DAGSKURS DEL 9 VED PSYKOLOGSPESIALIST JOACHIM HAARKLOU 2013 NETTVERKSTILKNYTNINGSTERAPI I SKOLEN TERAPEUTISK UNDERVISNING AV ELEVER MED TILKNYTNINGSFORSTYRRELSE DAGSKURS DEL 9 VED PSYKOLOGSPESIALIST JOACHIM HAARKLOU 2013

Mål med kurs del 9 i 2013 Undervise i utviklingspsykologisk teori, dvs. den normalutviklingen som det tilknytningsskadede barnet ikke har fått Poengtere betydningen av tilknytning Øke kompetansen om reaktiv og udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse Forstå behandling: tilknytningsterapi Gi en forståelse av hvordan å undervise den tilknytningsskadete eleven Kunne praktisere terapeutisk undervisning

To forskjellige faglige tenkninger Tilknytningsteori Utviklingspsykologisk teori Eksistensialisme Fokus på person: Du er god Ubetingethet Atferdsteori Fokus på handling: Du gjør det riktig Betingethet

To forskjellige faglige behandlingstenkninger Tilknytningsterapi Kjærlighet Ubetinget kjærlighet Nærhet: ”kom til meg” Time-in Å gi så barnet får Atferdsterapi Oppdragelse Belønning betinget til atferd Avstand, å bli sendt vekk Time-out Fratakelse av goder Ignorering Tenkestol

Kom til meg når livet blir vanskelig

Det som virkelig er verdt å bli gjort, er også verdt å bli gjort uten belønning

Et paradigmeskifte, en annen måte å tenke på Fra atferdsregulering til trygg tilknytning Fra oppdragelse til kjærlighet Fra time-out til time-in Fra utkastelse til innkastelse Fra ”gå vekk!” til ”kom til meg” Fra ”gå fra” til ”gå til” Fra fokus på handling til fokus på person Fra å tukte til å elske

Et paradigmeskifte, en annen måte å tenke på Fra å miste, til å få Fra ignorering til å bli hørt og sett Fra ”å snakke til”, til ”å snakke med” Fra konstatering til hypotesetesting Fra ”sånn er det” til ”kan det tenkes at…” Fra det materialistiske til det mellommenneskelige Fra å skade andre til å dele sin smerte

Et paradigmeskifte, en annen måte å tenke på Fra ”du er flink” til ”du er god” Fra straff til forståelse Fra avstand til nærhet Fra adrenalin til oxytocin Fra betinget kjærlighet til ubetinget kjærlighet

Min erfaring med adoptiv- og fosterbarn med RTF og UTF Jeg har ikke forsket på tilknytnings-forstyrrede barn eller skrevet bøker om dem Jeg har møtt over 700 familier med barn og ungdom med tilknytningsvansker Jeg er dermed kliniker og praktiker Jeg har skrevet noen artikler:

Mine artikler: Til del 1: Emma tvert imot eller noe mer: Om barn og ungdom med reaktiv tilknytningsforstyrrelse. 1997/2010 Til del 2: Sjarmtroll og partyløve. Om barn og ungdom med udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse. 2012. Under offentliggjøring. Til del 2: Emma tvert imot eller noe mer 10 år senere; Hun trenger TIFA, de tilknytningsfremmende aktiviteter. 2007/2010. Til del 2: Skjønn meg, ikke oppdra meg. 2011. Til del 5: Hvorfor den nyadopterte ikke skal gå i barnehage. Adopsjonsforum 1.2011 Til del 5: Terapeutisk undervisning av elever med tilknytningsforstyrrelse. 2012. Under utgivelse. Til del 5: Meningskartet. 1995 Til del 6: Når adoptiv- eller fosterbarnet avviser meg og er sint og sur på meg, hva gjør jeg da? Om overføring /motoverføring. 2006

Kurstilbud i 2013 Del 1 normalutvikling, og skjevutvikling ved tilknytningsforstyrrelse Del 2 JHs tilknytningsfremmende aktiviteter Del 3 tilknytningstrening og Del 4 tilknytningstiltak i familien Del 5 nettverkstilknytningsterapi Del 6 tilknytningstrening for foreldre Del 7 betydningen av tilknytning Del 9 Terapeutisk undervisning av elever med tilknytningsforstyrrelse

Program for dagen: 6 skoletimer 1. time kl. 09:00 til 10:00 Utviklingspsykologisk teori (fra del 1) 2. time kl. 10:15 til 11:00 Betydningen av tilknytning (fra del 1) 3. time kl. 11:15 til 12:00 Tilknytningsforstyrrelse (fra del 1) 4. time kl. 13:00 til 14:00 Behandling av tilknytningsforstyrrelse (fra del 2) 5. time kl. 14:15 til 15:00 Undervisning av elever med tilknytningsforstyrrelse (5) 6. time kl. 15:15 til 16:00 Undervisning av elever med tilknytningsforstyrrelse (5)

På min nettside www.haarklou.no finner du Du kan få kjøpt hefte med kopi av overhead fra kurs del 9 for kr. 70.- der det meste av det som presenteres i dag er kopiert opp til deg. På min nettside www.haarklou.no finner du Artikkelen ”Emma tvert imot eller noe mer” om adoptiv- og fosterbarn med reaktiv tilknytningsforstyrrelse (1997) Artikkelen ”Emma tvert imot eller noe mer 10 år senere, hun trenger TIFA, de tilknytnings-fremmende aktiviteter” om behandling av tilknytningsforstyrrelse (2007) Kartleggingsskjema og litteraturliste Kursbevis får du etter lunsj

Salg av kurshefter Har du ikke anledning til å gå på kursene del 1 til 6, kan du få kjøpt hefte med kopi av overhead fra disse kursdager hos meg Husk at dagens kurs del 9 er satt sammen av del 1 (3 timer), 2 (1 time) og 5 (2 timer) Kurs del 3 og 4 berøres ikke i dag Dermed er bare hefte del 3 og 4 helt forskjellig fra dagens kurs 9

Til salgs i pausen: Robert Munsch:Elsker deg for alltid! Jeg er glad i deg for alltid og vil alltid like deg Så lenge jeg lever, vil jeg alltid elske deg Boken om ubetinget kjærlighet Pliktgaven til adoptivbarnet Go`boken 2000 Pris kr. 170.- Fås kjøpt i pausen hos Joachim Haarklou

Mor Når jeg presenterer utviklingspsykologisk teori, kommer jeg til å snakke om mor Hvorfor det? Fordi mor er best for små barn – i utgangspunktet

Betydningen av mor Det er bare mor som kan føde og amme Biohistorisk sett er det mors oppgave å gi barnet nærhet og fars oppgave å skaffe mat og gi beskyttelse til familien Barnet trenger fokusert tilknytning til en hovedomsorgsperson Mor produserer mer oxytocin Mor er dermed prototypen av omsorgsperson

Betydningen av mor Derfor er mor viktigst for barnet Og: etter at barnet er født og ammet, kan andre være like gode omsorgspersoner: Far Adoptivforeldre Fosterforeldre Besteforeldre Tanter og onkler Og andre

Utviklingspsykologisk teori: Læring fra fødsel av

Opplevelser stimulerer hjernen og fører til læring 100 milliarder nerveceller er klare for aktivering i barnets hjerne Endring av nerveforbindelser = læring Erfaringer påvirker type nerveforbindelser Impulser løper over nerveceller og synapser og etterlater seg sporer Disse blir etter hvert sterkere og til hukommelsessporer = læring

Opplevelser stimulerer hjernen og fører til læring Synapser som ikke brukes blir senere aktivt bygd ned igjen Impulser kommer senere ikke primært fra utsiden, men fra innsiden Det er like etter fødselen hjernens områder som opplever toner, lyder, struktur og farger er klar for bruk Dette læres i begynnelsen

Opplevelser stimulerer hjernen og fører til læring Et ledningsnett fra areal til areal Et hieriarki av hjernebark-arealer Stavelser – ord – mening – historie Utvikler seg fra like etter fødselen Først læres det enkle, så det kompliserte En sak om gangen – og så neste og neste Stimulering (miljø) skjer på toppen av en medfødt predisponert hjerne (arv)

3.etasje: Kognitiv utvikling Tankehjerne Skolestart fra 6 år 3.etasje: Kognitiv utvikling 2.etasje: Sosial utvikling Barnehagestart fra 3-5 år 1.etasje: Emosjonell utvikling Fra 0-2 år hjemme hos mor Følelseshjerne

Utviklingspsykologisk teori Den underste etasjen forutsetter den neste, osv. Den her presenterte utviklingspsykologiske teorien fokuserer på barnets første etasje, det emosjonelle En tilknytningsforstyrrelse er en skade i den første etasjen, altså en tidlig følelsesmessig skade

Utviklingspsykologisk teori Har du fulgt med i denne undervisningen om utviklingspsykologisk teori, da vet du allerede hva som skal til for å behandle det tilknytningsskadete barnet Når det tilknytningsskadete barnet skal ”elskes frisk” (kurs del 2), da skal forsømt omsorg gjentas Utviklingspsykologisk teori munner ut i de tilknytningsfremmende aktiviteter og hjelpemidler (kurs del 2)

Utviklingspsykologisk teori En selvfølgelighet for de med gode oppvekstvilkår Ingen selvfølgelighet for adoptiv- og fosterbarn (forut for omplassering) og norske barn utsatt for omsorgssvikt Tilknytning har en funksjon: Den sikrer barnet beskyttelse og dermed overlevelse Tilknytningsteori er en psykologisk analyse av kjærlighet

Konsekvenser av utviklings-psykologiens transaksjonsmodell Alle barn knytter seg til sine foreldre uansett Tilknytningskvaliteten kan være forskjellig Noen utvikler en trygg tilknytning Noen utvikler avvikende tilknytningsformer Unnvikende Ambivalent Desorganisert/desorientert Kontrollerende Andre utvikler en tilknytningsforstyrrelse Reaktiv eller udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse

Trygg tilknytning og kjærlighet er synonymer Den som elskes, knyttes trygt og Den som knyttes trygt, kjenner seg elsket Tilknytning er en kjærlighetsrelasjon – et følelsesmessig bånd Konsekvensen: Det vakreste i verden kan bare fornemmes av hjertet (Antoine de Saint-Exupery: Den lille prinsen) Tilknytning skjer i den første etasjen – 0-2 år gammel hjemme hos mor 29

Hjertet ligger egentlig i hodet Tilknytning skjer i den førspråklige fasen i livet Erfaringene i denne tiden lagres i følelseshjernen (amygdala i det limbiske system) Alt lagres fra dag 1 på harddisken (følelseshjernen) og ligger der resten av livet Dette kan barnet senere ikke snakke om Dette kalles for sensomotorisk hukommelse eller kroppshukommelse

De tidligste relasjonserfaringer lagres i følelseshjernen Primærrelasjonserfaringene er lagret i det limbiske system, dvs. følelseshjernen Det er den delen av hjernen som er vanskeligst å endre senere i livet Dette fordi en ikke kommer til ved bruk av språk, eksempelvis med verbal psykoterapi Hvordan behandle personlighetsforstyrrelse hos voksne?

Stern I tidlig kommunikasjon gjenspeiler barnets følelsesmessige tilstand seg i morens ansikt, dvs. en kan se hvordan barnet har det ved å se på morens ansikt Dette er ”den første dialogen” barnet opplever: en gjensidighetserfaring Dette er barnets første tosomhetserfaring Dette er det motsatte av en ensomhetserfaring

# Stern Det er omsorgspersonenes oppgave Dvs. at det er mors oppgave å finne ut hva barnet opplever å fange inn og dele denne opplevelsen, og å la barnet vite at en gjør det Dvs. at det er mors oppgave å finne ut av hvordan barnet har det å la barnet vite at hun har skjønt det, og å sikre seg at barnet har skjønt at mor har skjønt hvordan barnet har det

Stern Dette gir barnet følelsen av å kjenne seg forstått Eller ”forfølt”, dvs. bekreftet på sin følelsesmessige opplevelse De som føler og skjønner sammen, de handler også i samme retning Dette gjelder alle: Hjelperen Bilselgeren Læreren Dette gjør at du kommer ”i posisjon”

# Bowlbys indre arbeidsmodeller: fra erfaring til forventning og videre til generalisering Dette gjelder bl.a. Tilgjengelighet Responsivitet Gjensidighet Regelmessighet Forutsigbarhet Like gjentatte erfaringer fører til opplevelsen av likhet over tid

internaliserte (indregjorte) arbeidsmodeller Bowlby I slutten av det første leveåret har barnet utviklet internaliserte (indregjorte) arbeidsmodeller (IAM) av seg selv og andre, dvs. det har en forventning om omsorgspersonens tilgjengelighet, responsivitet, regelmessighet, basert på erfaring som siden generaliseres.

Bowlbys indre arbeidsmodeller Bowlby sier to ting: de indre arbeidsmodeller er ferdig utviklet i løpet av barnets første leveår dvs. at 9 av 10 tog er gått i begynnelsen av livet de indre arbeidsmodeller kan modifiseres/endres på resten av livet Dvs. det siste toget går … og da er det en satser på: Mennesket er er fritt tenkende vesen som har muligheten til å velge sine egne handlinger, dvs. kan velge å gjøre noe annet

Øyvind Kvello: Aftenposten 18.3.06 Nesten alle unge med alvorlige atferdsvansker kunne ha vært fanget opp som 2-4 åringer. Siden er det ofte for sent.

Betydningen av å ha sittet på sin mors fang Kvaliteten i omsorgen gjenspeiler seg i måten barnet har sittet på mors fang Hovedbudskap ved god omsorg og ubetinget kjærlighet: Du er velkommen, det er plass til deg her, du er ok, du er god! Dette fører til utvikling av en indre arbeidsmodell bestående av en psykologisk og juridisk legitimitet: Det er lov å være meg! Konsekvens (internalisering): Det er plass til meg, jeg er velkommen, jeg er ok, jeg er god!

Betydningen av å ha sittet på sin mors fang Ved dårlig omsorg er kjærligheten betinget og signalet er: Det er ikke plass til deg på mitt fang, du er for tung, finn på noe, lek! Dette fører til utvikling av en indre arbeidsmodell bestående av en manglende psykologisk og juridisk legitimitet: Det er ikke lov å være meg! Konsekvens (internalisering): Det er ikke plass til meg, jeg er ikke velkommen i denne verden, jeg er ikke ok, jeg er ikke god og ikke verdt å bli elsket!

Betydningen av å ha sittet på sin mors fang Den som hadde plass på sitt mors fang, finner også en parkeringsplass Det er ikke hvordan du har det – men hvordan du tar det Hvordan du tar det er avhengig av dine indre arbeidsmodeller Hvem har ikke sittet på mors fang? Kelneren på Sola Strand Hotell Bussjåføren i Trondheim

Waters & Deane: Den trygge base Utforskningsatferd forutsetter at behovet for trygg base atferd er dekket Barnets behov for å utforske og redselen ved utforskning: En balansegang Utforskning fører barnet vekk fra omsorgspersonen, redsel fører det tilbake Barnet bruker omsorgspersonen som en trygg base Et velfungerende kontrollsystem gir barnet lov til å spille en aktiv rolle i sin egen atferd og utvikling

Trygg base og utforskningsatferd Trygg base atferd er utgangspunktet for utforskningsatferd Trygg base atferd er ladning av ”sjelens batterier” Den gode mor er tilgjengelig er til å stole på er responsiv bekrefter barnet med kroppskontakt og blikkontakt er stabil og lik over tid gir trøst Da vil barnet kjenne seg trygg på den gode mor

Trygg base og utforskningsatferd Passer på barnet under utforskningsatferd Hjelper barnet hvis nødvendig Støtter barnets utforskningsatferd Etter utforskningen har barnet behov for å komme trygt i havn (mors armer) Den trygge basen skal nå Ta imot barnet ubetinget Trøste og beskytte barnet Dette er time-in fremfor time-out Kom til meg når livet blir vanskelig

Betydningen av trygg base og utforskningsatferd I mor barn relasjonen I barnehagen I skolen I vennskapsrelasjoner I terapien I arbeidslivet I samfunnet/kulturen/verdenen

Erikson – stadier i den psykososiale utviklingen Aldersperiode Grunnleggende tillit vs. grunnleggende mistillit Autonomi vs. skam og tvil Initiativ vs. skyldfølelse Arbeidsevne vs. mindreverdsfølelse Identitet vs. identitetsforvirring Identitet vs. isolasjon Generativitet vs. stagnasjon Integritet vs. fortvilelse Spebarnsalderen – ca 0-1år Smårollingstadiet – ca 2-3 år Småbarnsalderen – ca 4-5 år Barneskolealderen – ca 6-12 år Ungdomsalderen – ca 13-18 år Tidlig voksen alder – ca 19-25 år Voksen alder ca – 26-40 år Moden alder ca – 41 år +

# Eriksons teori om psykososial utvikling 1. fase: Tillit versus mistillit Grunnleggende tillit som totalholdning ovenfor seg selv og andre En behovsdekkende og forutsigbar relasjon Grunnleggende tillit internaliseres og generaliseres Min foto kan jeg hente neste dag Besøket i museum i Narvik Her låser vi ikke døren når vi bare er en time borte fra huset

Erikson: Grunnleggende tillit Evnen til å tåle og takle motstand ved å evne å trøste seg selv, utvikles Dette er evnen til å takle livets frustrasjoner Denne evnen understreker betydningen av tilknytning Frustrasjonstoleransegrensen utvikles Å søke trøst = å lade sjelens batteri

Inntoning Den voksnes måte å svare på barnets vitalitetsuttrykk (følelsesuttrykk) Dette kan skje ved ren imitasjon, eller ved å svare på barnets følelsesuttrykk på en annen måte enn barnets Det er den voksnes nonverbale uttrykk som har betydning for gjensidigheten Det er ikke HVA du sier men HVORDAN du sier det Den voksnes evne til inntoning er en forutsetning for at intersubjektivitet kan finne sted

Inntoning Når mor inntoner seg på barnets følelser Oppdager barnet disse følelser hos seg selv Blir barnet mer bevisst disse følelser Vil barnet være mer predisponert (har lettere for) for å uttrykke disse følelser Opplever barnet følelsene som mer akseptable og trygge (det lov å …)

Inntoning De følelser som ikke blir møtt med inntoning, vil etter hvert slutte å uttrykkes, og de vil ikke bli en bevisst del av barnet: Selektiv inntoning Det er vanskelig å inntone seg hos barnet på følelser en selv ikke er blitt inntonet på: Du må ha fått for å kunne gi

Ubetinget inntoning og avvikende inntoningsformer Ubetinget inntoning: Når den voksne inntoner seg i alle barnets følelser Selektiv inntoning: Når den voksne bare inntoner seg i barnets positive følelser Ikke inntoning: Når den voksne er flat og ikke inntoner seg i det hele tatt (omsorgssvikt)

Blikkontakt Det er øyekontakt som utløser mors omsorgsatferd Mor speiler og bekrefter barnet med mimikk, dvs. blikkontakt Barnet opplever å eksistere i kraft av å bli sett: Jeg er fordi jeg er sett Barnet søker stimulering gjennom mors følelsesmessige uttrykk via blikkontakt

Pause fra kl. 10.00 til 10.15

Intersubjektivitet Emosjonell intersubjektivitet: de 3 f-ene: felles følelsesmessig fokus Senere kognitiv intersubjektivitet kognitiv Å skjønne/forstå noe sammen

Intersubjektivitet To individer har både rettet oppmerksomheten mot det samme (hverandre) og de er seg bevisst at de har det

Intersubjektivitet Noe mellom mennesker Å dele følelser forståelser tanker og oppfatninger Felles fokus og Felles oppmerksomhet

Intersubjektivitet Delt glede er dobbel glede og Delt sorg er halv sorg Dette er essensen i traumebearbeidelse Dine intersubjektivitetserfaringer langtidslagres av seg selv Livet er en kontinuerlig prosess av intersubjektive utvekslinger

Intersubjektivitet Den ensomme mangler intersubjektivitetsopplevelser Du kan være ensom mens du er sammen med et annet menneske Du kan bo for deg selv og likevel ikke kjenne ensomhet Ensomhet versus tosomhet som indre arbeidsmodell

Intersubjektivitet Et kjærlig blikk er en intersubjektivitetsinvitasjon Det er mors indre representasjon av barnet som former barnets selvoppfatning Jeg er det menneske min mor ser i meg Hva skjer når vi møtes utenfor kurslokalene?

Intersubjektivitet på folkemunn Å være på bølgelengde Å finne tonen Å ikke snakke forbi hverandre Å komme overens med hverandre Å forstå og skjønne hverandre Å snakke samme språk Å være fortrolig

Å skape intersubjektivitet Det er omsorgspersonenes oppgave å finne ut hva barnet opplever å fange inn og dele denne opplevelsen og å la barnet vite at en gjør det Slik at barnet føler seg forstått

Intersubjektivitet Skal vi lære noe, må det berøre oss følelsesmessig Dvs. intersubjektivitet må skapes Primær intersubjektivitet: Barnet og mor er oppmerksomme på hverandre Sekundær oppmerksomhet: Barnet og mor er oppmerksomme sammen på utenfor-liggende objekt

Sekundær intersubjektivitet Barnet og den voksne har felles oppmerksomhet mot noe utenfor dem selv og er seg bevisst hverandres oppmerksomhet Barnet viser det ved å veksle mellom det å se på objektet og den voksne Barnets motivasjon utvikles

Tertiær intersubjektivitet Barnet og den voksne har felles oppmerksomhet mot noe abstrakt utenfor dem selv og er seg bevisst om at de snakker sammen om samme sak

Betydningen av gjensidighet for utvikling av empatievne i lek Gjensidighet er en viktig side ved innlevelsesevnen Det er gleden over opplevelsen man deler som bærer lekens utvikling videre Samlek versus parallellek Også her spiller intersubjektivitet en meget viktig rolle ”den beste tiden er den du deler med andre” Peppes Pizza

Kvalitetstid – hva er det Kvalitetstid – hva er det? Kvantitet er ikke lik kvalitet Kvalitet trenger noe kvantitet Det er ikke hva du gjør, men hvordan du har det med hverandre, som utgjør kvalitet Kvalitetstid er intersubjektivitetstid

Fungering på barnets premisser: Stimuliregulering Mor fungerer på barnets premisser når hun tilpasser mengde med blikkontakt til barnets kapasitet for oppmerksomhet Blir mors blikkontakt for intens, blir barnet stresset og unnviker Den følsomme moren reduserer da blikkontakten og gir deretter barnet muligheten til å gjenoppta kontakten Slik regulerer mor barnets aktiveringsnivå

Fungering på andres premisser Forutsetter at andre har fungert på barnets premisser først Dvs: Har noen ”vært hos barnet”, evner barnet å være ”hos andre” Har omsorgspersonen bare fungert på egne premisser, klarer også barnet bare å fungere på egne premisser Du må ha fått for å kunne gi

Fungering på andres premisser Min sirkel og din sirkel: Har du vært innom min, klarer jeg å komme innom din Overlapping av sirkler: Fellesområder: Mulighet for intersubjektivitet En typisk observasjon av en elev med RTF i løpet av en 45 minutters skoletime: Barnet Den voksne

Cordelia Voland og Gisela Tromsdorf*: Empatiutvikling Cordelia Voland og Gisela Tromsdorf*: Jo mer inntonende moren er frem til barnet er 2 år, jo mer empatisk er barnet både som 2 åring og som 5 åring, sammenlignet med kontrollgruppen Er moren mer inntonende enn kontrollgruppen med sin 5 åring, blir den ikke mer empatisk Evner moren å erkjenne barnets følelsesmessige signaler og reagerer støttende på dem, utvikler barnet evnen til empati og hjelpsomhet *Zeitschrift für Entwicklungspsychologie 1/2003

Empatiforstyrrelse og speilnevroner Speilnevroner = empatinevroner, utgangspunktet for å kunne føle empati Når mor toner seg inn, blir barnet speilet Et varmt samspill mellom mor og barnet fører til en god utvikling av speilnevroner Empatisvikt skjer antatt som følge av dysfunksjon i speilnevronene Autisten har antatt speilnevronskade

Speilnevroner og manglende selvinnsikt Dysfunksjon i speilnevroner innebærer en sviktende evne til å se seg selv Manglende innsikt i andres opplevelsesverden (empati) og manglende innsikt i egen fungering (selvinnsikt) Dvs. ute av stand til å betrakte seg selv Dette innebærer svak evne til mentalisering og selvrefleksjon

Utvikling av samvittighet ·  I kontakt med hovedomsorgspersonen får barnet en fornemmelse av å være en del av verden ·  Denne fornemmelsen oppstår som følge av berøring, kjært ansikt, varmt bryst, mv. ·  Når barnet har erfart at det har sin plass i verden, kan det i etterkant av dette bli opptatt av å ta hensyn til plassen til den andre Som følge av dette kan samvittighet utvikles Også denne lagres i ”følelseshjernen”

Grunnlaget for utvikling av konsentrasjon I kontakt med hovedomsorgspersonen får barnet en fornemmelse av at en samhandling er rolig, varig, utholdende og med felles fokus (intersubjektivitet) over tid Som følge av denne fornemmelsen kan konsentrasjonsevnen utvikles En ”konsentrert” relasjon Også denne lagres i ”følelseshjernen” og fører til synapseaktiveringer

Oppsummering: En trygg tilknytning er preget av at mor er: tilgjengelig sensitiv responsiv og bekreftende gjensidig støttende synkronisert og intersubjektiv i sin dialog

Emosjonell utvikling i 1.etasje Inntoning Å bli sett og bekreftet (responsivitet) på følelser som deles: Intersubjektivitet På barnets premisser Indre arbeidsmodeller utvikler seg Du må ha fått for å kunne gi Alle opplevelser lagres tidlig: Kroppen husker: sensomotorisk hukommelse

Betydningen av emosjonell utvikling Det er det første etasjen som er viktigst når man bygger et hus Er den første etasjen ustø, ramler huset Er den første etasjen skadet, er det den første etasjen som må repareres Derfor er emosjonell intelligens viktigere enn andre former for intelligens EQ før IQ og SQ:

Faren for å overvurdere betydningen av kognitiv intelligens: Q-ene på enga … IQ (intelligenskvotient) + SQ (kvotient for sosial intelligens) + EQ (kvotient for emosjonell intelligens) + = SQ (kvotient for suksess) Samtidig som alle 3 etasjer i barnets hus utgjør en helhet, er det den emosjonelle etasjen som er den viktigste da de andre bygger på den

Betydningen av tilknytning for resten av livet: Et utviklingspsykologisk perspektiv

Tilknytningsmønstre blir til Trygg tilknytning: Barnet er sikker på at mor vil trøste det dersom det er behov for det. Trygg base-erfaring. Utrygg tilknytning: Engstelig, avhengig tilknytning: Barnet er usikker på om mor hjelper, dvs. mor er underinvolvert Engstelig, unnvikende tilknytning: Mor er overinvolvert Desorganisert tilknytning: Mor svikter i omsorgen, er grenseoverskridende, følelsesmessig ikke tilgjengelig. Depriverte barn, uten tilknytningsmulighet.

Adskillelsessyndromet Når barn er 6 måneder gamle, reagerer de på en karakteristisk måte på separasjon fra den primære omsorgspersonen FASER: 1. Protest 2. Fortvilelse 3. Midlertidig frakobling 4.Permanent

Adskillelsessyndromets 1.fase: Protest · Fra timer til uker · Foruroligelse over å ha mistet tilknytningspersonen · Forsøk på å uttrykke forventning om å få tilknytningspersonen tilbake · Avviser andre som vil trøste

Adskillelsessyndromets 2.fase: Fortvilelse · Opptattheten av den savnede omsorgspersonen går over i fortvilelse · Tilbaketrukkethet · Dyp sorg

Adskillelsessyndromets 3.fase: Midlertidig frakobling · Barnet viser noe mer interesse for omgivelsene (delvis skinntilpasning) · Barnet avviser ikke lenger de nye omsorgspersoner · Hvis moren kommer tilbake, viser barnet likegyldighet eller bortvending

Adskillelsessyndromets 4 Adskillelsessyndromets 4.fase: Permanent frakobling etter flere tilknytningsbrudd Barnet blir likegyldig til om de nye omsorgspersoner kommer eller går Barnet viser ikke følelser dersom tilknytningspersonen kommer tilbake Barnet handler som om den kjærlige omsorgspersonen ikke er av betydning lenger Barnet kan virke tilsynelatende (overfladisk) munter og veltilpasset. Ved overfladisk sosiabilitet bryr barnet seg egentlig ikke om noen

Adskillelsessyndromets 4.fase: Permanent frakobling 6 måneder gammelt har barnet lagret erfaringen av at mor blir borte (tap av hovedomsorgsperson) i sin følelseshjerne Denne erfaringen om at det ikke er vits i å knytte seg til mor, generaliseres: Konklusjon (nonverbal-førspråklig): Det er ikke vits i å knytte seg til noen Konsekvens:

Adskillelsessyndromets 4.fase: Permanent frakobling Når det ikke er vits i å knytte seg til andre mennesker – hvem skal jeg knytte meg til da: Til meg selv – og til ting Barnet blir mer opptatt av seg selv og materielle gjenstander (leker, mat og godteri) Konklusjon: Egosentrisme og materialisme er utviklet i en alder av 6 måneder og lagret som ikke språklig hukommelse i følelseshjernen

Adskillelsessyndromets 4.fase: Permanent frakobling Egosentrisme og materialisme Dominerer det vestlige samfunnet Er destruktive krefter Fjerner seg fra den gode relasjonen, dvs. kjærligheten Kjærlighet er ikke-materialistisk

BETYDNINGEN AV TILKNYTNING: Et eksistensialistisk perspektiv

Kjærlighet har stor verdi Et liv i kjærlighet er et liv som er verdt å leve Kjærlighet får ikke bare verden til å gå rundt, det er den som er verdt hele turen Et øyeblikk i kjærlighet er verdt resten av livet

Ingen som er elsket er fattig Kjærlighet er rikdom Ingen som er elsket er fattig Kjærlighet er den fineste av alle gaver, enten vi gir den eller tar imot den

Kjærlighet er sterk Kjærlighet er et frø som vokser overalt Kjærlighet overvinner alt Kjærlighet gir styrke og utholdenhet

Kjærlighet er nøkkelen til lykkens port Kjærlighet er lykke Kjærlighet er nøkkelen til lykkens port Den største lykke i livet er overbevisningen om at vi er elsket, elsket fordi vi er som vi er, eller snarere, på tross av at vi er som vi er

Kjærlighet som eksistensgrunnlag Selve grunnen til at vi eksisterer er at vi elsker og blir elsket Kjærlighet er like nødvendig for å leve, som luften vi puster inn

Livsevaluering Når vi ser tilbake på livet oppdager vi at det vi gjorde i kjærlighetens ånd var de øyeblikkene vi virkelig levde* *det var de intersubjektive øyeblikk

I verste fall er kjærligheten betinget til Betinget kjærlighet er ingen kjærlighet I verste fall er kjærligheten betinget til Prestasjon Utseende og Oppførsel

Jostein Gaarder: Det sentrale spørsmålet: ”Tenk deg at du var et sted på terskelen til dette eventyret, en gang for mange milliarder år siden da alt ble skapt. Så kunne du velge om du en gang ville bli født til et liv på denne planeten. Du ville ikke vite når du skulle leve, og du ville ikke vite hvor lenge du skulle få være her heller, men mer enn noen år ville det uansett ikke være snakk om. Du ville bare vite at dersom du valgte en gang å få komme til verden, når tiden var moden, som vi sier, da ville du også en dag måtte bryte opp fra den og forlate alt. Kanskje ville det komme til å volde deg stor sorg, for mange mennesker synes at livet i det store eventyret er så vidunderlig at de kan få tårer i øynene bare av å tenke på at det en dag tar slutt. Så godt kan alt være her, at det gjør fryktelig vondt å tenke på at det en gang ikke kommer flere dager”. Videre fortsetter han: ”Hva ville du ha valgt, Georg? Ville du ha valgt å leve et liv på jorden vel vitende om at du plutselig skulle rives bort fra det, og kanskje midt i lykkens rus? Eller ville du allerede i utgangspunktet ha betakket deg for hele denne ”tar igjen og gir bort”-leken? For vi kommer til verden bare en gang. Vi slippes inn i de store eventyret. Og snipp, snapp, snute – så er eventyret ute!”

Er det vits i og hva er meningen med…? Er det vits i å reie opp senga si, når man skal legge seg i den om kvelden likevel? Er det vits i å leve når man skal dø likevel? Er det vits i å forelske seg, når det er fare for å miste igjen? Er det vits i å knytte seg, når man bare skal være en kort stund? Er det vits i å være støttekontakt i 4 uker?

Om jeg visste at verdenen ville gå under i morgen, så ville jeg likevel plante et tre idag

Anbefalt litteratur: Irvin Yalom 1992 Da Nietzsche gråt 1997 Kjærlighetens bøddel 2000 Mamma og meningen med livet 2001 Hver dag litt nærmere 2003 Terapiens gave 2006 Dobbelspill i sjeledypet 2007 Schopenhauerkuren 2008 Å stirre på solen

Mor Theresa: ”In 25 years among the people, I have come more and more to realize that it is being unwanted that is the worst disease that any human can ever experience” ”Etter 25 år blant mennesker har jeg kommet frem til at det å være uønsket, er det verste et menneske noen gang kan utsettes for”

Min arbeidshypotese: Gjenskapning av relasjonskvaliteter, våre indre arbeidsmodeller eller livsprosjekter

Hypotese: Gjenskapning av de indre arbeidsmodeller · Internaliserte (indre) arbeidsmodeller (IAM) · Å være i sin barndoms grep · Å være i sine foreldres grep · My inner child of the past · Barnet i meg Overføring - projeksjon

Gjenskapning av de indre arbeidsmodeller Vi er et speilbilde av vår erfaringshistorie Vi gjør med andre det livet har gjort med oss Dvs. at vi ikke gjør det vi gjør for ingenting Vi gjentar det vi har opplevd selv Du gir det du har fått – og du må ha fått for å kunne gi Da er ikke livet en tilfeldighet lenger!

Den som har grunnleggende tillitt … … den sover over alt Pause fra kl. 11.00 til 11.15

Tilknytningsforstyrrelse

Behovstilfredsstillelse For mat, å bli holdt, Synliggjøring av behov Sint, gråter, ute av seg Behovstilfredsstillelse Behovene blir dekket og babyen er fornøyd Stole Når babyens behov blir dekket lærer det å stole på mor TILKNYTNINGS- SIRKELEN Når tilknytningssirkelen brytes er det fare for utvikling av avvikende tilknytningsformer eller/og tilknytningsforstyrrelse Hvis babyen ikke får sine behov dekket gang etter gang vil den føle seg hjelpeløs og sint, og vil ikke utvikle tillit

Tilknytning langs en linje fra …til… Normal tilknytning: trygg tilknytning: normalutvikling innenfor utviklingspsykologisk teori Atypisk tilknytning - Avvikende tilknytning Avvikende tilknytningsformer Tilknytningsskade – relasjonsskade – Tilknytningsforstyrrelse

# Tilknytningsklassifikasjonskontinuum: Fra trygg til atypisk tilknytning og videre til tilknytningsforstyrrelse B: Trygg tilknytning A: Unnvikende tilknytning C: Ambivalent tilknytning D: Desorganisert/desorientert tilknytning F94.1 Reaktiv tilknytningsforstyrrelse F94.2 Udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse

Ainsworth: Fremmedsituasjonen Mor forlater barnet i et rom med leker 2 ganger 3 minutter Det observeres hvordan barnet takler separasjonen og gjenforeningen Barn utvikler forskjellige reaksjonsmønstre når mor forlater dem Tilknytningsmønsteret som er utviklet i ett års alderen er 70% lik i voksenalder! Mary Ainthworth 1978

Tilknytningsklassifikasjonskontinuum B: Trygg tilknytning A: Unnvikende tilknytning C: Ambivalent tilknytning D: Desorganisert/desorientert tilknytning F94.1 Reaktiv tilknytningsforstyrrelse F94.2 Udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse

Ainsworth: Fremmedsituasjonen Trygg tilknytning: Barnet reagerer på mors fravær i begynnelsen, men begynner så å utforske rommet med lekene Barnet søker kontakt med mor når hun kommer tilbake, er trøstet og fortsetter med utforskningsatferd Barnet og mor er nær hverandre og deler gjensidig glede med hverandre Mary Ainthworth 1978

B: Trygg tilknytning Barnet bruker omsorgspersonen som trygg base for utforskningsatferd Ved atskillelse savner barnet omsorgspersonen Ved gjenforening hilser barnet aktivt på den voksne Barnet signaliserer hvis det er ute av likevekt eller søker kontakt Når barnet er trøstet, fortsetter det med utforskningsatferd

Tilknytningsklassifikasjonskontinuum B: Trygg tilknytning A: Unnvikende tilknytning C: Ambivalent tilknytning D: Desorganisert/desorientert tilknytning F94.1 Reaktiv tilknytningsforstyrrelse F94.2 Udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse

Ainsworth: Fremmedsituasjonen Unnvikende tilknytning: Barnet er opptatt med lekene og reagerer ikke på at mor går Når mor kommer tilbake, holder barnet fortsatt på med lekene Egentlig er barnet urolig mens mor er borte og bruker krefter på å undertrykke denne uroen Barnet ser ut til å merke at en reaksjon på fravær vil utløse avvisning Mary Ainthworth 1978

A: Unnvikende tilknytning Barnet undersøker lett, viser få følelser og lite trygg grunnatferd Ved atskillelse reagerer barnet minimalt og viser lite synlig uro Ved gjenforening ser det vekk fra omsorgspersonen, unngår denne og fokuserer mer på leker Blir barnet løftet, kan det stivne til og lene seg vekk Barnet søker avstand fra omsorgspersonen og er mye opptatt av leker

Tilknytningsklassifikasjonskontinuum B: Trygg tilknytning A: Unnvikende tilknytning C: Ambivalent tilknytning D: Desorganisert/desorientert tilknytning F94.1 Reaktiv tilknytningsforstyrrelse F94.2 Udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse

Ainsworth: Fremmedsituasjonen Ambivalent tilknytning: Barnet klenger seg til mor før hun går og utforsker ikke rommet Barnet utforsker heller ikke rommet når mor er gått og ikke etter hun er kommet tilbake Tilknytningssystemet er overaktivert og tillater ikke annen behovstilfredstillelse Mary Ainthworth 1978

C: Ambivalent tilknytning Barnet undersøker ikke, er urolig, irritabel, passiv Ved atskillelse er barnet ute av likevekt og svært lei seg Ved gjenforening veksler barnet mellom kontaktsøking og avvisning (raserianfall) eller virker passiv eller for urolig til å ta kontakt Barnet lar seg ikke trøste av omsorgspersonen

Tilknytningsklassifikasjonskontinuum B: Trygg tilknytning A: Unnvikende tilknytning C: Ambivalent tilknytning D: Desorganisert/desorientert tilknytning F94.1 Reaktiv tilknytningsforstyrrelse F94.2 Udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse

Ainsworth: Fremmedsituasjonen Desorganisert tilknytning: Barnet reagerer ikke på atskillelse og gjenforening på noen organisert måte Barnet kan skjelve, stivne til, kaste seg på gulvet, klenge seg til mor og snu seg vekk samtidig 15% viser dette tilknytningsmønsteret Kan føre til tilknytningsforstyrrelse og personlighetsforstyrrelse Mary Ainthworth 1978

D: Desorganisert/desorientert tilknytning Oppførselen mangler synlige mål, mening eller forklaring Barnets handlinger er motstridende, ufullstendige, avbrutte bevegelser, fastfrysning Barnet viser tegn på frykt for omsorgspersonen Barnet er forvirret og desorientert og mangler en samlet strategi Hodedunking

Overskudd til utforskning? Det er bare trygg tilknytning som gir overskudd til utforskning De avvikende tilknytningsmønstre bruker barnets energi i så stor grad, at det ikke har overskudd til utforskningsatferd Dette gjelder i Mor-barn relasjonen Barnehage og skole Arbeidslivet og parforholdet samt terapi

Tilknytningsklassifikasjonskontinuum B: Trygg tilknytning A: Unnvikende tilknytning C: Ambivalent tilknytning D: Desorganisert/desorientert tilknytning F94.1 Reaktiv tilknytningsforstyrrelse F94.2 Udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse

Hva kalles denne tilstanden hos barn og ungdom ? RTF: Reaktiv tilknytningsforstyrrelse (F94.1) Tidlig følelsesmessig skade/relasjonsskade RAD: reactive attachment disorder Tidlig frustrasjon Bunnløs syndrom Umettelige barn Måkebarn Love disorder (kjærlighetsforstyrrelse) Katten Hybelboeren Alltid er det noe Emma tvert imot eller noe mer Feildiagnose: Det går seg til

Tilknytningsklassifikasjonskontinuum B: Trygg tilknytning A: Unnvikende tilknytning C: Ambivalent tilknytning D: Desorganisert/desorientert tilknytning F94.1 Reaktiv tilknytningsforstyrrelse F94.2 Udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse

Hva kalles den andre tilknytningsforstyrrelsen? Udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse (F94.2) Institusjonssyndromkarakteravvik Alvorlig understimulering: Tidlig deprivasjon Dette går seg ikke til! Vanskelig å reparere Kronisk lav emosjonell alder Uten motor eller indre drift

F 94.2 eksempler: Den nye nattevakten får besøk Etter 10 minutter går hun med meg for å kjøpe is Barnet som raskt havner på mitt fang Inntakssamtalen der mor må på do Jenta på 16 som planlegger å flytte til Syden med en venn hun ble kjent med …

Hva kalles denne tilstanden hos voksne ? Personlighetsforstyrrelse Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse Borderline Dyssosial (antisosial) personlighetsforstyrrelse Psykopati (psykopaten) Karakteravvik Sosiopati

Hvem er utsatt for utvikling av en tilknytningsforstyrrelse? Adoptivbarn Fosterbarn Flyktninge- og asylsøkerbarn Norske barn utsatt for omsorgssvikt Kuvøsebarn Institusjonsbarn Barn plassert på sykehus uten foreldre (før)

Når kan en reaktiv tilknytningsforstyrrelse oppstå ? I løpet av de første ukene I løpet av de første måneder I løpet av de første årene Dvs. at selv en tidlig omsorgsovertakelse kan innebære en skade ikke bare pga. omsorgsskift, men også pga. omsorgssvikt En RTF kan debutere (starte) i puberteten

Hvorfor oppstår en tilknytningsforstyrrelse? 1. Omsorgsskift: Hovedomsorgspersonen blir borte Tap av mor Subjektiv opplevd avvisning 2. Omsorgssvikt: For dårlig kvalitet i omsorgen Krenkelser og overgrep ved omsorgspersonen 3. Langvarig eller hyppig atskillelse: For lenge eller for ofte vekk fra mor 4. Egenskaper hos barnet eller foreldrene: Kan vanskeliggjøre tilknytning

Typiske oppvekstbetingelser hos barn med atypisk tilknytning eller tilknytningsforstyrrelse Omsorgssvikt og omsorgsskift arter seg som: Rot, styr og kaos (Kasper, Jesper og Jonatan) Uoversiktlighet Ustabilitet og uforutsigbarhet Krangling, uenighet og avstand Å være imot (eller noe mer!)

Tilknytningsforstyrrelse: 233 symptomer

Kartleggingsskjemaer for tilknytningsforstyrrelse Walter Buenning (se del 4, diagnostisering) Smyke & Zeanah (se del 4, diagnostisering) Joachim Haarklou En konsekvens av egne observasjoner Ikke realibitets- og validitetstestet Ikke godkjent som standardisert psykometrisk verktøy Brukt av meg i egen praksis som supplement til observasjon, komparentopplysninger, annet

Mestringsskjema Et skjema for å måle hva barnet nå mestrer på de områder det tidligere var tilknytningsforstyrret på Et resultat av observasjoner i egen praksis Speilbildet av kartleggingsskjemaet Ikke realibitets- og validitetsteste Ikke godkjent som standardisert psykometrisk verktøy

Mestringsskjema Kan brukes til å måle effekten av tilknytningsterapien Foreldre med barn med tilknytningsforstyrrelse kan bruke mestringsskjemaet privat for å visualisere barnets helbredelsesprosess og for å se hvilke områder barnet ligger etter på Mestringsskjema presenteres i slutten av del 2 og ligger på min nettside

Tilknytningsforstyrrelsens 233 tegn delt inn i 17 kategorier Motvirker fysisk nærhet Motvirker psykisk nærhet Emosjonell fungering Trøstesøking Sosial fungering Smerteplassering Væremåte Avvikende atferd Uordentlighet

Tilknytningsforstyrrelsens 233 tegn delt inn i 17 kategorier 10. Kommunikasjon 11. Personlighetstrekk 12. Selvbilde 13. Søvnmønster 14. Spisemønster 15. Bunnløshet og materialisme 16. Utvikling 17. Andre symptomer Karleggingsskjemaet finner du i slutten av ditt kurshefte

1. Motvirker fysisk nærhet Snur seg vekk Unngår fysisk nærhet Gir seg ikke hen til mor Foretrekker ikke mor som omsorgsperson Virker fjern, er ikke tilstede Vil ikke ha kos og gir ikke kos tilbake Er ikke gjensidig (ikke ping-pong)

1. Motvirker fysisk nærhet 7. Liker ikke å bli holdt 8. Liker ikke å bli tatt på, unngår berøring 9. Unngår blikkontakt (men kan se strengt på deg) 10. Smiler ikke tilbake 11. Forholder seg til andre enn mor Fysisk avstandsskapende Vil ikke være hos deg

2. Motvirker psykisk nærhet 12. Hører ikke 13. Ser ikke 14. Uoppmerksom 15. Får med seg det som ikke angår barnet 16. Setter ikke pris på en god samtale 17. Unngår kontakt 18. Gir lite kontakt

2. Motvirker psykisk nærhet 19. Føler seg ikke forstått 20. Vil ikke bli forstått 21. Forstår ikke den andre 22. Skjønner ikke noe sammen med andre 23. Deler ikke følelser (intersubjektivitet) 24. Viser ikke noe ved gestikulering Tosomhetsunnvikende Ensomhetssøkende

3. Emosjonell fungering 25. Viser ikke følelser 26. Snakker ikke om følelser 27. Viser ikke glede 28. Viser ikke takknemmelighet 29. Smiler ikke ekte 30. Viser ikke sorg 31. Klarer ikke å gråte over noe trist Har lite ord for følelser

3. Emosjonell fungering 32. Viser ikke (naturlig) engstelse 33. Viser ikke naturlig reservasjon 34. Er ikke skeptisk til fremmede 35. Går gjerne med ”godtemannen” 36. Er ikke redd for atskillelse 37. Lengter ikke

3. Emosjonell fungering 38. Viser ikke glede ved gjensyn 39. Mangler empati, medfølelse 40. Mistrives med fortrolighet 41. Bryr seg ikke om andre 42. Tenker ikke på andre 43. Mangler indre kontroll 44. Trenger å bli passet på, ytre kontroll 45. Har raserianfall og sinnetokter

3. Emosjonell fungering 46. Nedstemt 47. Reagerer ikke på smerteopplevelse 48. Fryser ikke i kulde 49. Er en hardhaus 50. Overreagerer på mindre skader 51. Aldri syk Når barnet med RTF er syk, da begynner det å bli friskt, dvs. kjenne etter følelser

4. Trøstesøking 52. Søker ikke trøst 53. Motvirker trøst 54. Roer seg ikke når trøstet 55. Kan søke trøst hos andre enn mor 56. Klarer ikke å trøste seg selv Husk ”ape-eksperimentet” Vil ikke ha trøst Bryr seg ikke om trøst

5. Sosial fungering 57. Ingen stabile venner, mye utskiftninger 58. Ikke i gjensidige relasjoner 59. Ikke i likeverdige relasjoner 60. Klarer ikke å leke sammen med andre 61. Har lett for å kjede seg 62. Skjønner ikke hvordan han/hun virker på andre 63. Ingen innsikt i egen fungering

5. Sosial fungering 64. Ingen innsikt i egen situasjon 65. Klarer ikke fungere på andres premisser 66. Deler ikke opplevelser med andre 67. Deler ikke ting med andre 68. Kontrollerende og bestemmende 69. Monoton, gjentakende lek 70. Meningsløs (desorganisert) lek 71. Bruker forbudte tema i lek

# Hvor skal jeg gjøre av min smerte ? Å dele: Den beste måten å håndtere smerte på Å plassere utover (typisk gutt) Slå og sparke, plage og mobbe, hærverk, mv. Dvs. grenseoverskridende utover Å plassere innover (typisk jente) Selvbeskadigelse i form av risping, kutting, spisevegring, rus, tilfeldig sex, mv. Dvs. grenseoverskridende innover

6. Smerteplassering 72. Deler ikke sin smerte med andre 73. Er selvdestruktiv 74. Skader andre fysisk 75. Skader andre psykisk 76. Aggressiv 77. Grenseoverskridende 78. Grusom mot dyr 79. Opptatt av ild 80. Påtenning 81. Kjefter ut andre

Projekson – overføring en forsvarsmekaniske En overføring av egne opplevelser på en annen En forsvarsmekanisme: De vanskelige følelser, som er for vanskelige til å vedkjenne seg selv, overføres Egne vanskelige følelser overføres dermed på den andre ”Alle er så dumme når jeg er sur”

Barnets projeksjon Barnet overfører egne traumer på foreldre fordi de blir for smertefulle å bære for barnet og fordi det gjenskaper sine tidligere relasjonserfaringer Barnets tema dukker opp igjen i de voksne Dvs.: Når foreldre er frustrerte gjelder det barnets frustrasjon som foreldrene har vært gode til å plukke opp Dermed utlever barnet de voksnes følelser

Projektiv identifisering Den som projiserer er godt kjent med det ”fæle” i den andre Forsvarsfunksjonen faller bort, hvis man skiller lag Dvs. at den ene trenger den andre for å kunne kjenne etter sin egen vanskelige følelse hos den andre Uten projeksjonsmottaker risikerer man å måtte ta innover seg sine uønskede følelser selv

Projeksjon Sinne går mest utover mor: Som en projeksjon, da biologisk mor sviktet Den første moren skader barnet, den andre betaler for skaden Fordi mor er kvantitativ mer tilgjengelig Det ”grønne” som barnet lærer av mor, viser det ute Barnet er i fare for å triangulere foreldrene ved å oppføre seg nær overfor faren

7. Væremåte 82. Er lyststyrt (følger lystprinsippet: ”Jeg hadde lyst til det” – som bortforklaring) 83. Impulsstyrte handlinger 84. Overreagerer (fatet er fult) 85. Er utålmodig 86. Planlegger ikke 87. Arbeider ikke målrettet (anstrenger seg ikke) 88. Belønning virker ikke 89. Lærer ikke av erfaring

7. Væremåte 90. Motstår ikke fristelser 91. Opptrer uforutsigbart 92. Ikke til å stole på / upålitelig 93. Er ustabil 94. Tåler ikke positiv tilbakemelding 95. Tilpasser seg på en overfladisk måte 96. Tar upassende fort kontakt med andre 97. Handler for å oppnå noe (funksjonell)

7. Væremåte 98. Spiller på følelser for å oppnå noe 99. Er egosentrisk, egoistisk (meg først) 100. Gir fort opp (ikke utholden) 101. Har et skiftende humør 102. Varierende fungering 103. Ber om noe, men vil ikke ha det 104. Upassende seksuelle handlinger 105. Utsetter seg selv for fare

7. Væremåte 106. Meningsløs prat 107. Hilser ikke 108. Sier ikke ”Ha det” 109. Sier ikke ”God natt” 110. Avviser andre 111. Er imot det meste, i protest og i opposisjon: Emma tvert imot eller noe mer

Emma tvert imot ? Nei: noe mer !

Emma tvert imot Imot fordi hun er i trass Imot fordi hun er i puberteten Denne formen for å være imot er en del av en normalutvikling

Emma tvert imot – eller noe mer Emma mer enn tvert imot - det er Emma med tilknytningsforstyrrelse Emma som gjenskaper avvisning som tidlig opplevd relasjonskvalitet Dette kommer i tillegg til å kunne være i trassalder eller puberteten Dette skjer i primærpersonligheten Hjelpeapparatet skjønner sjelden dette

Min arbeidshypotese Gjenskapning av de tidligst opplevde relasjonskvaliteter Barnets atferd er preget av at det går inn for å gjenskape sine primærrelasjonskvalitetserfaringer, dvs. sin tidlige grunnfølelse Hva er ”Emma-mer-enn-tvert-imots” indre arbeidsmodell? Avvisningsfølelsen, rot, styr og kaos

Alle gjenskaper sine tidligere relasjonskvaliteter: Mor nærheten Barnet avstanden Barnet kan oppleve nærhet som trussel eller som noe fremmed og ubehagelig Det samme føler mor om avstand Begge driver dermed med motsetningsfulle prosjekter

Konsekvensen av den gjenskapte avvisningen Når de voksne er ute av balanse og alle er oppgitte – da har barnet lykkes med å gjenskape sin grunnfølelse. Dette gjør barnet fordi det gir en god grunnfølelse. Det er barnets måte å gjenskape tidligere kjente relasjonskvaliteter på. Dette utgjør barnets primærpersonlighet Dette er antiterapeutisk for barnet som retraumatiserer seg selv

Konsekvensen Når adoptiv- eller fosterforeldre eller en skole ikke makter å ta seg av et slikt barn lenger, da kan dette forstås som at barnet har lykkes med å gjenskape en relasjonskvalitet bestående av avvisning Dette gjelder mange:

Barnet som gjenskaper relasjonskvalitet ”avvisning” kan sprenge seg ut av Adoptivfamilien Fosterhjemmet Barnehagen Skolen Institusjonen Fengselet ?

7. Væremåte 112. Innordner seg ikke 113. Følger ikke felles beskjeder 114. Deltar ikke på felles måltider 115. Forlater felles måltider fort

8. Avvikende atferd 116. Bryter avtaler 117. Slutter på skolen 118. Bytter skole 119. Vil flytte på barnehjem 120. Vil flytte på hybel 121. Tåler ikke rutinebrudd 122. Har problemer med overganger 123. Opptatt av det negative

8. Avvikende atferd 124. Opptatt av det onde 125. Dårlig hygiene 126. Fungerer følelsesmessig under sin alder 127. Velger hyppigere kampsport og lignende 128. Sier ”ja” men gjør det ikke 129. Lyver

8. Avvikende atferd 130. Bløffer 131. Stjeler 132. Røyker tidlig 133. Drikker tidlig alkohol, ruser seg

9. Uordentlighet 134. Roter mye 135. Lager mye styr 136. Skaper kaos 137. Glemmer tiden 138. Glemmer ting 139. Mister mye 140. Ødelegger leker

9. Uordentlighet 141. Mister leker 142. Leverer ikke tilbake lånte gjenstander 143. Husker ikke å skru av lyset, TV, med mer 144. Låser ikke døren når går 145. Glemmer familiemedlemmers bursdag 146. Ringer ikke hjem fra tur

10. KOMMUNIKASJON 147. Kommuniserer ikke tydelig 148. Manipulerer 149. Setter folk opp mot hverandre 150. Finner svake punkter hos andre 151. Kjefter, har stygg munnbruk 152. Konfliktskapende 153. Irettesetter andre 154. Er ikke responsiv, bekreftende

10. KOMMUNIKASJON 155. Er usaklig 156. Er urimelig 157. Har vikarierende motiver 158. Kranglete, argumenterende, kverulerende 159. Tar opp gamle saker 160. Klager på mye 161. Skylder på andre 162. Bortforklarer egen negativ atferd

11. Personlighetstrekk 163. Angrer ikke 164. Føler ikke skyld 165. Tar ikke ansvar 166. Tar ikke initiativ (hilser ikke) 167. Har ikke dårlig samvittighet 168. Respekterer ikke regler 169. Vil ikke forplikte seg 170. Blåser i andre

11. Personlighetstrekk 171. Gjør det på sin måte 172. Er hensynsløs 173. Overopptatt av urettferdighet 174. Rettferdiggjør ondsinnete handlinger 175. Vil bli fort voksen 176. Går minste motstands vei 177. Orker ikke 178. Gidder ikke

11. Personlighetstrekk 179. Sur og uopplagt 180. Mutt 181. Sprer ikke glede 182. Ødelegger god stemning 183. Får andre til å gå på tå hev 184. Ute etter bråk: ”If you are looking for trouble you have come the right place” 185. to personligheter: Imøtekommer og avviser

12. Selvbilde 186. Har et negativt selvbilde 187. Barnets ide: ”Ingen er glad i meg” 188. Barnets ide: ”Jeg er ikke verdt å bli elsket” 189. Barnets ide: ”Jeg er slem” 190. Opplever ikke livet som meningsfylt 191. Gir få følelsesmessige opplevelser

12. Selvbilde 192. Føler seg annerledes enn andre 193. Verdensmesteroppførsel 194. Overvurderer egne ferdigheter 195. Vil ikke ha hjelp 196. Elsker å være midtpunkt

13. Søvnmønster 197. Sover urolig 198. Innsovningsvansker 199. Unnvikende ved legging 200. Mareritt 201. Snakker i søvne 202. Går i søvne

14. Spisemønster 203. Nekter å spise 204. Spiser hele tiden 205. Hamstrer mat 206. Forstår ikke når er mett (kognitivt) 207. Kan aldri få nok mat (følelse)

15. Bunnløshet og materialisme 208. Stort pengeforbruk 209. Har aldri nok penger, alltid blakk 210. Kan ikke få nok omsorg 211. Virker umettelig 212. Vil alltid ha mer 213. Opptatt av statussymboler (nye klær/mobil) 214. Opptatt av det ytre 215. Opptatt av det materialistiske

16. Utvikling 216. Tisser på seg (enurese) 217. Bæsjer på seg (enkoprese) 218. Klarer ikke å tenke årsak - virkning 219. Klarer ikke å bruke sin intelligens 220. Har forsinket språk Motorisk utvikling ligger etter Liten av vekst

Kartleggingsskjemaer for tilknytningsforstyrrelse Walter Buenning (se del 4, diagtnostisering) Smyke & Zeanah (se del 4, diagnostisering) Joachim Haarklou En konsekvens av egne observasjoner Ikke realitets- og validitetstestet Ikke godkjent som standardisert psykometrisk verktøy Brukt av meg i egen praksis som supplement til observasjon, komparentopplysninger, annet

Kartleggingsskjema og mestringsskjema ved Joachim Haarklou Joachim Haarklous kartleggingsskjema Kan brukes av foreldre privat for å få et inntrykk av barnets tilknytningsproblematikk Skjemaet finnes bak i kursheftet Joachim Haarklous mestringsskjema Kan brukes av foreldre privat for å få et inntrykk av på hvilke områder barnet utvikler en tryggere tilknytning og dermed blir bedre/friskere Sier noe om behandlingen virker

Lunsj fra 12.00 til 13.00 … så ikke tilknytningssirkelen blir brutt

”Elsk meg frisk” BEHANDLING AV TILKNYTNINGSFORSTYRRELSE MED JOACHIM HAARKLOUS TILKNYTNINGSFREMMENDE AKTIVITETER OG HJELPEMIDLER

BEHANDLING: ELSK MEG FRISK Tilknytningsterapi Attachment therapy Elsk meg frisk Elsk meg mest når jeg fortjener det minst Behandling av tilknytningsforstyrrelse med TIFA: de tilknytningsfremmende aktiviteter og TIHMI: de tilknytningsfremmende hjelpemidler Nettverkstilknytningsterapi

Tilknytningsterapi: Tilknytningsterapeutisk tenkning hjemme, dvs Tilknytningsterapi: Tilknytningsterapeutisk tenkning hjemme, dvs. i adoptivhjem, fosterhjem, beredskapshjem, avlastningshjem, besøkshjem og familiehjem Tilknytningsterapeutisk fokusert omsorg = terapeutisk omsorg

Kjærlighet eller oppdragelse? Barn trenger kjærlighet og grenser Uoppdragne barn trenger flere grenser Tilknytningsskadete barn trenger mer kjærlighet Oppdragelse er ofte atferdsregulering Kjærlighet er trygg tilknytning Det trygt tilknyttede barn gjør ikke noe galt

To målgrupper for hjelpeapparatet: Det er forskjell mellom: Omsorgsdyktige foreldre med tilknytningsskadete barn (adoptiv- og fosterbarn), og Ikke omsorgsdyktige foreldre med uoppdragne barn (som også kan være tilknytningsskadede) Gruppene trenger forskjellig tilbud

Turner , MacDonald & Dennis (2007) ”Behavioral and cognitive behavioral training interventions for assisting fostercarers in the management of difficult behavior”. Cochrane Database of Systemic Reviews, Issue 1. Art.No.:CD003760. DOI:10.1002/14651858.CD003760.pub3. Oppsummering: Kognitiv atferdsterapi og atferdsmessige metoder har vist seg å ha fra lite til ingen effekt på behandling av barn i fosterhjem, når det gjelder å minske vanskelig atferd hos disse barn

Atferdsorienterte foreldrespoleringsprogrammer: Hvor mye fokuserer de på opplæring i grenser (atferdsregulering) versus kjærlighet (tilknytning) ? Hvor mye fokuserer de på tilknytningsfremmende aktiviteter? Er det dette omsorgsdyktige foreldre egentlig trenger? Eller trengs det egentlig noe annet?

Atferdsorienterte foreldreskoleringsprogrammer: Hvor mye fokuserer de på opplæring i grenser (atferdsregulering) versus kjærlighet (tilknytning) ? Hvor mye fokuserer de på tilknytningsfremmende aktiviteter? Er det dette omsorgsdyktige foreldre egentlig trenger? Eller trengs det egentlig noe annet?

Littell, Popa & Forsythe, 2005 (Nordic Campbell Center) Metaanalyse av studier på MST i perioden 1990–2004 Konklusjon: MST er ikke vist å være mer effektiv enn andre typer tilnærminger, verken i å redusere plasseringer utenfor hjemmet, antall lovbrudd, eksternaliserte og internaliserte problemer, ei heller til å øke sosial kompetanse

FORELDRESKOLERINGSPROGAMMER Hva når de atferdsorienterte programmene ikke er tilstrekkelig og trekker seg … Hvem hjelper familien da? Tilbake til henvisende instans BUP Barnevern PPT Mv.

Adoptivforeldre om Dinosaurskolen* Gutten vår er ikke interessert i skjema Belønningsskjema synes han er kjedelige De har lite effekt på han Belønning hjelper kun ved få ting Det er mye bedre å få mer kontakt med gutten, og å få han til å vise følelser Ber vi han ”ta seg sammen”, klarer han det en kort stund, og så er han tilbake i det gamle mønsteret *Muntlige tilbakemeldinger fra adoptivforeldre

S. F. Dingfelder (2004) The significance of null S. F. Dingfelder (2004) The significance of null. Monitor on Psychology, 24-25 Multisystemic therapy – currentlig the rage for treating troubled youth. However, according to professor of social work Julia Littrell, Ph.D., ”The biggest and best studies show it doesn`t work”. How could dr. Littrell come to such a conclusion? In part by having access to a database of clinical trials that never saw the light of the day, in other words studies that were never published. Say`s Littrell, ”a lot of experiments that have been held up as evidence for MST have problems with their design”. Oy vey, if only the governments of Denmark, Sweden and Norway had known this before dedicating tremendous professional and financial resources to the adoption og MST for childrens services.

Stovall & Dozier (2000) Hva som har betydning for utvikling av en trygg tilknytning etter omplassering: Barnet plasseres før det er ett år gammelt Fosterforeldre har selv en trygg tilknytning Utrygge fosterforeldre holder seg på avstand når barnet er unnvikende eller avvisende svarer med frustrasjon eller sinne på barnets ambivalens

Stovall & Dozier (2000) En viktig del i en vellykket tilknytning: Fosterforeldrenes evne til fortsatt å gi omsorg og trøst, til tross for barnets utrygghet i form av avvisning og ambivalens

Stovall & Dozier (2000) En viktig del i en vellykket tilknytning: Fosterforeldrenes evne til fortsatt å gi omsorg og trøst (dvs. å elske barnet høyt), til tross for barnets utrygghet (emosjonelt deprivert: følelsesmessig understimulert og tilknytningsskadet) i form av avvisning og ambivalens (som er barnets måte å gi uttrykk for sin utrygghet på)

Stovall & Dozier (2000) En viktig del i en vellykket tilknytning: Fosterforeldrenes evne til fortsatt å gi omsorg og trøst (dvs. å elske barnet høyt), til tross for barnets utrygghet (emosjonelt deprivert: følelsesmessig understimulert og tilknytningsskadet) i form av avvisning og ambivalens (som er barnets måte å gi uttrykk for sin utrygghet på) Derfor: ”Elsk meg mest når jeg fortjener det minst”

Stovall & Dozier (2000) En viktig del i en vellykket tilknytning: Fosterforeldrenes evne til fortsatt å gi omsorg og trøst, til tross for barnets utrygghet i form av avvisning og ambivalens ”Elsk meg mest når jeg fortjener det minst” Det er dette som fremmer mest trygg tilknytning hos barnet og endrer dens indre arbeidsmodeller Dette er terapeutisk omsorg

Stovall & Dozier (2004) Utrygg tilknytning endrer seg bare hvis fosterforeldrene klarer å bryte det utrygge tilknytningsmønsteret hos barnet, med et trygt tilknytningsmønster og terapeutisk omsorg Jo eldre barnet er, jo viktigere er denne terapeutiske omsorgen der fosterforeldre bryter barnets tilknytningsmønster Jo eldre barnet er, jo lengre tid tar det å endre barnets tilknytningsmønster

Dozier et al. (2001) Evnen til å kunne se at barnet trenger trøst og trygghet, selv om det avviser eller er ambivalent, fremstår som knyttet til fosterforeldrenes egen tilknytningshistorie Det er de foreldre med egen trygg tilknytning som klarer dette best De med utrygge tilknytningsrepresentasjoner strever med dette

Mentalisering

Mentalisering Evnen til å forstå seg selv og andre Evnen til å lese andre og seg selv Fortolke egne og andres handlinger som meningsfulle ytringer Skjønne at barn har egne behov, ønsker, følelser og fornuft Å forstå hvordan andre forstår meg Mentalisering er overordnet begreper som empati, emosjonell (følelsesmessig) intelligens, affektbevissthet (klar over følelser) og innsikt

Mentalisering Mentalisering gir en forståelse av sosial kompetanse og psykisk helse Evnen til å være åpen for egne og andres følelser Evnen ”to hold mind in mind” Evnen til å skjønne uskrevne regler Evnen til å skjønne andre innenfra og seg selv utenfra Evnen til å forstå hvordan andre forstår oss Joachim Haarklou: Evnen til å skjønne andre innenfra og utenfra og seg selv innenfra og utenfra

Finn Skårderud og Bente Sommerfeldt Tidsskrift for den norske legeforening nr.9, 2008; 128; 1066-9 Evnen til å forstå andres og eget sinn er knyttet til god regulering av følelser og dermed til god psykisk helse Det å mistolke og misforstå andres sinn er forbundet med former for psykopatologi God evne til mentalisering gjør det lettere å forstå de misforståelser man blir en del av

Hva utgjør et godt tilknytningsfremmende program? Det fremmer foreldrenes evne til mentalisering og refleksiv funksjon Det øker foreldrenes representasjonsnivå av seg selv og barnet Dermed øker det foreldrenes foreldresensitivitet og trygg base atferd Dette fører til nye trygge tilknytningserfaringer for barnet

Formål med kurset Hjelp til å få en ny forståelse av barnet som ikke umulig og atferdsavvikende, men utrygg og tilknytningsskadet Hjelp til å få en ny forståelse av seg selv på bakgrunn av presentasjonen av utviklingspsykologisk teori i kombinasjon med egenoppgaven Hjelp til å bli bedre til å skjønne seg og barnet, samt relasjonen imellom: Mentalisering

MTB Mentaliseringsbasert terapi Å fremme evnen til å forstå seg selv og andre Den terapeutiske relasjonen aktiverer tilknytningssystemet Når relasjonen oppleves som trygg og terapeuten som trygg base, kan utforskningsatferd finne sted: Meg selv, andre og forholdet oss imellom: tanker, håp, følelser

Tilknytningsterapi: Hva skal til for endring? Endring av en utrygg tilknytning er et resultat av at foreldrene har endret sine omsorgsmønstre ved å utvikle relasjonskvaliteter (måter å være på ovenfor barnet) fremfor at de har lært seg teknikker for å endre barnets atferd

Tilknytningsterapi: Hva skal til for endring? At foreldre skjønner hvilken betydning de har for barnet At foreldrene videreutvikler sin refleksjonsevne omkring seg og barnet og relasjonen dem imellom At foreldrene erfarer at vanskelige følelser ikke må unngås, men tillates

Fra selektiv tilknytning til tilknytningskvalitet Først må det dannes en selektiv tilknytning Så må tilknytningskvaliteten forbedres Tilknytningskvalitet = Tilknytningsmønster Tilknytningsterapi er å tillegge barnet gode evner og hensikter og ferdigheter som det ikke har Å få mor til å sette seg i barnets posisjon Å skjønne barnet og handle deretter

Dozier (2003): Sensitivitet og det å temme barnet Når foreldre svarer normalt sensitivt på barnets avvisning med avvisning, bekrefter de barnets indre arbeidsmodell Doziers om sensitivitet: Være tilstede og nærme seg varsomt, uten å la seg avvise og uten å være invaderende og pågående Å finne en balanse mellom nærhet og avstand, dvs. å temme barnet, legge til rette for nye erfaringer

Kurssammenfatning: Tilknytningsforstyrrelse skal behandles med tilknytning Barnet kan ikke snakkes til tilknytning, det må knyttes Det gjøres med tilknytningsfremmende aktiviteter Det er grunnleggende tillit, trygg base, berøring, blikkontakt, trøst, ubetingethet, tilgjengelighet, mv. Det er ikke ord, men nye erfaringer som hjelper

TIFA: Tilknytningsfremmende aktiviteter Grunnleggende tillit: Trygg base før, og trygg havn etter utforskningsatferd Å være til å stole på: Utvikling av røtter og vinger Berøring Massasje, kos, klapp og klem, samt fangsitting Blikkontakt Øyekontakt, mimikk og smil Sensitivitet, inntoning, responsivitet, intersubjektivitet og gjensidighet Å følsomt få tak i barnets følelser, bekrefte og speile og dele de med barnet Traumebearbeidelse og trøst Deling og dermed lindring av smerte, og ladning av sjelens batterier Ubetinget kjærlighet Å elske barnet for det det er, ikke for det det gjør Psykisk holding Å tenke på barnet Tilgjengelighet Å være tilstede for barnet dag og natt Forutsigbarhet Så barnet vet hva det går til Holding (Holdingterapi) Holdetid med TIFA 1-9

TIFA: Tilknytningsfremmende aktiviteter Grunnleggende tillit: Trygg base og utforskningsatferd Berøring Blikkontakt Sensitivitet, inntoning, responsivitet, intersubjektivitet og gjensidighet Traumebearbeidelse og trøst Ubetinget kjærlighet Psykisk holding Tilgjengelighet Forutsigbarhet Holding

TIFA: Fra rødt til grønt! De tilknytningsfremmende aktiviteter har som formål å få barnet over fra sin primærpersonlighet til sin sekundærpersonlighet Fra det røde til det grønne Fra kaos til sammenheng Fra adrenalin til oxytocin Fra avstand til nærhet

Fra de utviklingshemmende relasjonskvaliteter Bestemmende Forsvarende Hensynsløs Passiv Kaotisk Uordentlig Anklagende Rotete Negativistisk Arresterende Stagnerende Problemfokuserende Kverulerende Kontrollerende Anspent Klandrende Kritiserende Nedbrytende Egosentrisk Fordømmende

Til de utviklingsfremmende relasjonskvaliteter Til å stole på Ressursfokuserende Utforskende Åpen for endring Nær Lyttende Forståelsesfull Forutsigbar Empatisk Harmonisk Avslappet Tillitsfull Nysgjerrig Initiativrik Opptatt av noe Aktiv oppbyggende Tydelighet Orden Systematikk Gledesspreder Roser Interessert Utforskende Hensynsfull

Tilknytningsterapi Tilknytningskontinuum baklengs: Fra tilknytningsforstyrrelse til Avvikende tilknytningsformer til Trygg tilknytning

TIFA: Tilknytningsfremmende aktiviteter Grunnleggende tillit: Trygg base før, og trygg havn etter utforskningsatferd Berøring: Massasje, kos, klapp og klem Blikkontakt Sensitivitet, inntoning, responsivitet, intersubjektivitet og gjensidighet Traumebearbeidelse og trøst Ubetinget kjærlighet Psykisk holding Tilgjengelighet Forutsigbarhet Holding

Joachim Haarklous tilknytningsfremmende aktiviteter: TIFA 1: Grunnleggende tillit: Å være til å stole på Trygg base, utforskning og trygg havn

Trygg base Det er mor som er trygg base for barnet Trygg base atferd er å søke nærhet hos mor Trygg base atferd er å søke TIFA, dvs. å forvente å ha en pålitelig, tilgjengelig mor som tenker på sitt barn, aksepterer og elsker det ubetinget og gir kos og klapp og klem med fangsitting, samt god og kjærlig blikkontakt Dette er ladning av sjelens batterier

Hva den trygge base må gjøre Vær der, alltid tilgjengelig Gi kroppskontakt og blikkontakt Ta barnet på fanget Gi kos og klapp og klem Vær ubetinget nær Vær responsiv og bekreft barnet Vær til å stole på Vær stabil, lik over tid og forutsigbar Da vil barnet kjenne seg trygg på deg

Hva den trygge base må gjøre når barnet driver med utforskningsatferd Se barnet, følg med barnet, ikke mist det ut av syne Gled deg over barnet Gled deg med barnet over det det får til Støtt barnet og vis at du gjør det Pass på barnet Hjelp barnet hvis det trengs, men bare da Hjelp da barnet uten å ta over

Det skaper utrygghet hos barnet når mor … Skremmer Truer Bebreider Er sint og kjefter Gjør ting til et stort problem Overser barnet Forlater barnet Sender barnet vekk

Hva den trygge base må gjøre når barnet driver med utforskningsatferd Vær tilgjengelig Din tilgjengelighet gir barnet opplevelsen av at det er verdt din oppmerksomhet ”Jeg nyter å være verdt din oppmerksomhet” Er du ikke lenger tilgjengelig, slutter barnet å utforske Det betyr at barnet trenger mor like mye under utforskningsatferd som under trygg base atferd

Utforskningsatferd Utforskningsatferd er et resultat av at trygg base behovet er dekket Trygg base atferd resulterer i utforskningsatferd Når sjelens batterier er fulladet, da er tiden inne for å bruke de Utforskningsatferd er å bevege seg vekk fra mor

Fra utforskning til trygg havn Barnet vender tilbake fra utforskningsatferd til trygg havn, når det er lei og har holdt på lenge nok. Ofte uten grunn ikke blir tilstrekkelig bekreftet lenger Opplever ubehag er redd er generelt utrygt Mor må vurdere om hun skal gripe inn og avslutte barnets utforskningsatferd

Trygg base og trygg havn Barnet beveger seg frem og tilbake mellom sin trygge base og sin trygge havn Barnet kikker under utforskningsatferd tilbake til mor (tilbakesjekking, se neste lysbilde) Mor må være tilgjengelig og bekrefte barnets tilbakesjekking med blikkontakt En visuell bekreftelse på å bli sett under utforskningsatferd fører til økning av denne atferden

Tilbakesjekking For å få en bekreftelse på at det jeg gjør er trygt, eller eventuelt farlig Dette husker barnet etter hvert Barnet bruker den voksne som sikkerhetstilbakemelder Ved tilbakesjekking søker barnet ikke primært bekreftelse på at det det gjør er riktig, men bekreftelse på at det er godt Det er derfor det skal elskes ubetinget for det det er og ikke for det det gjør

Trygg havn Når barnet kommer tilbake etter utforskningsatferd, trenger det å bli tatt imot (å komme til) i en trygg havn Den trygge havnen skal signalisere at barnet er velkomment Mor: ”Så fint at du kommer tilbake til meg!” At barnet velger å komme tilbake til mor, betyr at barnet ikke har en udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse

Hva den trygge havnen må gjøre Ta imot det oppgitte barnet ubetinget Signaliser at barnet er velkomment hos deg Vær responsiv og bekreft barnet med kroppskontakt og blikkontakt Ta imot barnets følelser ubetinget Hjelp barnet å dele dets vanskelige følelser Trøst barnet

Hva den trygge havnen må gjøre Barnet kan være i behov for trøst og dermed smertedeling, uten at det foreligger en reell fare Barnet kan kjenne etter en indre følelsesmessig smerte og trenge å dele den også Barnets smerte kan deles uten at du kjenner til årsaken til smerten Smertedeling er affektregulering

Hva den trygge havnen må gjøre Beskytt barnet Ikke klandre barnet Ikke gi barnet skyld (barndom er ingen rettssal) Vær der, alltid tilgjengelig Vær til å stole på Vær stabil og lik over tid Dette er time-in: ”Kom til meg i mine armer, kom til meg når livet blir vanskelig”

Hva den trygge havnen må gjøre Vær tålmodig og rolig Vær oxytocinaktivert Ikke bli sint tilbake (mot-overføringsfare) Vær følelsesmessig mer moden enn barnet Vær snill med barnet Husk at barnet trenger deg Har du skjønt det, kommer du ikke til å sende barnet vekk fra deg (time-out)

Hva den trygge havnen må gjøre Som trygg havn må du aldri gå din vei Ikke forlat barnet når det har det vanskelig Sett deg med barnet på et trygt sted Bekreft barnets følelser og snakk med barnet om de vanskelige følelsene som dukker opp Sett ord på egne følelser Snakk med barnet om hvordan dere nå sammen ”løser” barnets vanskelige følelser

Hva den trygge havnen må gjøre På denne måten lærer barnet å ta ansvar for sine vanskelige følelser, og du lærer å ta ansvar for dine egne vanskelige følelser Skjønn at når barnet gjør ”noe galt” under utforskningsatferd, så gjør det ikke det ”med vilje” Barnet trenger å lære seg å takle vanskelige følelser på en trygg måte, med deg og hos deg

Hva den trygge havnen må gjøre Det er nærhet som reparerer vanskelige følelser – ikke avstand Derfor time-in og ikke time-out Mørket fordriver ikke mørket – det er lys som fordriver mørket Når livet blir vanskelig, skal du ”gå til” og ikke ”gå fra” Barnet: ”Elsk meg frisk, ikke avvis meg”

Endring av barnets indre arbeidsmodell Primærrelasjonskvalitetserfaring: (Biologisk) mor var ikke til å stole på Forventning: Hun er ikke til å stole på Generalisering: Ingen er til å stole på Dette er nå barnets indre arbeidsmodell som det gjelder å endre ved å gi nye erfaringer av at den nye moren (adoptiv- og foster-) er til å stole på

Endring av barnets indre arbeidsmodell Sekundærrelasjonskvalitetserfaring: (Adoptiv-) mor er til å stole på Forventning: Hun er/skal være til å stole på Generalisering: Alle er til å stole på Dette er nå barnets nye indre arbeidsmodell som er endret etter de nye erfaringer av at adoptivmor er til å stole på

Endring av barnets indre arbeidsmodell For at re-læringen av den nye arbeidsmodellen skal være effektiv, må de nye erfaringene være konsistente Derfor må de nye foreldre alltid være til å stole på (husk nøttekaken) Derfor må de Ikke tulle eller tøyse Ikke være sarkastiske eller ironiske Alltid gjøre alt riktig selv

Trygg base og utforskningsatferd Trygg base er røtter og utforskningsatferd er vinger Lar mor barnet gå, kommer det tilbake Barnet går ikke fra mor for å straffe mor Barnet går ikke fra mor for ”å ta henne” Det er i så fall mors ide, dvs. en gjenskapt avvisningsopplevelse fra hennes egen oppvekst

Trygg base og utforskningsatferd med kaotisk skinntilpasning Når det tilknytningsskadete barnet driver med utforskningsatferd uten at dette skjer som følge av tilstrekkelig nærhetssøkende atferd, dreier det seg om skinntilpasning Dette er feil og tyder på tilknytningsproblematikk Slik utforskningsatferd, som ikke er et resultat av trygg base atferd, er kaotisk Dette barnet må først gjøres ”nær” før det er klart for normal utforskningsatferd

Trygg base og utforskningsatferd med kaotisk skinntilpasning: Tiltak Barnet skal pålegges mer trygg base og dermed være mer hjemme Noen godtar dette Trygg base og utforskningsatferd resten av livet: Hjemme På kontoret På besøk På tur

Trygg base og utforskningsatferd: Det klengete barnet Den klengete ungen er ikke ferdig med nærhetssøkende trygg base atferd og behovet er fortsatt udekket Den skal ikke pålegges utforskningsatferd Det udekkete behovet for nærhet må dekkes først Det er først når nærhetsbehovet hos den trygge base er dekket, at den er klar for utforskningsatferd

Når basen ikke er trygg Barnets utforskningsatferd fører til ubehag hos mor (og barnet) Barnet gir dermed feil signal (pass på meg) mens det egentlig vil utforske Barnet viser dermed en søken etter beskyttelse og utforskningstrangen fremkommer ikke lenger Tilsvarer den overbeskyttende symbiotiske moren

Når havnen ikke er trygg Barnet ønsker å komme i trygg havn hos mor etter utforskningsatferd Dette fører til opplevelse av ubehag hos mor Barnet gir dermed feil signal på sitt behov Barnet viser dermed en utforskningstrang og avstand Dette er mor uten evne til nærhet

Trygg base og utforskningsatferd Barnet som kommer til foreldrene om natten Barnet som legges i foreldrenes seng Barnet som har med seg mobil på skolen Barnet som sitter på do med åpen dør Barnet som følger med hvor du er og går Barnet som vil være der hvor du er Barnet som gjør lekser kun med deg ved siden av seg

TIFA: Tilknytningsfremmende aktiviteter Grunnleggende tillit: Trygg base før, og trygg havn etter utforskningsatferd Berøring: Massasje, kos, klapp og klem Blikkontakt Sensitivitet, inntoning, responsivitet, intersubjektivitet og gjensidighet Traumebearbeidelse og trøst Ubetinget kjærlighet Psykisk holding Tilgjengelighet Forutsigbarhet Holding

TIFA: Joachim Haarklous tilknytningsfremmende aktiviteter: TIFA 2: Kroppskontakt og berøring: De 3 K: Kos, klapp og klem, fangsitting og massasje

Kroppskontakt og berøring Fysisk berøring Psykisk berøring Tidlig taktil deprivasjon Bæresjal og kengurumetoden Kos, klapp, klem og omfavnelse Fangsitting Massasje

TIFA: Tilknytningsfremmende aktiviteter Grunnleggende tillit: Trygg base før, og trygg havn etter utforskningsatferd Berøring: Massasje, kos, klapp og klem Blikkontakt Sensitivitet, inntoning, responsivitet, intersubjektivitet og gjensidighet Traumebearbeidelse og trøst Ubetinget kjærlighet Psykisk holding Tilgjengelighet Forutsigbarhet Holding

Joachim Haarklous tilknytningsfremmende aktiviteter: TIFA 3: Blikkontakt: Øyekontakt, mimikk og smil

Blikkontakt God blikkontakt (oxytocinaktivert) Feil blikkontakt (adrenalinaktivert) Mimikk Smil Blikkontakt under samtale Øvelser for blikkontakt

TIFA: Tilknytningsfremmende aktiviteter Grunnleggende tillit: Trygg base før, og trygg havn etter utforskningsatferd Berøring: Massasje, kos, klapp og klem Blikkontakt Sensitivitet, inntoning, responsivitet, intersubjektivitet og gjensidighet Traumebearbeidelse og trøst Ubetinget kjærlighet Psykisk holding Tilgjengelighet Forutsigbarhet Holding

TIFA: Joachim Haarklous tilknytningsfremmende aktiviteter: TIFA 4: Sensitivitet, inntoning, responsivitet, intersubjektivitet og gjensidighet

Sensitivitet Inntoning Responsivitet Intersubjektivitet (emosjonell og kognitiv) Gjensidighet

Joachim Haarklous tilknytningsfremmende aktiviteter: TIFA 5: Traumebearbeidelse: Deling av smerte

# Hvor skal jeg gjøre av min psykiske smerte ? Å dele: Den beste måten å håndtere smerte på Å plassere utover (typisk gutt) Slå og sparke, plage og mobbe, hærverk, mv. Dvs. grenseoverskridende utover Å plassere innover (typisk jente) Selvskading i form av risping, kutting, spisevegring, rus, tilfeldig sex, mv. Dvs. grenseoverskridende innover

Dagbladet 31.10.2008:

Dagbladet 31.10.2008: 129 tikkende bomber 36 år gammel norsksomalier knivstakk fem personer i Oslo 36 åringen er nå innlagt på Dikemark psykiatriske sykehus 36 åringen vil bli varetektsfengslet ”Tikkende bomber” trenger å bli detonert, dvs. uskadeliggjort ved å bli tømt for smerte

Du må kunne kjenne etter din egen smerte for å kunne være empatisk i forhold til andres smerte Barn og voksne som fornekter seg fortidens smerte Husker ikke sin smerte Sier at de ikke hadde noen negative opplevelser Husker det negativt, men reagerer ikke følelsesmessig negativ på det Å akseptere sin smerte er en bitter pille Den som er åpen for sin smerte, er en bedre forelder, bedre konfliktløser, bedre terapeut Innlegg ved professor Jude Cassidy på tilknytningskonferanse i Oslo 15.10.07

Det var en gang to psykologer som møttes på gaten …

Å dele smerte Delt sorg er halv sorg Deling av smerte er bearbeidende Deling av smerte forutsetter at barnet sørger for å bli sett med sin smerte, eller at den voksne ser barnets smerte Det traumatiserte barnet har ingen gode erfaringer med deling av smerte Familie i sorg ved traume

Hvordan å dele smerte Ubetinget inntoning med intersubjektivitet på barnets premisser Å gå med barnet inn i barnets følelse: Ubetinget inntoning i barnets smerte, savn, sorg, fortvilelse, irritasjon, sinne og oppgitthet Hold ut og dvel med barnet i smerten Ikke hast videre, det er det som er bearbeidende Familie i sorg ved traume

Å dele smerte Å skjønne barnet slik at det føler seg forstått Å fordype seg i barnets subjektive perspektiv/opplevelse Å se verden med barnets øyne Utfordring: Ikke vende for fort tilbake til ditt eget perspektiv

SØREN KIERKEGAARD … at man, naar det i Sannhed skal lykkes En at føre et menneske til et bestemt sted først og fremst maa passe paa at finde Ham der hvor Han er og begynde der. Dette er hemmeligheten i al Hjelpekunst … Dette er inntoning

TIFA: Joachim Haarklous tilknytningsfremmende aktiviteter: TIFA 5: Trøst: Å lade sjelens batterier

Trøst Barn skal ikke trøstes kun til faste tider (skjemametoden som er foreldet) men Barn skal trøstes når de har behov for det Undersøkelse (London/København) viser at de som fikk lite kos, gråt 50% mer enn de som fikk mye kos Gro Nylander: Barn som får mye kroppskontakt gjerne hud mot hud, gråter mindre

TIFA: Tilknytningsfremmende aktiviteter Grunnleggende tillit: Trygg base før, og trygg havn etter utforskningsatferd Berøring: Massasje, kos, klapp og klem Blikkontakt Sensitivitet, inntoning, responsivitet, intersubjektivitet og gjensidighet Traumebearbeidelse og trøst Ubetinget kjærlighet Psykisk holding Tilgjengelighet Forutsigbarhet Holding

TIFA: Joachim Haarklous tilknytningsfremmende aktiviteter: TIFA 6: Ubetinget kjærlighet: Å elske barnet for det det er

Ubetinget kjærlighet Kjærlighet kan være betinget til Prestasjon Utseende Oppførsel Annet Kjærlighet skal ikke være betinget Betinget kjærlighet er ingen kjærlighet TIFA og THIMI skal gis ubetinget!

Ubetinget kjærlighet Det tilknytningsskadede barnet skal elskes ubetinget for det det er, og ikke For hva det gjør For hvordan det ser ut For hvordan det lukter Dersom det passer i timeplanen Dersom det er nybadet Dersom det oppfører seg godt Dersom det er blidt og smiler

TIFA: Tilknytningsfremmende aktiviteter Grunnleggende tillit: Trygg base før, og trygg havn etter utforskningsatferd Berøring: Massasje, kos, klapp og klem Blikkontakt Sensitivitet, inntoning, responsivitet, intersubjektivitet og gjensidighet Traumebearbeidelse og trøst Ubetinget kjærlighet Psykisk holding Tilgjengelighet Forutsigbarhet Holding

TIFA: Joachim Haarklous tilknytningsfremmende aktiviteter: TIFA 7: Psykisk Holding: Å bære barnet i sine tanker

TIFA: Tilknytningsfremmende aktiviteter Grunnleggende tillit: Trygg base før, og trygg havn etter utforskningsatferd Berøring: Massasje, kos, klapp og klem Blikkontakt Sensitivitet, inntoning, responsivitet, intersubjektivitet og gjensidighet Traumebearbeidelse og trøst Ubetinget kjærlighet Psykisk holding Tilgjengelighet Forutsigbarhet Holding

TIFA: Joachim Haarklous tilknytningsfremmende aktiviteter: TIFA 8: Tilgjengelighet: Å være tilstede for barnet døgnet rund

Tilgjengelighet Å være tilgjengelig hele tiden Å være der for barnet Å være fysisk tilstede Å kunne nås (mobil som hjelpemiddel) Den som er opptatt med mobilen, er ikke tilgjengelig Å si ifra når jeg går Å spørre ”Hvor skal du?” Økt tilgjengelighet fører til økt bruk

TIFA: Tilknytningsfremmende aktiviteter Grunnleggende tillit: Trygg base før, og trygg havn etter utforskningsatferd Berøring: Massasje, kos, klapp og klem Blikkontakt Sensitivitet, inntoning, responsivitet, intersubjektivitet og gjensidighet Traumebearbeidelse og trøst Ubetinget kjærlighet Psykisk holding Tilgjengelighet Forutsigbarhet Holding

TIFA: Joachim Haarklous tilknytningsfremmende aktiviteter: TIFA 9: Forutsigbarhet som følge av: Planlegging, informasjon og gjentakelse

Forutsigbarhet Si ifra til barnet om hva som skjer fremover, og følg det opp Si ifra om Hvor du går Hva du skal Når du kommer tilbake Vis med dukker hvordan foreldre alltid kommer tilbake etter å ha lagt barnet, levert barnet i barnehagen, eller overlatt barnet til en kjent og trygg barnevakt

TIFA: Tilknytningsfremmende aktiviteter Grunnleggende tillit: Trygg base før, og trygg havn etter utforskningsatferd Berøring: Massasje, kos, klapp og klem Blikkontakt Sensitivitet, inntoning, responsivitet, intersubjektivitet og gjensidighet Traumebearbeidelse og trøst Ubetinget kjærlighet Psykisk holding Tilgjengelighet Forutsigbarhet (Holding)

TIFA: Tilknytningsfremmende aktiviteter Grunnleggende tillit: Trygg base før, og trygg havn etter utforskningsatferd Berøring: Massasje, kos, klapp og klem Blikkontakt Sensitivitet, inntoning, responsivitet, intersubjektivitet og gjensidighet Traumebearbeidelse og trøst Ubetinget kjærlighet Psykisk holding Tilgjengelighet Forutsigbarhet

TIFA: Tilknytningsfremmende aktiviteter Grunnleggende tillit: Trygg base før, og trygg havn etter utforskningsatferd Berøring: Massasje, kos, klapp og klem Blikkontakt Sensitivitet, inntoning, responsivitet, intersubjektivitet og gjensidighet Traumebearbeidelse og trøst Ubetinget kjærlighet Psykisk holding Tilgjengelighet Forutsigbarhet Holding

Pass på at barnet kan stole på deg Pass på at barnet kan stole på deg. Vær trygg base før, og trygg havn etter utforskningsatferd Ta på barnet og masser det, ta det på fanget og gi kos, klapp og klem Se på barnet og sørg for blikkontakt Vær følsom, ton deg inn, svar barnet og del følelser og opplevelser med barnet Ta imot og del barnets smerte, trøst barnet Elsk barnet ubetinget Tenk på barnet Vær tilgjengelig Skap forutsigbarhet

Tilknytningsfremmende hjelpemidler 11. Tid ”Fast attachment” er ikke mulig 12. Sang og musikk og dans Deling av følelsesmessige opplevelser 13. Visualisering - synliggjøring Bruk tegning og figurer for å skjønne noe sammen 14. Dyr, datadyr og kosedyr Overgangsobjekt og følgesvenn over tid 15. Oppgaver i familien og huset Gir familietilhørighet 16. Leker og bøker Lek og les sammen 17. Dagbok, fotografering og filming Skriv ned barnets historie. Ta bilder og film barnet. 18. Bevegelse og sansetrening I en sunn kropp bor en sunn sjel 19. Metaforer, ordtak og parallellhistorier Delt glede er dobbel glede og delt sorg er halv sorg 20. Defokusering fra det materialistiske Reduser tekniske leker og gaver, de skaper ikke tilknytning

Tilknytningsfremmende hjelpemidler 11. Tid 12. Sang og musikk og dans 13. Visualisering – synliggjøring 14. Dyr, datadyr og kosedyr 15. Oppgaver i huset gir familietilhørighet 16. Leker og bøker 17. Dagbok, fotografering og filming 18. Bevegelse og sansetrening 19. Metaforer, ordtak og parallellhistorier 20. Defokusering fra det materialistiske

Praktiser TIHMI 11. Bruk tid på tilknytning 12. Syng og dans med barnet, hør musikk 13. Visualisering – synliggjøring 14. Bruk dyr, datadyr og kosedyr 15. Gi barnet oppgaver i familien og huset 16. Lek med barnet og les bøker sammen 17. Skriv dagbok, ta bilder og film 18. Tren barnets sanser 19. Bruk metaforer, ordtak og parallellhistorier 20. Defokuser fra det materialistiske

Pause fra 14:00 til 14:15 ”Every minute you invest holding your child and smiling into their eyes, is one hour less pain when they are teens” Hvert minutt som investeres i å holde ditt barn og møte dets blikk på en god måte, vil spare deg for en times smerte når barnet er blitt tenåring Nancy L. Thomas

Utryggheten banker på døren Tilliten åpner Utryggheten er borte Pause fra kl. 14:00 til 14:15 Utryggheten banker på døren Tilliten åpner Utryggheten er borte

Nettverkstilknytningsterapi: Tilknytningsterapeutisk tenkning i skolen Tilknytningsterapeutisk fokusert undervisning = terapeutisk undervisning

Barn med tilknytningsforstyrrelse i skolen

2.etasje: Sosial utvikling Barnehagestart fra 3-5 år Kognitiv utvikling Skolestart fra 6 år 2.etasje: Sosial utvikling Barnehagestart fra 3-5 år 1.etasje: Emosjonell utvikling Fra 0-2 år hjemme hos mor

Når er barnet med RTF skolemodent? Ferdig med emosjonell utvikling? Ferdig elsket? Ferdig med utvikling av sosial kompetanse? Ferdig oppdratt? Kan det bli ferdig med sosioemosjonell utvikling og dermed skolemoden? Eller blir det det aldri?

Utsatt skolestart? Ja! Da det tilknytningsskadete barnet ikke er ferdig i sin første etasje (emosjonell utvikling) og antatt heller ikke i den andre etasjen (sosial utvikling), er utsatt skolestart ofte et riktig tiltak Da må tiden i hjemmet (skal helst ikke gå i eller barnehagen) brukes til tilknytning Noen har godt av 2 års utsettelse

Intensiv tilknytningsterapi i skolen En intensiv tilknytningsterapi innebærer at barnet er hjemme hos mor Mor praktiserer TIFA og THIMI med barnet tilnærmet 24 timer i døgnet Dette er reparasjon av husets første etasje Dette er god barndom en gang til Barnet får mulighet til å nå få den gode omsorgen som den ikke har fått forut plassering

Skolefritak i periode - som del av intensiv tilknytningsterapi Ved en intensiv tilknytningsterapi tas barnet med RTF ut av skolen Foreldrene må da søke om dette Skolen anmodes om å imøtekomme søknaden Ved tilbakeføring må skolen tilby myke overganger

Utsatt skolestart? Ja! Forebygg heller enn å reparere Det er bedre med utsatt skolestart enn å bli tatt ut av skolen på et senere tidspunkt - som del av en intensiv tilknytningsterapi Når forsømt omsorg skal gjentas, er det lurt å gjøre det fortest mulig I et parforhold orker ikke partneren å dekke den andres tidlig udekkede omsorgsbehov

Tilbakeføring til skolen etter fritak som del av tilknytningsterapi Etter en intensiv tilknytningsterapi tilbakeføres barnet med RTF langsomt til skolen Faglige hull kan fylles når emosjonell fungering er reparert Noen kan ta skoleåret om igjen Det er bedre med noe kognitiv svikt enn en emosjonell skade

Terapeutisk undervisning Terapeutisk undervisning utføres av skolens ansatte og innebærer et bevisst valg av bruk av TIFA og THIMI - i den hensikt å legge til rette for en trygg og fokusert tilknytning til en hovedtilknytningsperson. Dette for at eleven gjøres så trygg at den kan våge seg på utforskningsatferd, dvs. skolerelatert læring

De tilknytningsfremmende aktiviteter Grunnleggende tillit: Trygg base og utforskningsatferd Berøring Blikkontakt Sensitivitet, inntoning, responsivitet, intersubjektivitet og gjensidighet Traumebearbeidelse og trøst Ubetinget kjærlighet Psykisk holding Tilgjengelighet Forutsigbarhet

De tilknytningsfremmende hjelpemidler 11. Tid 12. Sang og musikk, rytme og dans 13. Visualisering 14. Dyr, datadyr og kosedyr 15. Familietilhørighet 16. Bøker, leker og spill 17. Dagbok, fotografering og filming 18. Bevegelse og sansetrening 19. Metaforer, ordtak og parallellhistorier 20. Defokusering fra det materialistiske

Terapeutisk undervisning er å følge de tilknytningsfremmende aktiviteter i skolen Pass på at barnet kan stole på deg. Vær trygg base før, og trygg havn etter utforskningsatferd Ta på barnet og masser det, ta det på fang og gi kos, klapp og klem Se på barnet og sørg for blikkontakt Vær følsom, ton deg inn, svar barnet og del følelser og opplevelser med barnet Ta imot og del barnets smerte, trøst barnet Elsk barnet ubetinget Tenk på barnet Vær tilgjengelig Skap forutsigbarhet

Terapeutisk undervisning er å følge de tilknytningsfremmende hjelpemidler i skolen 11. Ta deg tid til tilknytningen med eleven 12. Syng og dans med eleven 13. Visualiser for eleven 14. Bruk dyr, datadyr og kosedyr i klassen 15. Skap tilhørighet ved å gi oppgaver i skolen 16. Bruk leker og bøker, les for eleven 17. Skriv dagbok, fotografer og film 18. Stimuler alle elevens sanser 19. Bruk metaforer, ordtak og parallellhistorier 20. Defokuser fra det materialistiske

Følg opp med tilknytningstrening i skolen (del 3) 21. Tren elevens empati – fokuser på følelser 22. La eleven øve seg på sosiale ferdigheter 23. Vær en tydelig voksen og led eleven 24. Lev regelmessig med gode rutiner og en god livsrytme 25. Vær strukturert og hold orden i din og elevens tilværelse 26. Ram inn de små og store samhandlingene 27. Vær konsistent og unngå mas 28. Ikke straff, men la eleven gjøre opp for det gale han/hun har gjort med logiske konsekvenser 29. Prøv å gi først og fremst ikke-materiell belønning 30. Bytt ut din problematiske forståelse av eleven med en ressursfokuserende forståelse av eleven

Terapeutisk undervisning med fokusert tilknytning Sørg for at eleven har en hovedtilknytningsperson i skolen Kontaktlærer Assistent Den som er tilgjengelig for eleven og som eleven kan være trygg på Er hovedtilknytningspersonen borte, skal eleven vite hvem han/hun da kan henvende seg til

Terapeutisk undervisning med TIFA 1: Trygg base Vær der, alltid tilgjengelig Gi kroppskontakt og blikkontakt Ta eleven på fanget Gi kos og klapp og klem Vær ubetinget nær Vær responsiv og bekreft eleven Vær til å stole på Vær stabil, lik over tid, og forutsigbar Da vil eleven kjenne seg trygg på deg

Hva den trygge base må gjøre når barnet driver med utforskningsatferd Se eleven, følg med eleven, ikke mist den ut av syne Gled deg over eleven Gled deg med eleven over det den får til Støtt eleven og vis at du gjør det Pass på eleven Hjelp eleven hvis det trengs, men bare da Hjelp da eleven uten å ta over

Det skaper utrygghet hos eleven når (læreren) assistenten… Skremmer Truer Bebreider eleven Er sint og kjefter (stenger inngående kanaler) Gjør ting til et stort problem Overser eleven Forlater eleven (re-traumatisering) Sender eleven vekk (time-out)

Hva den trygge base må gjøre når eleven driver med utforskningsatferd Vær tilgjengelig Din tilgjengelighet gir eleven opplevelsen av at den er verdt din oppmerksomhet ”Jeg nyter å være verdt din oppmerksomhet” Er du ikke lenger tilgjengelig, slutter eleven å utforske Det betyr at eleven trenger den voksne like mye under utforskningsatferd som under trygg base atferd

Fra utforskning til trygg havn Eleven vender tilbake fra utforskningsatferd til trygg havn, når den Er lei og har holdt på lenge nok, ofte uten grunn Ikke blir tilstrekkelig bekreftet lenger Opplever ubehag Er redd Er generelt utrygt Den voksne må vurdere om den skal gripe inn og avslutte elevens utforskningsatferd

Trygg base og trygg havn Eleven beveger seg frem og tilbake mellom sin trygge base og trygge havn Eleven kikker under utforskningsatferd tilbake til den voksne (tilbakesjekking) Den voksne må være tilgjengelig og bekrefte elevens tilbakesjekking med blikkontakt En visuell bekreftelse på å bli sett under utforskningsatferd, fører til økning av denne atferden

Tilbakesjekking For å få en bekreftelse på at det jeg gjør er trygt, eller eventuelt farlig Dette husker eleven etter hvert Eleven bruker den voksne som sikkerhetstilbakemelder Ved tilbakesjekking søker eleven ikke primært bekreftelse på at det den gjør er riktig, men bekreftelse på at den er god Det er derfor eleven skal elskes ubetinget for det den er og ikke for det den gjør

Trygg havn Når eleven kommer tilbake etter utforskningsatferd, trenger den å bli tatt imot i en trygg havn (å komme til) Den trygge havnen skal signalisere at eleven er velkommen Den voksne: ”Så fint at du kommer tilbake til meg!” Det betyr at eleven ikke er udiskriminerende i sin tilknytning

Hva den trygge havnen må gjøre Ta imot den oppgitte eleven ubetinget Signaliser at eleven er velkommen hos deg Vær responsiv og bekreft eleven med kroppskontakt og blikkontakt Ta imot elevens følelser ubetinget Hjelp eleven å dele dens vanskelige følelser Trøst eleven Tenk: time-in!

Hva den trygge havnen må gjøre Eleven kan være i behov for trøst og dermed smertedeling, uten at det foreligger en reell fare Eleven kan kjenne etter en indre følelsesmessig smerte og trenge å dele denne også Elevens smerte kan deles uten at du kjenner til årsaken til smerten Smertedeling er affektregulering

Hva den trygge havnen må gjøre Beskytt eleven Ikke klandre eleven Ikke gi eleven skyld Vær der, alltid tilgjengelig Vær til å stole på Vær stabil og lik over tid Dette er time-in: ”Kom til meg i mine armer, kom til meg når livet blir vanskelig”

Hva den trygge havnen må gjøre Vær tålmodig Vær rolig Ikke bli sint tilbake (motoverføringsfare) Vær følelsesmessig mer moden enn eleven Vær snill med eleven Husk at eleven trenger deg Har du skjønt det, kommer du ikke til å sende eleven vekk fra deg (time-out)

Hva den trygge havnen må gjøre Som trygg havn må du aldri gå din vei Ikke forlat eleven når den har det vanskelig Sett deg med eleven på et trygt sted Bekreft elevens følelser og snakk med eleven om de vanskelige følelser som dukker opp Sett ord på egne følelser Snakk med eleven om hvordan dere nå sammen ”løser” elevens vanskelige følelser

Hva den trygge havnen må gjøre På denne måten lærer eleven å ta ansvar for sine vanskelige følelser Ta ansvar for dine egne vanskelige følelser Skjønn at når eleven gjør ”noe galt” under utforskningsatferd, så gjør den det ikke ”med vilje” Eleven trenger å lære seg å takle vanskelige følelser på en trygg måte, med deg og hos deg

Hva den trygge havnen må gjøre Det er nærhet som reparerer vanskelige følelser – ikke avstand Derfor time-in og ikke time-out Mørket fordriver ikke mørket – det er lys som fordriver mørket Når livet blir vanskelig, skal du ”gå til” og ikke ”gå fra” Eleven: ”Elsk meg frisk, ikke avvis meg”

Endring av elevens indre arbeidsmodell Primærrelasjonskvalitetserfaring: (Biologisk) mor var ikke til å stole på Forventning: Hun er ikke til å stole på Generalisering: Ingen er til å stole på Dette er elevens indre arbeidsmodell som det gjelder å endre ved å gi nye erfaringer av at de nye tilknytningspersoner (i skolen  den utvalgte voksne) er til å stole på

Endring av barnets indre arbeidsmodell Sekundærrelasjonskvalitetserfaring: Den nye voksne tilknytningspersonen (i skolen  den utvalgte personen) er til å stole på Forventning: Hun er/skal være til å stole på Generalisering: Alle er til å stole på Dette er nå elevens nye indre arbeids-modell som er endret etter nye erfaringer av at de nye voksne er til å stole på

Endring av barnets indre arbeidsmodell For at re-læringen av den nye arbeidsmodellen skal være effektiv, må de nye erfaringene være konsistente Derfor må de nye voksne alltid være til å stole på Derfor må de Ikke tulle eller tøyse Ikke være sarkastiske eller ironiske Alltid gjøre alt riktig selv

Trygg base og utforskningsatferd Trygg base er røtter, og utforskningsatferd er vinger Eleven går ikke fra den voksne for å straffe den voksne, eller irritere den eller provosere den Det er i så fall den voksnes ide, dvs. en gjenskapt avvisningsopplevelse fra den voksnes egen oppvekst

Trygg base og utforskningsatferd Når den tilknytningsskadete elev driver med utforskningsatferd uten at dette skjer som følge av tilstrekkelig nærhetssøkende atferd, dreier det seg om skinntilpasning Dette er feil, og tyder på tilknytningsproblematikk Slik utforskningsatferd, som ikke er et resultat av trygg base atferd, er kaotisk Denne eleven må først gjøres ”nær” før den er klar til normal utforskningsatferd

Trygg base og utforskningsatferd Denne eleven skal pålegges mer trygg base og dermed være mer hos den voksne Noen godtar dette Trygg base og utforskningsatferd resten av livet: Hjemme På kontoret På besøk På tur

Trygg base og utforskningsatferd Den klengete eleven er ikke ferdig med nærhetssøkende trygg base atferd og behovet er fortsatt udekket Den skal ikke pålegges utforskningsatferd Det udekkete behovet for nærhet må først dekkes i forhold til en voksen person Det er først når nærhetsbehovet hos den trygge base er dekket, at eleven er klar for utforskningsatferd

Når havnen ikke er trygg Eleven ønsker å komme i trygg havn hos den voksne etter utforskningsatferd Dette fører til opplevelse av ubehag hos den voksne Eleven gir dermed feil signal på sitt behov Eleven viser en utforskningstrang, og avstand Dette dreier seg om en voksen uten evne til nærhet

Trygg base og utforskningsatferd Eleven som kommer til læreren hele tiden Eleven som setter seg inntil læreren Eleven som har med seg mobil på skolen Eleven som ikke tør gå på do Eleven som følger med hvor læreren er og går Eleven som vil være der hvor læreren er Eleven som kun gjør skoleoppgaver med læreren ved siden av seg

Terapeutisk undervisning med TIFA 2: Berøring Berør eleven, ta på eleven Klapp eleven på skulderen Gi en klem, gi en omfavnelse Ta på fang, kos med eleven Bær eleven Masser eleven (få dem til å massere hverandre) Legg til rette for taktile aktiviteter (aktiviteter som fremmer berøring)

Terapeutisk undervisning med TIFA 3: Blikkontakt Hold øyekontakt/blikkontakt med eleven Se eleven Bekreft eleven visuelt (med øyekontakt) Send gode, aksepterende blikk til eleven Ikke se oppgitt på eleven Vær sjenerøs med smil Sørg for blikkontakt mens du snakker med eleven

Terapeutisk undervisning med TIFA 3: Blikkontakt Få eleven til å sitte ovenfor deg Snu deg mot eleven Snu eleven mot deg Dvs. legg fysisk til rette for blikkontakt og dermed relasjon

Terapeutisk undervisning med TIFA 4: Sensitivitet Vær sensitiv ovenfor elevens signaler Legg merke til eleven Vær følsom ovenfor eleven Få med deg ”når det er noe” Få med deg når eleven Tar et initiativ Prøver å si noe Har en følelse Bare er

Terapeutisk undervisning med TIFA 4: Inntoning Ton deg ubetinget inn på eleven Finn ut av elevens følelsesmessige tilstand, hva han/hun er oppmerksom på Vær der hvor eleven er, i elevens ”ring” Dvs. funger først på elevens premisser Inntoningstreningsspørsmål til eleven: Hva gjør eleven? Hva trenger eleven? Hva føler eleven? Hva føler du når du ser eleven?

Terapeutisk undervisning med TIFA 4: Bekreftelse Vær responsiv Bekreft eleven Svar eleven Gi noe tilbake, si noe tilbake Speil eleven Gi eleven følelsen av å bli Sett Hørt Lagt merke til

Terapeutisk undervisning med TIFA 4: Emosjonell intersubjektivitet Vær emosjonelt intersubjektiv Del elevens følelser Del elevens glede og mestringsfølelse Del sorg, angst og frykt Del oppgitthet og hjelpesløshet Søk tosomhet med eleven Motvirk ensomhet

Terapeutisk undervisning med TIFA 4: Kognitiv intersubjektivitet Vær kognitivt intersubjektiv Søk å skjønne noe sammen med eleven Prøv å forstå eleven Del elevens tanker Del oppfatninger Del oppmerksomhet Fokuser med eleven - på samme sak Felles forståelse er helbredende

Terapeutisk undervisning med TIFA 5: Trøst eleven Trøst eleven uansett Trøst spesielt den eleven som ikke vil bli trøstet Det er feil å ikke ville ha trøst Det forutsetter at du ser eleven Trøst er deling av psykisk smerte, og dermed traumebearbeidende Du må ha fått trøst for å kunne gi trøst

Terapeutisk undervisning med TIFA 6: Elsk eleven ubetinget Ikke beting det å like eleven til prestasjon, utseende, oppførsel eller annet Elsk eleven for det den er Kjærligheten til eleven skal være ubetinget Dette fordi betinget kjærlighet ikke er kjærlighet TIFA og TIHMI skal alltid gis ubetinget

Terapeutisk undervisning med TIFA 6: Elsk eleven ubetinget Eleven skal elskes ubetinget for det den er, og ikke For hva den gjør For hvordan den ser ut For hvordan den lukter Dersom den er blid Dersom du har tid Dersom den oppfører seg godt Dersom den smiler

Terapeutisk undervisning med TIFA 7: Tenk på eleven Tilby yndlingsaktiviteten til eleven Gjør de tingene du vet eleven er spesielt glad i Tenk på eleven - og vis at du gjør det Ikke glem eleven Husk eleven Bær eleven i dine tanker (Winnicott)

Terapeutisk undervisning med TIFA 8: Vær tilgjengelig Vær der for eleven, vær tilgjengelig hele tiden Vær fysisk tilstede Vær mulig å få tak i Si ifra når du går, og hvem som erstatter deg da Si ifra når du kommer tilbake Ikke bli borte uten å ha sagt ifra

Terapeutisk undervisning med TIFA 9: Skap forutsigbarhet Si ifra til eleven om hva som skal skje og følg det opp Si ifra om Hvor du går Hva du skal Når du kommer tilbake Vis med dukker at du alltid kommer tilbake etter et møte, en fraværsdag, mm.

Terapeutisk undervisning med TIFA 11: Bruk tid Ha tid til eleven Det finnes ikke ”fast attachment” Tid er en dyrebar ressurs i vårt samfunn Tiden som mor ikke fikk brukt på barnet i begynnelsen av livet, den er nå dyrebar og må brukes av assistenten Tid er penger i det vestlige samfunn

Terapeutisk undervisning med TIHMI 12: Sang og musikk Musikk har en helbredende funksjon Musikk skaper intersubjektivitet Musikk får frem minner og følelser Musikk har en bæreevne og rytme Bruk god og beroligende musikk Barnesanger med gjentakende refreng egner seg Mozarts musikk virker beroligende og har en terapieffekt

Terapeutisk undervisning med TIHMI 13: Visualisering Visualisering gir mulighet for Felles fokus Intersubjektivitet med sekundær intersubjektivitet Felles forståelse Synliggjøring av relasjonskvaliteter Bruk farger, figurer og symboler Fargelegg timene i timeplanen

Terapeutisk undervisning med TIHMI 14: Bruk dyr i skolen Vurder å ha dyr i skolen Besøk dyr, dra på gård La besøk på skolen ha med seg dyr Legg til rette for nærhet mellom eleven og dyr Sjekk eventuelle allergier først

Terapeutisk undervisning med TIHMI 14: Bruk kosedyr i klassen Ha myke stoffkosedyr i klasse Gi de navn, sjel og personlighet La eleven ha hovedkosedyret med seg hjem Tillat eleven å med seg sine kosedyr i skolen Kosedyret som erstatnings- og overgangsobjekt

Terapeutisk undervisning med TIHMI 14: Bruk av kosedyr i skolen Bruk dyrene fra Hundremeterskogen grunnet de psykoedukative muligheter, og utvid med Vesle My og Mummimamma Ole Brumm: Lett psykisk utviklingshemming Nasse Nøff: Angst Tigergutt: ADHD – hyperaktivitetssyndrom Tussi: Depresjon Petter Sprett: Tvangsproblematikk Sjekk ditt eget forhold til kosedyr

Terapeutisk undervisning med TIHMI 15: Skoletilhørighet Gjør eleven betydningsfull i skolen Signaliser at eleven trengs, at det er behov for eleven Gi oppgaver til eleven i skolen La eleven få et eierforhold til sin skole 17.Mai-sangen: Min skole er den beste Legg til rette for en tilhørighetsopplevelse

Terapeutisk undervisning med TIHMI 16: Les bøker i skolen Les for elevene Bruk bøker med fokus på følelser Lesing gir mulighet for felles fokus og delte opplevelser Anbefalte bøker: Terapeutiske eventyr, og: Emil - En bjørnefortelling Madikken - Da Josefine kom i fosterhjem Pippi - Fint at ikke alle er like Min søster Nina er født i Kina

Terapeutisk undervisning med TIHMI 17: Dagbok, foto og film Ha fotografier av elevene i klassen hengt opp med fødselsdata under Ta bilder på turer og heng de opp Vurder å filme aktiviteter Ta bilder av intersubjektive øyeblikk

Terapeutisk undervisning med TIHMI 18: Bevegelse og sansetrening Sørg for bevegelsesaktiviteter, bruk kropp Stimuler elevens sanser Dra på tur ut i skog og mark Dra på sansehuset Husk at skogen gir mye mer sansetreningsmulighet enn fargede plastklosser

Terapeutisk undervisning med TIHMI 20: Defokuser fra det materialistiske Unngå tekniske redskaper i skolen slik som TV, PC, dataspill, med mer. Sørg heller for noe stilletid, meditasjon Husk at eleven skal være Levende Følende Mellommenneskelig interaktiv og nær

Krav til de som underviser barn med tilknytningsforstyrrelse Den egnede personen …

1. Krav til de voksne som arbeider med elever med RTF i skolen Høy emosjonell kompetanse Være følelsesmennesker Følge utviklingspsykologisk teori Like berøring Kunne gi god blikkontakt Være sensitive Være trygge på seg selv

2. Krav til de voksne som arbeider med elever med RTF i skolen Ha en indre arbeidsmodell bestående av opplevelsen av ”Det er lov å være meg” Ha sittet på sin mors fang Ha god dialogevne og kommunikasjonsevne Være responsive og gjensidige Være inntonende og intersubjektive Kunne sikre seg at eleven har skjønt at den voksne har skjønt hvordan eleven har det

3. Krav til de voksne som arbeider med elever med RTF i skolen Kunne være trygg base for eleven Støtte eleven Kunne glede seg over eleven Hjelpe eleven når det trengs, og bare da Ta imot eleven med dens vanskelige følelser Skjønne at eleven trenger læreren Kunne dele elevens smerte

4. Krav til de voksne som arbeider med elever med RTF i skolen Kunne gi eleven røtter og vinger Tillate og tåle klenging Ikke dytte eleven ut i skoleoppgaver for tidlig La eleven gå når den er klar for det Være større, sterkere, visere og snill Ta imot den oppløste eleven med rolig tone Tenke på eleven Være tilgjengelig for eleven

5. Krav til de voksne som arbeider med elever med RTF i skolen Være forutsigbar Like å synge og danse med eleven Være god til å synliggjøre for eleven Ha sans for både dyr og kosedyr Like å inkludere eleven i arbeidet i skolen Ha humoristisk sans Like å leke med eleven Like å lese for eleven

6. Krav til de voksne som arbeider med elever med RTF i skolen Like å føre og skrive loggbok for eleven Kunne lage og holde avtaler Kunne fortelle gode historier Ikke være opptatt av ting, men relasjon Ha god fysisk helse Ha god psykisk helse Kunne være tydelig

7. Krav til de voksne som arbeider med elever med RTF i skolen Ha gode struktureringsferdigheter Ha gode aktiveringsferdigheter Være respekterende Være stresstolererende Leve regelmessig Ha gode rutiner Gjøre ting likt over tid Være et ordensmenneske

8. Krav til de voksne som arbeider med elever med RTF i skolen Være kritisk tenkende og analyserende Ikke la seg avvise av eleven Være korrekte og alltid gjøre alt riktig Skjønne at eleven ikke skal straffes, men gjøre opp for seg Evne å tolke og forstå elevens atferd positivt Være ressursfokuserende Kunne se elevens gode og sterke sider

9. Krav til de voksne som arbeider med elever med RTF i skolen Kunne holde ut, og ikke gi opp Ikke la seg drive til vanvidd av eleven Kjenne til sine sårbare punkter Være seg bevisst egen fungering Ikke la seg friste til å straffe eleven Ikke havne i kamp og konflikt med eleven Ikke være sarkastisk eller ironisk Ikke ha for høye forventninger til eleven

10. Krav til de voksne som arbeider med elever med RTF i skolen Være harmoniske Være forståelsesfulle Være lyttende Være hypotesetestende, og ikke konstaterende Være avslappede Være initiativrike Bruke gestikulasjon, mimikk og intonasjon

11. Krav til de voksne som arbeider med elever med RTF i skolen Være empatiske Være hensynsfulle Være høflige Elske eleven ubetinget Elske eleven høyt Elske eleven alltid Elske eleven mest når den fortjener det minst

Kravene til de voksne som arbeider med elever med RTF i skolen Praktiske omsorgsferdigheter, væreferdigheter Kravene består i relasjonskvaliteter Evnen til disse relasjonskvalitetene er 90% ferdigutviklet i løpet av de første to leveår Dette får du ikke kjøpt noen plass Kan dette senere re-læres på et kurs? Nei, dessverre ikke

Pause fra 15.00 til 15:15 Omgjør slik var det til slik ville jeg det

Den egnede personen … Barnets behov for en egen person er tegn på et tidlig udekket omsorgsbehov Barnet er ikke ferdig elsket enda Barnet er ikke trygt enda Emosjonell utvikling er ikke på plass Da trengs den gode mor en gang til Derfor er omsorgssvikt så dyrt

Assistentens historie For 20 år siden var det en assistent i hver skoleklasse I 2009 er det tre! For 20 år siden satt en elev på frøkens fang i første klasse Prognose: Jo mer samfunnet hopper over emosjonell, fokusert, trygg grunntilknytning, jo flere assistenter trenger vi i skolen (og senere i livet) Langtidsprognose: Om 50 år har hvert barn sin egen assistent

Den egnede personen – hvem er det? Mor! Assistent? Spesialpedagog? Lærer? Andre? Den egnede personen.. Det er Tobias i tårnet!

Behovet for den egnede personen Bruk en fast voksen som støttespiller identifikasjonsfigur container Denne voksne må tåle avvisning, dvs. at eleven må kunne rette sin aggresjon mot vedkommende uten å være redd for avvisning

Den egnede personen Har en ensom posisjon Bør være under kontinuerlig veiledning Bør følge barnet fra førskole til videregående skole Bør være en sterk voksen Bør involvere seg over tid, og etter vurdering også utover skolen, dvs. inn i fritiden

Skjerming av eleven med RTF Eleven med RTF må først lære å fungere i en en-til-en-relasjon. Deretter må den lære å fungere i liten gruppe. Målsetting og siste trinn er fungering i stor gruppe, eller klassen. Dette for å sikre eleven en viss grad av trygghet før den utsettes for situasjoner som mestres dårlig. Det vil også være viktig å opprettholde smågruppeformen, selv etter at eleven begynner å finne seg til rette i den store gruppen.

Behovet for å bli ledet Eleven med RTF er i behov for voksen ledelse Det er fortsatt viktig at de voksne er i nærheten og griper regulerende inn Dette fører til sosial læring og opplevelse av grunnleggende trygghet Integrering: Gruppen med elever med RTF bør kunne skjermes fysisk, og den bør bestå av en god del normalfungerende og robuste barn

Tiltak i skolen Tilsyn i friminuttene for å forebygge nederlag i sosiale situasjoner hvor eleven er mest sårbar. Elever med RTF mestrer sjelden deltakelse i et klassemøte. Det er fare for at eleven vil sabotere møtet og oppføre seg destruktivt. Vurder alternativ undervisning i form av utplassering og arbeidstrening

Den normalutviklede, trygge eleven kan Klare seg selv Fungere i prosjektgrupper Forhandle Løse konflikter Tåle vikarer og lærerskifte Tåle spørsmål fremfor konstateringer Gjennomføre frivillige aktiviteter Gjøre lekser som ikke kontrolleres ALT DETTE KLARER IKKE ELEVEN MED RTF !

Forståelse av lærer – elev - relasjonen Grunnlaget for innlæring er den følelsesmessige tilknytningen fra eleven til læreren og medelevene Eleven med RTF overfører tidligere erfaringer på læreren, som blir en foreldrefigur på godt og vondt Eleven med RTFs innlæringsproblemer skyldes ikke et kapasitetsproblem, men det skyldes det problematiske forholdet til den voksne og andre elever Innlæringen vanskeliggjøres av konflikter, kamp og fluktreaksjoner, tilbaketrekning, uoppmerksomhet, mm.

Undervisning av eleven med RTF Emosjonell og sosial utvikling ligger etter andre utviklingsområder Eleven kompenserer for dette ved å utvikle en pseudo- (på liksom) modenhet Dvs. at eleven utvikler imitasjon som ferdighet for å overleve og tilpasse seg (skinntilpasning/overflateatferd) Dette fører til en overvurdering av eleven

Undervisning av eleven med RTF Læreren tror dermed at barnet er kompetent på områder hvor det bare har overflateferdigheter Barnet kan for eksempel verbalt remse opp regler for god atferd uten å klare å praktisere en eneste en av dem selv Barnet kan oppfattes som sjarmerende fordi det er følelsesmessig impulsivt og uten fremmedangst Så blir man skuffet når man oppdager at barnets atferd ikke er forpliktende for barnet Konsekvensen er faren for at læreren avviser barnet

Råd 1 til læreren: Husk lav følelsesalder Det viktigste er å bygge en grunnleggende, meningsfull og brukbar relasjon til eleven Eleven skal oppfattes som følelsesmessig mindre kompetent enn det alderen tilsier En 10-åring kan følelsesmessig fungere som en 2-åring En 15-åring kan følelsesmessig fungere som en 5-åring

Råd 2 til læreren: Signaliser at du har og tar ansvar for relasjonen ved å signalisere: Hvordan eleven kan være trygg på deg Hva din rolle er Hvordan du ser hver elevs oppgave Hva du forventer Hva du krever Hvordan du griper inn

Råd 3 til læreren: Vær tydelig Signaliser at du har og tar ansvar for relasjonen ved å signalisere: I hvilket rom vi er Hva man gjør her Hvilke redskaper vi bruker Hvordan vi bruker de Når vi bruker de og Hvem som snakker og hvem som lytter

Råd 4 til læreren: Ta ansvar Vis at du tar ansvar for alt: Også for det som går galt (”det var fordi jeg ikke var klar over at du var redd for å gjøre det jeg ba deg om”) Skap et fokus hvor du er sentrum for alt og hvor diskusjoner erstattes av dine avgjørelser Strukturer slik at det ikke er rom for kjedsomhet eller angst Behandle eleven som om det var mye yngre på en vennlig måte Ikke konfronter eleven med det gale den har gjort

Råd 5 til læreren: Selvbeskyttelse Vis at du beskytter eleven mot: Seg selv Andre Grenseoverskridelser mellom barna Understimulering Overstimulering Bebreidelser Rot, styr og kaos

Råd 6 til læreren: Likhet over tid Sørg for kontinuitet og likhet over tid: Samme skole Samme klasse Samme plass Samme lærer Samme rekkefølge Samme rutine Samme orden Samme plass for alle ting

Råd 7 til læreren: Still krav til atferd – ikke til følelser Befri eleven fra vanskelig beslutninger Unngå maktkamper, men vinn de viktige Du skal holde ut lengst og ikke gi deg Ikke la eleven slippe unna eller flykte Korte undervisningsøkter på 20 minutter Perioder med fysisk aktivitet et par ganger om dagen

Råd 8 til læreren: Vær tålmodig Eleven med RTF har utviklet imitasjon som ferdighet uten forståelse Ikke overbelast eleven med stoff den ikke forstår I begynnelsen kan innlæringsperioden være mange ganger lenger enn normalt Bruk mange gjentakelser Vær tålmodig med eleven med RTF

Råd 9 til læreren: Vikarbruk Unngå bruk av vikar Husk at hovedlæreren ikke må bli syk Barnet med RTF tåler ikke denne ustabiliteten Må du bruke vikar, vurder å ha en avtale med foreldrene om at de informeres forut slik at de kan holde barnet hjemme slike dager

Råd til læreren på skole for bare elever med RTF Systematisk oppbygging av selvbevissthet hos eleven Eleven må lære å forstå sin egen atferd Eleven må forstå årsakene til atferden Eleven må sørge for å endre sine reaksjoner

Motivasjon Motivasjon kommer innenfra hos det trygge barnet Eleven med RTF har kun kortvarig og lystbetont motivasjon og søker å unngå krav Stiller du krav til eleven med RTF om å gjenta noe eller fordype seg, kjeder eleven seg, viser motvilje eller flukt Bruk regler og din beslutning som motivasjon

Motivasjon OBS: Eleven med RTF har ikke opplevd undersøkende nysgjerrighet fra sine foreldre tidlig i livet Derfor må all motivasjon komme fra den voksne i form av vennlige og samtidig insisterende krav Motivasjonen skal i begynnelsen ikke være følelsesmessig forankret, men av nøytral, strukturerende art Forsøk på å ”trenge igjennom til eleven” kan reaktivere elevens negative voksenerfaring, slik at den ikke klarer å arbeide lenger

Hvordan å motivere den umotiverte eleven Du må ha fått for å kunne gi: Motivasjon smitter Pass på at du har det gøy når du underviser Pass på at du trives og er motivert selv Husk at Emanuel Kant kan leses for babyer og de lærer noe av det. Men da bør du være professor i filosofi

Eleven med RTF i spesialskolen Individuelle vurderinger ”Jeg er ikke mongo” Tilleggsproblematikk? Gjentatte utsprengninger? Når skolen bare ikke klarer å like eleven

Målpresentasjon Presenter et konkret mål med tidsramme Si ifra til eleven når du har ført den i mål, og at den nå kan det den ikke kunne før Deretter presenterer du neste konkrete mål med tidsramme Sirkelen gjentar seg Presenter kun et mål av gangen Visualiser for eleven

Hva med flere elever med RTF i samme klasse? Dette gir en generelt dårlig prognose Hold de helt atskilt fra hverandre Så lenge de er fysisk, psykisk eller seksuelt grenseoverskridende, blir de ikke friske Er to slike elever i samme rom, stå mellom de Planlegg allerede i 1.klasse en fordeling av eventuelle barn med RTF over flere klasser

Hva er mål på suksess i undervisningen av elever med RTF? Økning i tiden en elev kan konsentrere seg om en sak (mål, og heng opp resultatet i klassen) Eleven er bedre til å fokusere på deg som den voksne, og er i stand til å motta en beskjed, og villig til å motta din hjelp Eleven opplever deg som vennlig og strukturert, dvs. at alt ansvar er lærerens, bortsett fra når eleven mestrer noe Du har minsket antall konflikter og kaotiske situasjoner i løpet av dagen

Krav til skolen: Klassens ramme må være preget av kvalitet, struktur og stabilitet Lærere er motiverte for et langsiktig arbeid Det tar 3-5 år å bygge opp en skole som en stabil organisasjon Ledelsen må være entydig og ikke bestå av ”mange kokker” Rektor må være ”grønn”

Tiltak i ungdomsskolealder Alternativ undervisning. Utplassering. Arbeidstrening. Tilknytningsforstyrrelsen er nå blitt til en karakterforstyrrelse som gjør at ungdommen bare begrenset klarer å dra nytte av ordinær klasseromsundervisning. Mulighetene for forebygging av kriminell og sosial avvikende atferd er nå mindre. Dette krever intensiv involvering fra sterke voksne over lang tid, både i skoletiden og fritiden. Psykolog Joachim Haarklou 2002 142

Tiltak i ungdomsskolealder De voksne må være forberedt på, og i stand til å tåle lange perioder med avvisning og sabotasje Motivasjonen for psykoterapi er vanligvis lav da ungdommen mangler innsikten i at det foreligger et problem og mangler troen (erfaringen) på at det nytter å snakke med en voksen Dessuten gir psykoterapi tilnærmet ingen behandlingseffekt Psykolog Joachim Haarklou 2002 143

Forventning om hva barnet tar ansvar for: Skolegang? Å kunne gå på skolen er et privilegium Ikke minn barnet på lekser Spør hva det har lært på skolen, hva som var gøy og hva som var vanskelig – vis interesse Tidsstrukturer leksetiden og send barnet på rommet for å gjøre lekser med en klem Hvis barnet ikke vil på skolen, gjør det ikke-skolerelaterte hjemmeoppgaver (husvask, mv.) Barnet lærer at det går på skolen for å kunne få en bedre jobb enn vask på sikt Nancy L. Thomas: When love is not enough

Lekser etter skolen? I noen familier med barn med RTF er dette blitt en kamparena som sluker mye tid og krefter Slik lekseoppfølging motvirker tilknytning til de nye foreldrene Vurder leksefritak eller å la ansvaret for leksene være skolens og elevens Så kan de nye foreldre heller bruke denne tiden til tilknytning

Takk for idag