Stjernekart Hvordan bane en erkjennelsesvei og bygge bro inn i samfunnet Et utiklingsprosjekt støttet av Norplus (2016-2019)

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Bokpresentasjon Stavanger
Advertisements

Samhandling.
Utviklingsprosjekt Region nord Mål for dette året • Finne et interesseområde/tema ( 3-4 samarbeider) • Planlegge undervisningen med grunnlag.
Na 105 Naturfagdidaktikk Gerd Johansen,
Visjoner For oppvekstsektoren: Barn og unge først! For elevene på Seiersten: Study more, get smarter! For ansatte på Seiersten: Vi åpner nye dører …
NES VIDEREGÅENDE SKOLE
KLASSELEDELSE.
2B: Nåværende empirisk analyse
Ludvigsenutvalget Fremtidens skole
ZIPPYS VENNER Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn.
Velkommen til Åpen kveld Drammen vgs
Foreldrelaget vg En god skole for alle elever
ILS, Oslo  Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen?  Grammatikkinnsikt knyttes mer til skriftlig.
ILS, Nesodden, 8.sep Er det slik? Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen? Grammatikkinnsikt knyttes.
May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering
Bokpresentasjon Bergen
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
YOP Yrkesrettede opplæringsplaner Steigenskolen Mestringsprosjektet.
1 Forskning møter praksis i skolen Praksisrettet FoU i Rogaland Tema: Forskning i grunnopplæringen Dialogseminar 4. desember 2009.
1 Litt om undervisning i noen aktuelle sjangre Forklaring Eksperiment Rapport Utredning.
Kompetanse og lærerprofesjonen - bruk av evidens i den praktiske pedagogikken Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ulikheter og variasjoner
LP og evidens i undervisningen
ZIPPYS VENNER Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn.
ZIPPYS VENNER Du står fritt til å gjøre denne presentasjonen mest mulig til din egen. Legg gjerne til konkrete bilder og tekst du ønsker å ha med, og du.
Grunner for å innføre skjønnlitteraturen i undervisningsprosessen.
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Seminar om styrearbeid « Erfaringer fra styrearbeid, ulikheter Sverige - Norge, kvinnekvotering i Norge » 1.
Ledelse og et godt samarbeid med foreldrene
Velkommen til Ski videregående skole. Program Generell orientering om skolen Presentasjon av rådgivere Fagvalg Vurdering Møte med kontaktlærerne.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Bjørnar og Kjerstin.  Jobbet med helsesøstersaken i 15 år!  Hatt ulike innspill - stykkprisfinansiering  Ulike kartlegginger - hvor mange minutter.
Velkommen til et nytt skoleår!
Intro til rapporter fra PPT Skien Systemarbeid: Systematisk endringsarbeid 1.Grunnlinje 2.Mål4.Analyse 5.Tiltak6.Evaluering 3.Observasjon.
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
Fagdag psykisk helsetjeneste, 12.mai 2009 Tina Skarheim, Velkommen Bakgrunn Litt om KS Dagen i dag.
Bydel Søndre Nordstrand - URO Fagtorg
Eksamen i pedagogikk og elevkunnskap
Pedagogikk og elevkunnskap
Hvordan skape et godt læringsmiljø?
Eksamen Hva har jeg lært?.
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
LEDELSE Tema for uke 44 Pedagogikk A2A Rakel K.R.Næss.
KLASSELEDELSE.
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Lekser – et viktig bidrag til elevenes læring, eller en unødvendig byrde for unge mennesker? Tom KlepakerKnut Alne, Tor Ivar Neppelberg Universitetet i.
Hvordan skal vi gjennom fokus på læringsmål og elevvurdering skape et økt utbytte for den enkelte elev? Læringssamtalen Hvordan skal vi gjennom fokus på.
Resultater fra pilotevalueringen MiFA-Pilot 2015/2016.
Unge & Rus IVERKSETTING OG GJENNOMFØRING. Tiltaket Unge & Rus i Oslo – en prosessevaluering En studie av iverksetting og gjennomføring av Unge & Rus i.
Konnerudmodellen «Av ungdom for ungdom» Et samarbeidsprosjekt om å skape en inkluderende og aktiv bydel for barn og unge Joakim Dokka Nordstad Konnerud.
KLASSELEDELSE Rakel K. Rohde Næss. Kilder:  Hilde Damsgaard (2007) ”Når hver time teller”  Gunn Imsen (2006) Lærerens Verden (kap 15)  Åse Strandbu.
En kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene. Rapport av Thomas Nordahl, Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl. Høgskolen.
Vi vet godt hva som virker, og ikke virker…
Halvard Berg fylkesprosjektleder 3. mars 2017
Velkommen til Åmot ungdomsskole
CoP (Sett inn navn på fagnettverket)
Relasjonskompetanse på Skeie skole
MÅNEDSBREV FOR TYRIHANS August 2017
Ny vri Kany, Lene og Mona.
Gruppelederopplæring Nord-Troms oktober 2008
Nord-Trøndelag fylkeskommune – hva har vi gjort siden sist?
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
Modul 1 – Dynamisk kartlegging
KrFs skolepolitikk.
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
– meldingsboka på mobilen
VELKOMMEN TIL NETTVERSSAMLING!
Osloskolen Oslo VO Rosenhof Kurs 2
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Stjernekart Hvordan bane en erkjennelsesvei og bygge bro inn i samfunnet Et utiklingsprosjekt støttet av Norplus (2016-2019)

Bakgrunnen for prosjektet 4 partnere Unge med psykiske og sosiale utfordringer Svært ulike kontekster. En pedagogikk som er relasjonsorientert. Hvordan bygger vi relasjoner i det daglige arbeidet? Hvordan kan andre lære av våre erfaringer?

Empatisk støttende praksis Hva er det? Hvordan ser det ut? – et observasjonsprosjekt. Hvorfor er det viktig? – et dokumentasjonsprosjekt. Hvordan kan man lære det bort? – et metode prosjekt.

Hvorfor er det viktig? Positive lærer og elevrelasjoner kan være beskyttende mot frafall. Positive lærer- elevrelasjoner kan være beskyttende mot depresjon. Positive lærer-elevrelasjoner er viktigere for å beskytte mot frafall enn positive elev-elevrelasjoner. Elever som har en dårlig relasjon til lærer i vgs. har ofte hatt det gjennom hele skoleløpet. De elevene som har en dårlig relasjon til læreren, er ofte dem som hadde hatt størst behov for en god. SMÅ TING HAR STOR BETYDNING Tilpasning Smil og ansiktsuttrykk avvisning Krane (2017) Lærer-elev-relasjoner, elevers psykiske helse og frafall i videregående skole – en eksplorerende studie om samarbeid og den store betydningen av de små ting. Bergen

Hva er så empatisk støttende praksis? Presenterer partnerne Ida Graff – erfaringer som elev Empatisk støttende praksis – foreløpige funn Observasjon Planarbeid Kommunikasjon Oppsummering og evaluering

Erfaringer som elev i Osloskolen

PAUSE 15 minutter

Hva er empatisk støttende praksis – foreløpige slutninger

Empatisk støttende praksis er: « et målrettet arbeid der læreren eller veilederen arbeider for å skape en gjennomgående mestringserfaring for den unge. Han eller hun får dermed et utviklingsløp som er individualisert. Den unge erfarer at deres behov respekteres og dermed skapes broer mellom samfunn og mennesker»

Empatisk støttende praksis består av: KOMMUNIKASJON Et mot og en vilje til å styre kommunikasjonen slik at den blir god STRUKTUR Strukturverktøy som eies av den unge selv Logg IUP FORLØBSPLAN LÆRERSAMARBEID Et planlagt arbeid med å utvikle felles språk, metode og struktur Observasjon Felles analyse Evaluering

PRAKTISK OBSERVASJON Linda Kobberstad (AOF Østfold)

Hvordan observerer dere i deres praksis Hvordan observerer dere i deres praksis? HVordan kan dere observere i dere praksis?

ERFARINGER FRA STRUKTURARBEID Søren Olsen (AFUK) Svein Gurvin (AOF Daghøyskolen)

SPØRSMÅL

KOMMUNIKASJON HVA SIER ELEVENE?

«Anerkjenn meg» «Oppmuntre meg» «Gi meg oppgaver jeg kan løse» «Ha struktur» «La meg vite hva jeg skal gjøre» «Vær snill og hyggelig» «Følg meg opp tett» «Forklar og gjenta» «Gi beksjed både skriftlig og muntlig» «Del opp oppgaven»

Noen påminnelser om god kommunikasjon

SPØRSMÅL

Takk for alle innspill – tar dem med videre

SMÅ TING HAR STOR BETYDNING - velkommen til lunsj