Teknik & demens i Norden. Mål Samle kunnskap om hvordan kognitive hjelpemidler kan være til nytte for personer med demens og deres pårørende i dagliglivet.

Presentasjon om: "Teknik & demens i Norden. Mål Samle kunnskap om hvordan kognitive hjelpemidler kan være til nytte for personer med demens og deres pårørende i dagliglivet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Teknik & demens i Norden

2 Mål Samle kunnskap om hvordan kognitive hjelpemidler kan være til nytte for personer med demens og deres pårørende i dagliglivet. Søke kunnskap om hvordan personer med demens får tak i hjelpemidlene og hvilken opplæring og oppfølging de får.

3 Prosjekt Prosjektgruppen består av 2 ergoterapeuter fra hvert av de nordiske landene Kostnadene dekkes av –50% Nordisk utviklingssenter for hjelpemidler, NUH –50% av de deltakende institusjoner. –I NORGE, Nasjonalt kompetansesenter for demens

4 Informasjon om hjelpemidler Kommuneergoterapeuten ALMA, Geria Internett

5 Tidshjelpemidler

6 Elektronisk kalender

7 Huskeklokke falckvital.no

8 Minneklokke

9

10 Sikkerhetshjelpemidler

11 Dørtaler

12 Sikkerhetsbryter for komfyr

13 Sikkerhetsbryter for kaffetrakter

14 Døralarm

15 Sengealarm

16 Fallalarm

17 Forenkling

18 Kjempeknotten

19 Fjernkontroll

20 Mobiltelefon

21 Piller

22 Tidsplan Vår 2006 – vår 2008 I 2008 skal det foreligge en bok i papir og på nett hvor de gode eksempler beskrives Og resultatene skal formidles

23 25 Informanter 5 case fra hvert land Hvert case består av tre intervjuer Personer med demens som i dag benytter hjelpemiddelet Pårørende Formidler

24 Metode Intervjue etter felles intervjuguide Dataene skrives inn i en felles mal En kvalitativ tematisk analyse

25 Huskeklokka Ester har Huskeklokka i stua. Den sier fra når det er på tide for henne og rusle ned til seniorsenteret og spise middag. Hun hører stemmen på Huskeklokka godt samme hvor i leiligheten hun er. Ester kan på denne måten få hjelp til å komme i tide til middagen. Gunvor har Huskeklokka på kjøkkenet. Hun er ofte i villrede om når på døgnet det er, og hvor mange klokka er. Gunvor går på kjøkkenet og trykker på en spesiell knapp på Huskeklokka. Da kommer det en stemme som sier hvilken dag det er og hvor mye klokka er. Dette er nyttig, sier Gunvor.

26 GPS – Global Positioning System Ib liker å gå turer ute alene, men han har av og til gått seg vill og ikke funnet veien hjem. Han vegrer seg for å gå ut nå og kona føler tiltagende ufrihet. Ib får en GPS, som han skal ta i lommen hver gang han går ut, og sette i laderen når han kommer inn. Kona hjelper ham med dette. Ib føler seg trygg når han har GPS’n med og spør kona sår han kommer hjem: ”så du hvor jeg gikk?” Finn har sin GPS i en lenke i beltet. Hvis han ikke kommer hjem til avtalt tid, kan kona ringe til vaktsentralen. Hvis Finn selv blir redd og vil melde fra om at han trenger hjelp kan ha trykke på ”den røde knappen”. Finn føler seg trygg med GPS. Kona kan ringe til ham og høre om alt er OK.

27 Automatisk pilledoseringseske Anna bor alene hjemme og kan glemme å ta medisinene som hun skal ta to ganger daglig. En automatisk pilledoseringseske piper når det er tid for å ta medisinene. Datteren har skrevet en lapp, der det står at hun må ta pillene når esken ringer. Anna syns at pilleesken er kjekk, og hun lærte å bruke den i løpet av et par uker.

28 Hvor er vi nå? Analysen Resultater Diskusjon Konklusjon Formidling Hva kan vi lære og hvilken betydning har dette for praksis?

29 Posteren ble oversatt til fem nordiske språk og til engelsk

30 Takk for oppmerksomheten Prosjektleder Norge: Astrid E. Andersen Prosjektmedarbeider: Torhild Holthe Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse www.aldringoghelse.no