Kapittel 14. Det moderne Norge blir til

Presentasjon om: "Kapittel 14. Det moderne Norge blir til"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 14. Det moderne Norge blir til
BOKMÅL Kapittel 14. Det moderne Norge blir til Elevene skal kunne – gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet Påbygging

2 Kjennetegn ved perioden
– Kraftig befolkningsvekst etter 1750. – Samfunnet kom i bevegelse. – Mange unge mennesker som trengte mat og arbeid. – Industrivirksomhet i byene. – Utvandring til Nord-Amerika. – Modernisering av samfunnet. Påbygging

3 Befolkningsutviklingen
– Svært rask befolkningsvekst i Norge 1750–1850. – Høye fødselstall, men også høy barnedødelighet. – Gjennomsnittlig levealder på 35 år. – Flere av barna overlevde på 1800–tallet enn tidligere. – Mer effektiv kamp mot sykdommer som kolera, lepra og tuberkulose førte til bedre folkehelse. – Etter hvert sank tallet på barn per familie. Påbygging

4 På flyttefot – Vanskelige tider i 1840– og 1860–årene.
– Stadig flere ble jordløse husmenn og tjenestefolk. – En løsning var å flytte til byene. Påbygging

5 Nye levebrød i industrien
– Utbygging av infrastruktur: Gater, vannanlegg, kloakk. – Behov for skoler, sykehus og fattighjem. – Markert klasseskille i byene. – Fattig og rik bodde i ulike bydeler. Påbygging

6 Utvandring til Nord-Amerika
– Kanskje så mye som 1 million nordmenn utvandret til Nord- Amerika. – Til tross for masseutvandringen fortsatte folketallet å øke. – Bare Irland hadde høyere prosentvis utvandring enn Norge.  – Ikke de fattigste som dro, men folk som ønsket et bedre liv. Påbygging

7 Det store hamskiftet – Teigblanding, det vil si at jordstykkene var delt mellom ulike brukere, var et hinder for moderniseringen. – Stortinget vedtok i 1857 lov om utskifting av jorda. – Større råderett over egen jord. – Import av billig korn fra utlandet. Bøndene begynte å produsere for et marked. – Spesialisering på husdyrhold. – Nye korntyper og husdyrraser. – Mekanisering og bedre dyrkingsmetoder. Påbygging

8 Næringsutvikling – Flere fant arbeid utenfor jordbruket.
– Tradisjonelle næringer dominerte. – Industrivekst, særlig etter 1890. – Økonomisk liberalisme. – Frihandel medførte økt vekst. – Avskaffelse av reguleringer. – Norge ble en del av verdensmarkedet. Påbygging

9 Industrialisering 1850–1875 – Vannkraft viktigere enn dampkraft.
– Akerselva i Kristiania. – Import av teknologi fra England. – Ny form for disiplin. – Produksjon for hjemmemarkedet. – Sagbruk, mekaniske verksteder, møller, spinnerier, teglverk. Påbygging

10 Industrialiseringens andre fase
– Utviklingen skjøt fart på slutten av 1800-tallet, særlig etter 1905. – Ny vannkraftteknologi. – Smelteverk (Rjukan, Odda). – Eksportrettet industri. – Frykt for utenlandsk kontroll over vannkraft. – Konsesjonslover. – Industriarbeiderne begynte å organisere seg. Påbygging