Velkommen!.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Bruk av GPS for personer med demens – erfaringer fra Trygge spor
Advertisements

Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Et besøk i fru Paulsens leilighet
Velkommen til foreldremøte i Setskog Barnehage – div info v /Vigdis – foreldreråd, m/ valg av foreldrerepresentanter
Bruk og brukere Kapittel 3 INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 26 august 2013.
Varslings- og lokaliseringsteknologi « Samarbeid om velferdsteknologi på Agder 2016» Gro Anita Fosse Rådgiver eHelse og velferdsteknologi HELSE OG SOSIAL.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE I SKJØNHAUG BARNEHAGE – 2016.
ALLEMED. Agenda 1.Velkommen og mål 2.Hva gjør vi bra? 3.Hva vil vi forbedre? 4.Våre første steg 5.Hvem tar ansvar?
Velkommen til foreldremøte 9D. Innhold Nye fag for året. Bruk av hjemmesiden til 9D og informasjon om foreldreundersøkelsen. Tips: Hvordan gi tilbakemelding.
INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 3 – bruk og brukere 25. august 2015 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo
Møre og Romsdal Tema: Pensjonistforbundet som samarbeids- og diskusjonspartner Utvikling i eldreomsorgen sett med «ombudsøyne» Samhandlingsreformen Hvordan.
Teknik & demens i Norden. Mål Samle kunnskap om hvordan kognitive hjelpemidler kan være til nytte for personer med demens og deres pårørende i dagliglivet.
Læreren som sosialiseringsagent og relasjonsbygger. Kommunikasjon med barn og andre mennesker. Forelesning A1A og A1B S.100 den Bjørn Damsgaard.
Rehabiliteringskonferansen 2015 Variasjon i organisering av tjenestene.
GENG , A 08:30-11:15 B 11:30-14:15.
1 Framtidige kompetanse- og utdanningsbehov i samfunnet generelt og i helsesektoren spesielt. Hvordan skal NTNU møte dette? Hvilken betydning vil nytt.
Februar 2013 IKT-strategi Gruppe 4 Jan Magne LangsethGro Li Sletvold Fridtjov Valde JansonAmel Konjhodzic Anne Berit SkogvangBerit Aarnes Magnus.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Hva er etikk Etikk er læren om moral og kan forståes som vår evne til å gi gode begrunnelser for valgene vi gjør. Dette blir spesielt viktig når vi skal.
Kurs i kart og kompass. Storgt. 3 (møterom 1 i 3
Hverdagsrehabilitering Porsgrunn kommune
Veileder for gevinstrapportering
Pårørende.
Kompetansenettverk innen velferdsteknologi i Telemark
Fritid med Bistand V/ Seniorrådgiver Anders Midtsundstad
Velferdsteknologi.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE I SKJØNHAUG BARNEHAGE.
Nye lover fra 1. juli 2016 og Forskrift fra 1. januar 2017
ELEVUNDERSØKELSEN Høsten 2016.
Diabetes 2 - kurs Kursinformasjon Deltakelse på kurs krever henvisning fra lege. Henvisningen sendes til: Lovisenberg Diakonale Sykehus Medisinsk Poliklinikk.
Kartlegging av tjenestereise Veikart for tjenesteinnovasjon
Statusrapport Velferdsteknologi
Program Kl – 9.30: Velkommen og praktisk informasjon ved Lisa Hagen Oppsummering fra 6. september 2017 (Lovverk og etikk) Kl – Introduksjon.
Beste gps eldre i Norge.
PRESENTASJONER Minutter Foiler Font 10 –
Tema 8 Strategier for hvordan kommunene bør gå fram når plan- og byggesaksprosessen skal digitaliseres (sjekkliste på noe av det som må vurderes nærmere.
Valgfag innsats for andre
Kari Ludvigsen og Hilde Danielsen
Prosjektveileder Forklaringer og enkle hjelpemidler
HMS © Caritas Norge..
Gevinstrealisering – hva og hvorfor? En enkel innføring
Samtaletrekk B – Samarbeid
ETIKK OG VELFERDSTEKNOLOGI
Den matematiske samtalen
Målbildet Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig. Vi kaller det Leve HELE LIVET! Leve HELE LVET startet.
Utforskende undervisning A – Forarbeid
KOMPETANSE FOR MANGFOLD
Samtaletrekk B – Samarbeid
ABC opplæringen som metode
Matematikk på ungdomstrinnet
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Selvstendig, trygg og aktiv med GPS i Larvik
Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Egenkontroll og tilsyn Lillehammer
Velferdsteknologiens ABC
Digidel 2017 er et program som skal  styrke samarbeidet og øke innsatsen som i dag gjøres av ulike offenlige virksomheter, IKT-næringen og frivillige organisasjoner.
Kjennetegn på problemløsing B – Samarbeid
Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester Likepersonsamling, Nasjonalforeningen for folkehelsen Gardermoen, 17. november 2018.
LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK
Inspirasjonsbasen – smarte grep
«én innbygger - én journal» 7. mars 2019 Christine Bergland
NVP – Avstandsoppfølging på Agder Prosjektperiode: 2018 – okt 2021
Overgangen barnetrinn - ungdomstrinn B – Samarbeid
Modul 3 – La deg inspirere til å inkludere
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Seniorrådet Helse og Velferd Helse og velferd 2019.
ATV 14.desember 2018.
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
ABC Opplæring – Fagseminar 1 Demensomsorgens ABC perm 2
Inkluderende bruk av digitale hjelpemidler.
Utskrift av presentasjonen:

Velkommen!

09:00 - 09:15 – Velkommen og orientering om dagen Program for dagen: 09:00 - 09:15 – Velkommen og orientering om dagen 09:15 - 09:45 – Hva er velferdsteknologi ? v/ Santiago Martinez 09:45 - 10:15 – Hvilke pasientgrupper kan benytte seg av velferdsteknologi? v/Psykisk helse Vennesla kommune 10:15 - 10:30 – Pause m/ kaffe og frukt 10:30 - 10:45 – ABC metodikk v/ Tanja 10:45- 11:30- Velferdsteknologi og etikk v/ Leni Klakegg(KS) 11:30- 12:00 – Lunsj 12:00 - 12:45 – Velferdsteknologi og juss v/ Fredrik Dahl (Fylkesmannen) 12:45 – 12:55 - Benstrekk 12:55 - 13:25 – Innføring av velferdsteknologi i Agder v/Marit Svindland 13:25 – 13:55 – Telma V/ Audun 13:55- 14:20 - kaffe og frukt og Gruppearbeid & praktisk organisering 14:20 – 14:50 – Veien videre og evaluering m/ Tanja   Oppstartsseminar for velferdsteknologiens ABC Vest- Agder& Aust Agder

Hvorfor ABC i velferdsteknologi ? Endring i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Hvordan kan vi utnytte de mulighetene teknologi gir? verdifullt hjelpemiddel Opplæring som et virkemiddel Verktøy Prosessen rundt egen refleksjon Samarbeid på tvers Stadig flere kommuner tar i bruk velferdsteknologi Ansatte trenger informasjon og opplæring for å kunne utnytte mulighetene med teknologi fullt ut Hvis benyttet riktig, til rett tid, til rett bruker, individuelt tilpasset kan det bidra til kvalitetsforbedring av tjenesten I ABC opplæringen forstås velferdsteknologi som et virkemiddel for å orgnisere og levere helse og omsorgstjenester på en ny måte Innføring og bruk av velferdsteknologi er ikke en selvstendig tjeneste, men inngår som et av flere tiltak i en helhtelig vurdering av brukeren/pasienten, og skal være en del av gode pasientforløp, ikke en silo på siden.

For den enkelte deltaker: Kunnskap Behovskartlegging MÅL : For kommunene : Kommunal inkludering Nye oppgaver Kompetanseheving Gevinstrealisering Brukermedvirkning For den enkelte deltaker: Kunnskap Behovskartlegging Veiledning og undervisning Samtykkekompetanse vurdering Etisk refleksjon Lov- forankring Nye mestringsområder For kommunene: Kommunene skal lære å inkludere velferdsteknologi som en integrert del av helse- og omsorgstjenestene En slik integrering vil medføre nye oppgaver og nye ansvarsområder, kanskje også nye samarbeidsformer i flere ledd i organisasjonen Denne satsningen vil kreve kunnskap om hvordan velferdsteknologiske løsninger kan muliggjøre hvordan f.eks eldre med kognitiv svikt kan fortsette å bo hjemme og klare seg i hverdagen For den enkelte: Kunnskap om velferdsteknologi generelt og og enkelte løsninger Med utgangspunkt i brukerens behov- foreslå, igangsette, følge opp Ta ansvar for opplæring , veiledning etc til både pårørende og bruker og være en ressurs i egen avdeling ifm velferdsetknologi Anvende kunnskap rundt samtykkevurdering, og bruke dette bevisst, forskjellen i 4.6/ 4.6.a Ha et bevisst og reflektert forhold til bruken av velferdsteknolgi, fokus på mestring, sikkerhet, trygghet, selvstendighet, trafikksikkerhet og personvern Kjenne til lovverket som regulerer bruken av velferdsteknologiske løsninger, etc personvern, datasikkerhet, oppbevaring av data, tvang etc. Erkjennelse av at velferdsteknologi kommer til å bli en del av arbeidsoppgavene i fremtiden og en del av den helhetlige vurderingen av tiltak rundt pasienten/ brukeren

Permen 1.http://www.ks.no/contentassets/a9204965 03954698b773aa3c70667c28/emne-a.pdf 2.http://www.ks.no/contentassets/a9204965 03954698b773aa3c70667c28/ks_velferdsteknol ogiens-abc_del-b_f41_skjerm.pdf 3.http://www.ks.no/contentassets/a9204965 03954698b773aa3c70667c28/velferdsteknologi ens-abc-del-c-nettversjon.pdf 4.http://www.ks.no/contentassets/a9204965 03954698b773aa3c70667c28/ks_velferdsteknol ogiens-abc_del-d_f41_skjerm.pdf 5.http://www.ks.no/contentassets/a9204965 03954698b773aa3c70667c28/ks_velferdsteknol ogiens-abc_del-e_f41_skjerm.pdf

Oppgave Erna har diagnosen Alzheimer. Hun bor hjemme sammen med mannen, Fred. Erna liker å gå tur hver dag, og hun insisterer på å gå ut akkurat når hun vil. Familien har lett etter henne flere ganger. Fred jobber og kan ikke passe på kona hele tiden. De har fått GPS av kommunen, og Fred følger opp bruken i samarbeid med kommunen. Da de startet å bruke GPS, var Erna villig til dette fordi hun forsto at alternativet var at hun ikke fikk lov til å gå ut når hun ville. Hun husket å ta med GPS’en hver gang hun gikk ut. I det siste har hun ikke husket å ta med GPS’en hver gang, og Fred må ofte være hjemme om formiddagen for å sørge for at den blir med ut. Erna gir uttrykk for at hun ikke skjønner hva slags «dings» dette er og hvorfor hun må ha den i lomma. Fred har fortalt hjemmetjenesten at han er bekymret for at Erna en dag skal gå ut og bli borte. De har snakket om muligheten for å sy den inn i foret på jakka, men har ikke kommet så langt ennå.

1. Beskriv hvilke ulike løsningsalternativer med og uten bruk av teknologi, dere ser for dere. 2. Skriv ned hva som er de positive og negative konsekvensene ved de ulike løsningsalternativene 3. Hva med samtykkekompetanse? Hvordan skal dere gå frem for å avgjøre dette, og hvem avgjør dette?

Oppgave På aktivitetshuset er det flere brukere som trenger å kunne komme seg ut og i aktivitet. Dette er ikke alltid lett. Mange av dem mangler initiativ og de er i dårlig fysisk form på grunn av inaktivitet. Noen av dem kan ikke orientere seg ute alene. De lærer seg geocaching. Dette er en form for orientering der man finner poster ute i terrenget ved hjelp av GPS i mobiltelefonen i stedet for med kart og kompass. Brukerne på aktivitetshuset synes dette er gøy. De liker å lete etter poster og tenker ikke på at de samtidig får mosjon.

Drøft og beskriv hvilke etiske dilemmaer som kan være knyttet til denne aktiviteten. Hva bør tjenesten legge vekt på for at dette tilbudet skal ha en høy etisk standard? Tenk tilbake på de tre spørsmål vi bør stille oss: • Følger handlingen de lover og regler som gjelder for området? • Er det sannsynlig at handlingen vil føre til et godt resultat for brukeren/pasienten, eller er de noen risiko forbundet med den? • Utføres handlingen på en respektfull, omsorgsfull og tillitsvekkende måte?