Frode Svartdal UiTø Sept. 2011

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Eksperimentet Frode Svartdal UiTø © Frode Svartdal – H2005.
Advertisements

Læringspsykologi: Relevans og betydning med utgangspunkt i et eksempel
Institutt for samfunnsforskning | Institute for social research | Hvordan lage gode surveyspørsmål? En kommentar Rune Karlsen.
Førsteamanuensis/Psykologspesialist Leif Edward Ottesen Kennair
Sosialpsykologi Frode Svartdal UiT 2012.
Kognitiv utvikling Hukommelse, læring og opplæring
Mestring og forebygging av depresjon
Fagdag for barne- og ungdomsarbeidere Harebakken 20. november 2013
Introduksjon Forskningsmetoder Frode Svartdal, UiTø H-2006
SETT I SAMMENHENG MED ATFERD
ART: Dokumentasjon av behandlingseffekt
Eksempler, eksperiment
Meta-analyse Frode Svartdal UiTø April 2014 © Frode Svartdal.
Attribusjon – grunnleggende prinsipper
Avoidance Frode Svartdal Okt
KOGNITIV UTVIKLING(3.del) Banduras sosial-kognitive teori
Sosial kognisjon Geir Overskeid.
En første innføring i læringsteorier med utgangspunkt i Imsen, 2006.
Kunsten å skrive pressemeldinger og pressenotat
Atferdsanalyse Sosial læringsteori
Læringspsykologi – intro profesjonsstudiet
Prosjekter Til internseminar 15. mars 2010
Frode Svartdal UiTø April 2009
Utdypende om design & statistikk Frode Svartdal UiTø April 2012.
Attribusjon – grunnleggende prinsipper
Utdypende info, design & statistikk
ANOVA: Litt om design & statistikk
Forskningsrapporten Frode Svartdal UiT.
Randomisering av deltakere i eksperiment
Kontrafaktisk tenkning
Statistikk på 20 2 timer PSY-1002
Prosjekt og forskningsrapport
Kontrafaktisk tenkning
Systemstabilitet Spenningsstabilitet
Design evalueringsstudie ART 08/09 Frode Svartdal, Knut Gundersen Oppdatert 20. november 2008 Frode Svartdal.
Problemstilling Frode Svartdal UtTø H-2007.
Forskningsrapporten: Sjekkliste (empirisk rapport)
Aggression Replacement Training
Fra forrige gang: Pre-test – post-test design med kontrollgruppe
Regelstyring: Noen innledende betraktninger
Sosialpsykologi Frode Svartdal UiT 2012.
Kognitiv psykologi Frode Svartdal UiT 2014.
Studentprosjekt Videreutdanningen Frode Svartdal UiT/Diakonhjemmet Høgskole H-2014.
Mål og læring hos elever
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Design, studentundersøkelse Frode Svartdal, Knut Gundersen.
Et kognitivt perspektiv på personlighet
Personlighetspsykologi - PSY 2600
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
Verdsettende ledelse Siw Skrøvset, Alta, 3.mars
KOMMUNIKASJON I MATEMATIKKLASSEROMMET  Bygger på Skott, Jess og Hansen: Delta, 2008  Hva?  Hvorfor?  Hvordan?
Tips og råd Til hva dere bør tenke på når dere setter samme et business case (basert på innspill fra seminar )
Kognitiv psykologi Frode Svartdal UiT 2015.
Hva er den beste måten å trene hund på?
Relevant questions for the Reference Group
Prosjekt og forskningsrapport
Relasjonskompetanse Bærebjelkene
Hypotesetesting: Prinsipper
Handlekraft Handlekraft: Implementering av traumesensitiv praksis – erfaringer og resultater i Bufetat region Vest Fredrik Melander Prosjektleder Bufetat.
Frode Svartdal UiTø Okt. 09
Måling, målefeil Forskningsmetoder Frode Svartdal UiTø H-2006
Regelstyring - oversikt
Behaviorisme og kognitiv psykologi
Når virker 1:1 kommunikasjon? Miriam Gade Nicolaisen
Eksempler, sosialpsykologi
Håvard Hansen Doktorgradsstipendiat Institutt for markedsføring
Læringspsykologi: Grunnlag og anvendelse
Å se andre innenfra og seg selv utenfra
Hva er saken? Vi ser for ofte at legeattester leveres de siste dagene før innlevering av masteroppgave og ber om forlenget frist med uker eller måneder.
Sosial kognisjon Geir Overskeid.
Utskrift av presentasjonen:

Frode Svartdal UiTø Sept. 2011 Generalisert læring Frode Svartdal UiTø Sept. 2011 17.01.2019 FRODE SVARTDAL

Læring: Viktige problemstillinger SPESIFIKK vs. GENERALISERT LÆRING TO EFFETKER AV LÆRINGSBETINGELSER: Spesifikk læring Læringsbetingelser  effekt på atferd Generalisert læring Gjentatte læringsbetingelser  effekt på læring FRODE SVARTDAL 17.01.2019

Læring: Viktige problemstillinger GENERALISERT LÆRING – eksempler: Harlow (1949): Learning set (å ”lære å lære”) Aper fikk en rekke diskriminasjonsoppgaver (344 til sammen), med flere trials på hver oppgave Spesifikk læring innenfor hver oppgave Generalisert læring over oppgaver: Etter hvert som en apen fikk trening med oppgavene, løste den hver oppgave raskere FRODE SVARTDAL 17.01.2019

FRODE SVARTDAL 17.01.2019

Læring: Viktige problemstillinger GENERALISERT LÆRING – eksempler: Observasjonslæring SPESIFIKK LÆRING Per (3 år) lærer A ved å observere storebror  ros! Per lærer B ved observere storebror  ros! Per lærer C ved observere storebror  ros! Dvs: Imitasjon + belønning i hvert spesifikke tilfelle GENERALISERT LÆRING Per lærer at imitasjon er smart fordi dette har vært funksjonelt FRODE SVARTDAL 17.01.2019

Læring: Viktige problemstillinger GENERALISERT LÆRING – eksempler: Lært hjelpeløshet SPESIFIKK LÆRING Ukontrollerbarhet i konkret situasjon 1 Ukontrollerbarhet i konkret situasjon 2 … GENERALISERT LÆRING Erkjennelse av generell ukontrollerbarhet FRODE SVARTDAL 17.01.2019

Læring: Viktige problemstillinger Dvs.: Erfaring med læringsbetingelser over tid produserer også mer generelle effekter METAKOGNISJON, METALÆRING, METAHUKOMMELSE Selvoppfatning, eksplisitt eller implisitt, om hvordan en lærer, husker, tenker… ”Jeg husker aldri navn”  problemer med å huske navn ”Jeg har et godt språkøre”  lærer nytt språk lettere ”[Jeg har stor grad av kontroll over tilværelsen]”  mestring FRODE SVARTDAL 17.01.2019

Læring: Viktige problemstillinger GENERALISERT LÆRING – eksempler: Metakunnskap, metakognisjon Mye forskning (sjekk PsycInfo) Her: Generaliserte effekter av læringsbetingelser Eksempel: Erfaring med høy vs. lav belønningsrate FRODE SVARTDAL 17.01.2019

Persistens: Metakognisjon? Folk vil over tid ha erfaring med ulike læringsbetingelser, noen med høy sannsynlighet for ønsket utfall, andre med lav sannsynlighet PREE: Vi vet at en situasjon med høy sannsynlighet for utfall  ”svak” respons under ekstinksjon; situasjon med lav sannsynlighet for utfall  ”sterk” respons under ekstinksjon Vil folk flest, gitt utstrakt erfaring med læringsbetingelser, ha en ”metakognisjon” om effektene av hyppig vs. sjelden belønning? FRODE SVARTDAL 17.01.2019

Persistens: Metakognisjon? Naive forsøkspersoner: 1. MANIPULASJON AV INFORMASJON OM BELØNNINGSRATE Eksp.gr.: Scenario CRF (atferd etablert ved hyppig belønning) Kontr.gr.: Scenario PRF (atferd etablert ved sporadisk belønning) 2. TEST ”Vi slutter å gi belønning. Hvor lenge tror du atferden vil vedvare?” FRODE SVARTDAL 17.01.2019

Persistens: Metakognisjon? SCENARIO CRF: En familie har i lengre tid pleid å gi hunden sin mat ved middagsbordet. Ved hvert middags­måltid har hunden kommet til bordet og tigget om mat, og den har fått en matbit hver eneste gang den har tigget. Vi kan altså anta at hunden har lært at hvert forsøk gir ønsket utfall (mat).   Nå har imidlertid familien satt seg fore å få hunden til å slutte å tigge ved bordet. De har derfor bestemt seg for ikke å gi hunden mat når den tigger ved middagsbordet. Bestemmelsen gjennom­føres konsekvent: Hunden får nå aldri mat når den tigger ved middagsbordet (den får selvsagt mat i egen matskål på normal måte). SCENARIO PRF: … Ved hvert middags­måltid har hunden kommet til bordet og tigget om mat, og den har fått en matbit av og til når den har tigget. Vi kan altså anta at hunden har lært at noen men ikke alle forsøk gir ønsket utfall (mat). FRODE SVARTDAL 17.01.2019

Persistens: Metakognisjon? Naive studenter: FRODE SVARTDAL 17.01.2019

Persistens: Metakognisjon? Psykologistudenter (etter å ha lest i grunnbok i psyk. om PREE) vs. naive studenter d FRODE SVARTDAL 17.01.2019

Persistens: Metakognisjon? Konklusjon: Folk har ikke noen kognitiv representasjon av effekter av hyppig vs. sjelden belønning på persistens Overraskende! PREE er en svært robust atferdsmessig effekt. Rart at ”metakognisjon” om belønningseffekter ikke etableres etter lang erfaring FRODE SVARTDAL 17.01.2019

FRODE SVARTDAL 17.01.2019

Persistens: Kognisjon? Så langt: ”Metakognisjon” om effektene av belønningsbetingelser etableres ikke etter dagliglivserfaring Hva hvis vi arrangerer læringsbetingelser i laboratoriet? Eksp.gr.: CRF - prediksjon av egen persistens Kontr.gr.: PRF - prediksjon av egen persistens FRODE SVARTDAL 17.01.2019

Persistens: Kognisjon? ATFERDSDATA 100% 60% PREE FRODE SVARTDAL 17.01.2019

Persistens: Kognisjon? Vi lar uavhengige grupper av fp-er gjennomføre læring under CRF el. PRF Straks etter læring ber vi dem predikere egen persistens, gitt at belønning opphører Kognitiv ”sensitivitet”: PRF -> + persistens CRF -> - persistens FRODE SVARTDAL 17.01.2019

Prediction of persistence: ”How likely is it that you will continue Cognition in PREE Prediction of persistence: ”How likely is it that you will continue responding if reward no longer appears?” Several experiments have demonstrated no sensitivity to learning history in predictions FRODE SVARTDAL 17.01.2019

Tre prediksjoner, forskjeller i kurvens fallrate? Cognition in PREE Atferdsdata Prediksjoner Svartdal & Silvera (subm.), Exp. 1 FRODE SVARTDAL 17.01.2019

Cognition in PREE Ingen forskjell Atferdsmessig PREE i prediksjoner Svartdal & Silvera (subm.), Exp. 2 FRODE SVARTDAL 17.01.2019

Persistens: Kognisjon? Konklusjon: Under betingelser hvor fp-er viser en atferdsmessig PREE ser vi ikke en parallell ”kognitiv PREE”. Fp-ene viser korrekt bedømmelse av læringsbetingelsene og egen atferd i situasjonen, men er ”blinde” for effekten av CRF vs. PRF på egen persistens. Interessant!!! FRODE SVARTDAL 17.01.2019

Svært mye forskning viser nær sammenheng mellom atferd og kognisjon: Læring: Kognisjon? Svært mye forskning viser nær sammenheng mellom atferd og kognisjon: Læringsbetingelser  kognisjon  atferd Ubevisst læring: Læringsbetingelser  (kognisjon)  atferd Atferdsløs læring: Læringsbetingelser  kognisjon  (atferd) FRODE SVARTDAL 17.01.2019