Nasjoners velstand (og fattigdom) Makroøkonomi for økonomer BI Trondheim Johannes Mauritzen K3 Steigum Vedvarende, kontinuerlig økonomisk vekst er egentlig noe som har skjedd forholdsvis nylig. I de mange 1000 år av menneskelighetens historie, er det bare de siste par hundre år der vi har sett kontinuerlig økonomisk vekst for en stor andel av verdens befolkning. Du trenger ikke å gå lenge tilbake før, selv i Norge, livet var ofte tøft, brutalt og kort (som philosophen Thomas Hobbes sa). I mange land i dag, så er livet fortsatt tøft, brutalt og kort. Kapittel 3 i Steigum gir en historisk oversikt over økonomisk vekst og diskuterer noen av årsakene til at vi har opplevd økonomisk vekst. Kanskje like viktig, diskuteres det hvorfor noen land ikke har opplevd økonomisk vekst i like stor grad. Kapittelen er forholdsvis lett-lest og ikke-teknisk. Jeg skal gi en kort oppsummering av noen viktige poenger i et par videor, men jeg kommer ellers ikke til å dekke materialene i kapittelen.

Den første industrielle revolusjonen 1760 – 1830, Storbrittania Nye oppfinnelser økte produktivitet i jordbruk, som for eksempel jernploven Nye industustrier Tekstilindustrier Jernproduksjon Fabrikker, med dampdrevne maskiner (kull som drivstoff) Tog og jernbane. Begynnelsen på den moderne perioden av kontinuerlig økonomisk vekst, der vi begynte å se økt materiell velstand for en betydelig andel av befolkningen var den første industrielle revolusjonen. Dette tok sted fra ca. 1760 – 1830 og hadde sin opprinnelse i storbrittania. Den industrielle revolusjonen var hovedsakelig drevet av nye oppfinnelser, det vil si teknologisk utvikling. Jordbruk ble mer produktiv og det var mindre behov for arbeidskraft ut i åkerene Arbeidskraften kunne da flytte til byene der mange begynte å jobbe i helt nye industrier som -tekstilindustrien, der man lagde klær og laken av bomull -jernproduksjon som ble brukt til å bygge ut jernbanen og nye maskiner som jernploven -og generelt fabrikker med dampdrevne maskiner som brukte kull som drivstoff.

Den første industrielle revolusjonen Førte til vedvarende vekst i BNP-volum Men også økte ulikheter Levetiden for arbeiderklassen gikk egentlig ned Urbanisering + dårlig sanitære forhold i byene. Hard, vanskelig arbeid i fabrikkene. Oppfinnelsene og investeringene i real-kapital som maskiner, fabrikker og bygg i den første industrielle revolusjonen førte til at vær arbeider kunne produserer mer hvert år. Det vil si at produksjonskapasiteten av økonomien økte hvert år og dette førte til vedvarende økonomisk vekst. Men den industrielle revolusjonen førte også til store ulikheter. Eierne av kapitalen fikk mer av avkastningen enn arbeiderklassen fikk. Faktisk, på noen måter gikk levestandarden av arbeiderklassen ned i denne perioden. levetiden for arbeiderklassen gikk ned på grunn av de dårlige sanitære forholdene i byene. Arbeidet i fabrikkene var også hard og slitsom, og det var mange som ble skadet eller døde mens de jobbet.

Den andre industrielle revolusjonen 1880 – 1920, Ledet av USA og Tyskland Nye teknologier: Elektrisitet, elektriske lys og elektriske motorer (i industri blandt annet) Bensinmotorer (de første bilene) Telegraf og telefon. Den andre industrielle revolusjonen er vanligvis definert som perioden 1880-1920, og var ledet hovedsakelig av USA og Tyskland. Denne revolusjonen var også drevet av nye teknologier. En av de viktigste var elektrisitet som førte til elektriske lys og elektriske motorer som erstattet damp-drevne maskiner i mange industri. Jernbanen vokste kraftig i denne perioden, men bensinmotoren ble også utviklet og etablerte en helt ny form av transport. I denne perioden kunne man også begynne å kommunisere over lange distanser på kort tid og uten store kostnader takke være telegraf og telefon. Det er også verdt å nevne at det var i denne perioden mange begynte å få innlagt vann i husene og at byene begynte å bygge ut ordntlig kloakk system. Dette førte til høyere levestandard, færre sykdom og lengre liv.