tekst. Å komme i gang Bestem tema Finn informasjon om saken. Se en film, let på Internett, les i aviser, fagbøker.
| Å argumentere kildekritikk og nettvett. Bruk av kilder i skriftlig arbeid.
Kilde-/litteraturliste
Leseprosjekt VG1.
Tittel på prosjektet Evt. undertittel/problemstilling
Skrivekurs Innhold: Analyse av oppgavetekst Begrepsavklaring
Hvordan knytte refleksjon til faglitteratur?
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Prosjekttittel Ditt navn | Lærerens navn | Skolen din
Digital startpakke kurs 3
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Tittel på prosjektet Evt. undertittel/problemstilling
VELKOMMEN TIL HØSTENS FORELDREMØTE I 2C
Hvordan knytte refleksjon til faglitteratur?
Statistikk 2 Sentral- og spredningsmål
Hvordan forberede meg til tentamen?
Kilder og kildebruk.
Å lese og lære Læreplanen sier at faget skal stimulere elevene til å
Fagartikkel Hvordan arbeide med et kapittel i Fabel. Anne-Grete Fostås
Studieverkstedet v/ Grethe Moen Johansen
Teksttype «I den reviderte læreplanen i engelsk finnes ikke lenger begrepet sjanger. I stedet brukes det videre begrepet «type tekst». […] Til eksamen.
Å skrive akademisk Formelle krav og sjangerkonvensjoner
Leseopplæring 1. trinn FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET LESEOPPLÆRINGEN LOKALT: INNFØRING AV BOKSTAVER REKKEFØLGE PROGRESJON LESING.
Leseutvikling og læringsstrategier
Samtaletrekk B – Samarbeid
Den matematiske samtalen
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Samtaletrekk B – Samarbeid
Bevis i matematikk- undervisningen
EN KORT PRESENTASJON AV PROSJEKTET
Horisontkunnskap B – Samarbeid
Kjennetegn på problemløsing B – Samarbeid
Kvikkbilde 2 Distributiv egenskap A – Forarbeid
Lytteforståelse Rammeverket
NorskPluss Alfa Læremiddel for unge og voksne innvandrere med lite eller ingen skolegang som trenger grunnleggende lese- og skriveopplæring på norsk Hovedkomponenten.
Serious Privacy Game Workshop
Fysisk og psykisk helse
Gjør greie for nasjonalromantiske trekk
Forfattere (liten skrift) Introduksjon
Aktiv lytting gjennom fem steg.
Gjøre greie for hovedsyn og argumentasjon
Oppgavestreng 4 · 256 A – Forarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Horisontkunnskap B – Samarbeid
Basis Lesing Panorama Vg1 Læreplanmål:
Kapittel 5 Argumentasjon
Inkluderende bruk av digitale hjelpemidler.
Utskrift av presentasjonen:

Sitering, referering og plagiering Opphavsrett 10. trinn Produsere og bearbeide

Sitering, referering og plagiering Basert på “Developing good academic practices” (The Open University) Sitering, referering og plagiering

God akademisk praksis Alle som leser det du skriver skal lett forstå hva som er dine tanker og ideer – og hva som er andres

God akademisk praksis

Din forståelse – dine akademiske ferdigheter Du skal kunne vise hva og hvor mye du har lært i faget …og hvordan du klarer å bruke det du har lært

Plagiering …eller det kan bety at du ikke er flink til å sitere og referere Kan bety at du bevisst jukser gjennom å bruke det andre har skrevet

Å skrive med egne ord

Skrive med egne ord Omskriving av hva andre har skrevet, f.eks. argumentasjon – hvor du bruker egne ord, egen setningsbygging og hvor du tolker innholdet på din måte.

Å skrive med egne ord 3. Gi deg mulighet til å skape mening i det du leser 1. Vise hva du forstår 2. Vise hvilke ferdigheter du har

Hvorfor er det viktig? 3. Du kan måle din egen progresjon – hvor mye du har utviklet deg sammenlignet med tidligere. 1. Mulig å sette karakterer på arbeidet du har levert hvis det virkelig viser hva du kan og hva du har lært – og du kan få gode tilbakemeldinger som gjør at du kan utvikle deg videre 2. Hvordan vil du føle deg hvis andre får bedre karakterer fordi de har jukset?

Andre fordeler 4. Lettere å bruke det du har lært både i faget og i arbeidslivet 3. Lettere å forberede seg til prøver og eksamener 2. Lager fagstoffet til “ditt eget” slik at det blir lettere å huske 1. Utvikle trygghet i å bruke ideer og eksempler

Plagiering

Plagiering Når man bruker andres arbeid og utgir det for å være sitt eget for på den måten få en fordel. Det reflekterer derfor ikke ens egen forståelse og/eller refleksjoner.

Plagiering 4. Kopierer tekst fra Internett 3. Omformulerer en setning eller et avsnitt, men slik at det er veldig likt 2. Kopierer direkte ord for ord 1. Bruker setninger og avsnitt som du har funnet

Plagiering 8. Kopierer sitater fra tekster, videoer eller undervisning – selv om du henter dem fra dine egne notater 7. Kopierer notatene til en medelev 6. Kopierer digram, bilder, tegninger uten å fortelle hvem kilden er 5. Låner statistikk eller fakta en annen person eller kilde har samlet

Plagieringseksempler 5. Forstår ikke hva man skal gjøre og kopierer derfor tekststykker fra pensum, selv om man endrer noen ord og rekkefølger (plagiering) Plagieringseksempler 4. Finner riktig svar på et nettside og kopierer dette (bevisst plagiering) 3. Får venner eller familiemedlemmer til å svare fordi de har ekspertisen (bevisst juks og en form for plagiering) 2. Føler seg ikke trygg på at man skriver godt nok og kopierer andre (plagiering) 1. Ikke nok tid til å besvare oppgaven og “låner” fra andre (plagiering)

Samarbeid eller sammensvergelse?

Samarbeid (og ikke sammensvergelse) 3. Svar på oppgaven skal besvares av hver enkelt elev selv om man hjelper hverandre med å forstå hva det handler om og hva som må gjøres * Når man ikke tenker på gruppeoppgaver/gruppearbeid 1. Handler om å hjelpe hverandre med å forstå konsept – ikke at en elev gir andre et ferdig svar 2. Handler om å hjelpe hverandre med å finne strategier for å løse et bestemt problem – men ikke at en elev skal gi bort hele metoden eller svaret til andre

I disse eksemplene er sluttproduktet ikke et resultat av den enkeltes arbeid – det inneholder bidrag fra andre og representerer derfor en gruppe Sammensvergelse 4. Deler svaret med andre for å få innspill på hva som må være med i den endelige besvarelsen 3. Arbeider så tett sammen at besvarelsene er svært like (innhold, struktur og stil) 2. Diskuterer hvordan man skal løse oppgaven på en slik måte at svaret er opplagt 1. Forteller til eller spør andre om hva som er riktig svar eller metode

Allmenn kunnskap og kilder

Du trenger ikke oppgi kilder dersom det handler om ting som er allment kjent

Eksempler på allmenn kunnskap 4. Summen av vinklene i en trekant er 180 grader 3. Norges befolkning er på ca fem millioner mennesker 1. Hovedstaden i Norge er Oslo 2. Maleriet “Mona Lisa” er malt av Leonardo Da Vinci

Allmenn kunnskap Er kjent av de fleste Er lett å slå opp Er du i tvil om at noe er allmenn kunnskap; sett inn referanse

Allmenn kunnskap Definisjoner på begrep kan ha mange ulike betydninger – så her må du kanskje gjøre rede for hva slags definisjon du vil bruke og hvem som har kommet med den (f.eks. hva mener du med begrepet “overvekt”)

Sitering og referering

Steal with pride Hvis du bruker andres arbeid for å konstruere dine svar uten å referere til dem – da utgir du andres arbeid som ditt eget og gjør deg skyldig i plagiering

Referering er en detaljert beskrivelse av kilden du har brukt Sitering, referering og kildeliste Kildeliste er en oversikt over alt d har brukt av materiell når du skrev oppgaven Sitering er en indikator på at du bruker en annens arbeid f.eks. gjennom å bruke en fotnote eller sette forfatter i parantes i utsagnet (forfatterens navn) Referering er en detaljert beskrivelse av kilden du har brukt

Hvorfor skal vi sitere? Andre kan finne igjen det du har brukt av kilder, noe som gir dem mulighet til å sjekke validitet og autensitet på ditt arbeid Du viser at du har lest ulikt stoff i faget og argumentene dine vil derfor bli styrket som følge av dette

Direkte sitater Dersom du vil utelate deler av et lengre sitat kan du markere med […] for å vise hvor du har tatt bort noe i sitatet. Dersom sitatet er en setning kan du bruke den direkte i teksten gjennom å sette anførselstegn på begge sider av setningen (eks. Under 2. verdenskrig uttalte Churchill at «Storbritannia ……», noe som viser at Churchill mente……) Skal du bruke flere setninger eller et avsnitt er det vanlig å vise dette som et eget avsnitt, gjerne innrykket i forhold til resten av teksten – og velg om du vil bruke anførselstegn eller ikke. Det viktige er at det er tydelig at dette er et sitat og ikke noe som du har skrevet.

Sitere og referere Du må i kildelista vise til forfatter, årstall, publikasjon (bok, blad, Internett, samtale, TV-program osv) og hvem som er utgiver (evt hvilken utgivelse av bok/blad). Dersom du viser til noen andres arbeid uten at det er direkte sitat setter du forfatterens navn og årstallet dette er i fra i teksten (eks. Forsker NN (2012) hevder at… - eller Det hevdes at …..(NN, 2012). Du kan også bruke fotnote hvor du setter inn et unikt tall I teksten, enten som fotnote1 eller i parentes (1) – og hvor du nederst på siden skriver forfatter og årstall som du henviser til med dette unike tallet (eks. Forsker NN (årstall) evt bok og side)

Digitale kilder Finner du f.eks. noe på Internett må du oppgi nettadressen og dato for når du så eller lastet ned informasjonen (eks. [nedlastet 20.10.2013]). Dette er fordi digitale kilder lett kan bli endret.

Det viktigste er at det er tydelig hva som er ditt og hva som er andres arbeid – og at man kan finne tilbake til kildene du har brukt