Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Presentasjon om: "Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering"— Utskrift av presentasjonen:

1 Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Samarbeid med næringslivet Veikart for tjenesteinnovasjon Velferdsteknologiens ABC Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

2 Nasjonalt program velferdsteknologi
Kommunene tester og implementerer Trygghetspakker (typisk sensorteknologi og fallalarmer) Varslings- og sporingsteknologi Digital medisineringsstøtte Teknologi for oppfølging av kronikere Digitalt nattilsyn Digitale dørlåser Velferdsteknologi i sykehjem Alarmmottak/helsevakt Logistikkverktøy for hjemmetjenestene

3 Mål Velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i helse- og omsorgstjenestene innen 2020 For brukere og pårørende Selvhjulpenhet og mestring Økt trygghet Gi muligheter for økt sosial deltakelse og kontakt med hjelpeapparatet Øke kvaliteten i tjenestene og gi samfunnsøkonomisk effekt

4

5 Leveranser Standardiserings- og arkitekturarbeid Følgeforskning
Gevinstrealiseringsplaner Resultatmålinger Anbefalinger og felles anskaffelser GPS Trygghetsteknologi og responssenter Samveis veikart for tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi Velferdsteknologiens ABC (piloteres fra okt/nov) Metodikk Samveis veikart for velferdsteknologi og innovasjon. Gi tjenestene nødvendig kompetanse, arbeidsverktøy +++ slik at velferdsteknologiske løsninger kan tas bredt i bruk. Dekker prosessen fra ide oppstår til forankring, gjennomføring, gevinstrealiseringsplaner og måling av resultat ved gjennomført ny praksis. Metodikk med opplæringspakke som har behov for noe prosessveiledning. Bidra til å utvikle gode tjenestemodeller - tjenesteinnovasjon Skape levedyktige markeder – samarbeid mellom kommuner og næringsliv –– utarbeiding av kravspesifikasjoner - innovative anskaffelser Midtveisrapportering med kommunene viser at de som legger løsningene inn i driften ser ut til å lykkes bedre enn de som tar utprøvingene i egne prosjekt ved siden av driften. Vi ser at det allerede tas ut effekter som kvalitetsforbedring av tjenestene til brukere og gevinster i form at bedre ressursbruk. Foreløpige resultater fra følgeforskning og gevinstrealisering vil foreligge 31.10 Tittel/ tema

6 Samhandling med næringslivet
Etablert samarbeid med Nasjonalt program for leverandørutvikling Informasjonstjeneste til leverandører om standardisering, arkitekturarbeid m.v. Støtte til anskaffelsespiloter – felles nasjonale anskaffelser på vegne av alle kommuner

7 Samhandling med næringslivet
Trondheim kommune: Anskaffelse av varslings- og lokaliseringsteknologi som pilot i Leverandørutviklingsprogrammet. 10 kommuner gjør felles anskaffelse Bærum kommune: Anskaffelse av digitale trygghetsalarmer som pilot i Leverandørutviklingsprogrammet. Dette er relevant for alle kommuner. Skal både anskaffe produkt og tjenesten rundt. Lindås kommune: Innovativ anskaffelse av trygghetsskapende teknologi, samt responssentertjenester. Alle spesifikasjoner, arbeidsmaler mv. gjøres tilgjengelig for kommunene. 

8 Resultater fra kommunene som deltar i Nasjonalt velferdsteknologiprogram viser klare indikasjoner på flere typer gevinster: • Unngåtte kostnader, eksempelvis unngått innleggelse i institusjon • Økt kvalitet, eksempelvis økt egenmestring og hjelp til selvhjelp Rene innsparinger

9

10 Veikart for tjenesteinnovasjon er utviklet sammen med kommuner og en rekke andre aktører. Testet ut underveis Innsikt i menneskers tjenesteopplevelse Innsikt i ansattes opplevelse av arbeidshverdagen Innsikt i hvordan kommuner jobber med tjenesteinnovasjon Dybdeintervjuer med personer som benytter helse -og omsorgstjenester Dybdeintervjuer av ansatte og ledere i kommuner Feltobservasjoner i et regionalt samarbeid og to kommuner Innsiktsarbeid gjennom dybdeintervjuer med ledere og ansatte i kommuner, KS, organisasjoner, Helsedirektoratet, HOD og flere

11 Tjenesteinnovasjon = Tjenestedesign Gevinstrealisering Forankring
Metodikken skiller seg ut fra andre verktøy ved å være praktisk rettet, og ved å fokusere på implementering og gevinstrealisering.

12

13 Velferdsteknologiens ABC

14 Om opplæringspakken Opplæringspakken er utviklet på bakgrunn av nasjonale styringsdokumenter, forskningsbasert kunnskap innenfor velferdsteknologiområdet, de kommunale helse- og omsorgstjenestene, læring og læreplanutvikling. I tillegg er opplæringspakken basert på erfaringer som flere kommuner har gjort gjennom prosjekter i og utenfor Nasjonalt velferdsteknologiprogram. I opplæringen forstås velferdsteknologi som virkemiddel for å organisere og levere helse- og omsorgstjenester bedre. Innføring og bruk av velferdsteknologi er ikke en selvstendig tjeneste, men inngår som et av flere tiltak i en helhetlig vurdering rundt brukeren. Det forutsettes at ansatte som deltar i opplæringen relaterer kunnskapen til egen arbeidssituasjon. Det er utviklet fem emner i opplæringspakken. De ulike emnene bygger på hverandre og må sees i en sammenheng. Innenfor hvert av emnene er det utviklet læringsutbytte relevant for de ulike emnene. Alle emnene har den samme struktur: Introduksjon, brukerveiledning, læringsutbytte, fagstoff med arbeidsoppgaver og refleksjonsoppgaver, eksempler, forslag til videre fordypning og oppsummeringer til slutt. Emne A - Introduksjon til tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi Emne B - Lovverk og etikk Emne C - Fra brukerbehov til ny løsning Emne D - Utprøving og vurdering ved bruk Emne E - Overgang til drift

15 BASISEMNER

16 FORDYPNINGSEMNER

17 Oppbygging Innholdet i de ulike opplæringsheftene vil ha lik oppbygging med følgende innholdskomponenter: FAGSTOFF - Kunnskap fra nasjonale dokumenter, relevant litteratur, tips til lesing og oppsummeringer EKSEMPLER – Eksempler fra kommuner der velferdsteknologi brukes som et ledd i tjenesten ARBEIDSOPPGAVER – Oppgaver som har til hensikt å oppsummere fagstoffet. Utføres som selvstudium. REFLEKSJONSOPPGAVER – Oppgaver som har til hensikt å reflektere ulike problemstillinger. Utføres i grupper.

18 B SEPTEMBER 2015

19 Læringsutbytte – Emne B
KUNNSKAP Ha kunnskap om skjønn og skjønnsutøvelse knyttet til bruk av velferdsteknologi Ha kunnskaper om lovverk som regulerer bruk av velferdsteknologi Ha kunnskaper om skjæringspunkter mellom etikk og jus Ha kunnskaper om etiske teorier og etisk analyse FERDIGHET Kunne gjøre bruk av lovverk som regulerer bruk av velferdsteknologi Kunne identifisere etiske utfordringer i daglige gjøremål med pasienter og brukere av velferdsteknologi Kunne analysere etiske dilemma Identifisere egne holdninger i utøvelse av helse- og omsorgstjeneste Kunne ta initiativ til å diskutere etiske dilemma med kollegaer, brukere eller pårørende HOLDNING Utvise respekt for lovverkets betydning og rolle i daglige gjøremål med pasienter og brukere av velferdsteknologi Erkjenne at egne holdninger påvirker arbeidet med tjenestemottakere Verdsette etiske prinsipper generelt, og i daglige gjøremål med pasienter og brukere av velferdsteknologi spesielt

20 Emneplan - B 1 2 LOVVERKET PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN
HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN ETIKK ETIKK OG ETISKE TEORIER HVA ER ETISK KOMPETANSE? ETISK REFLEKSJON 2

21 A ? Eksempel Arbeidsoppgave
Hva sier pasient- og brukerrettighetsloven om samtykke knyttet til bruk av velferdsteknologi innenfor helse- og omsorgstjenesten? Hvilke forhold skal det legges spesielt vekt på ved bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi dersom brukeren ikke har samtykkekompetanse?

22 A ? Eksempel Gruppeoppgave
Denne oppgaven skal dere besvare med referanse til lovverket. Oppgaven skal være en hjelp til å reflektere over hvilke føringer lovene legger, diskutere hvem lovene gjelder for, og i hvilke situasjoner det kan være greit eller ikke greit med velferdsteknologi. Hvordan kan dere gå fram for å avgjøre om varslings- og lokaliseringsteknologi fortsatt kan være en aktuell løsning? Beskriv hvilke ulike løsningsalternativer med og uten bruk av teknologi, dere ser for dere. Skriv ned hva som er de positive og negative konsekvensene ved de ulike løsningsalternativene. Identifiser utfordringer og dilemma knyttet til de ulike løsningsalternativene. Hvilke lover kommer til anvendelse og hva sier lovteksten? Hvordan kan dere bruke lovteksten for å skaffe et best mulig grunnlag for en løsning? Hva med samtykkekompetanse? Hvordan skal dere gå frem for å avgjøre dette, og hvem avgjør dette? Begrunn konklusjonene. Eksempel på formuleringer i lovtekstene som er viktig å diskutere for hver mulig løsning: minst inngripende hindre og begrense risiko og skade for pasienten i pasientens interesse i rimelig forhold til aktuell risiko forsvarlig tjeneste Erna har diagnosen Alzheimer. Hun bor hjemme sammen med mannen, Fred. Erna liker å gå tur hver dag og hun insisterer på å gå ut akkurat når hun vil. Familien har lett etter henne flere ganger. Fred jobber og kan ikke passe på kona hele tiden. De har fått GPS av kommunen, og Fred følger opp bruken i samarbeid med kommunen. Da de startet å bruke GPS, var Erna villig til dette fordi hun forsto at alternativet var at hun ikke fikk lov til å gå ut når hun ville. Hun husket å ta med GPS-en hver gang hun gikk ut. I det siste har hun ikke husket å ta med GPS-en hver gang, og Fred må ofte være hjemme om formiddagen for å sørge for at den blir med ut. Erna gir uttrykk for at hun ikke skjønner hva slags "dings" dette er og hvorfor hun må ha den i lomma. Fred har fortalt hjemmetjenesten at han er bekymret for at Erna en dag skal gå ut og bli borte. De har snakket om muligheten for å sy den inn i foret på jakka, men har ikke kommet så langt ennå.

23 Hvem kan avgjøre om brukeren har samtykkekompetanse?
Retningslinjer for bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi Trondheim kommune har utredet bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Et resultat fra dette arbeidet er nye retningslinjer. Retningslinjene beskriver konkrete rutiner for hvilke brukere som skal vurderes når det gjelder behov, ressurser og begrensninger. De beskriver også hvilke fagpersoner som skal foreta vurderingene. Det gis konkrete rutiner for hvordan tjenesten skal gå fram når samtykkekompetanse skal vurderes og gir også veiledning til hvordan tjenesten skal gå frem for å følge bestemmelsene i Pasient- og brukerrettighetsloven kap.4 og 4a. Les retningslinjene her: Gå inn på internettsiden til Trondheim kommune ( og skriv tittelen i søkefeltet: "Retningslinjer for bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven." Hvem kan avgjøre om brukeren har samtykkekompetanse? Ifølge loven kan "den som yter helsehjelp avgjøre om pasienten mangler kompetanse til å samtykke" (sitat fra lovteksten). For personer med demens eller kognitiv svikt vil pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 Om pasienter over 18 år som ikke har samtykkekompetanse komme til anvendelse, så fremt de ikke motsetter seg helsehjelpen. Kapittel 4-6A omhandler bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Bestemmelsen sier blant annet at helse- og omsorgstjenesten kan treffe vedtak om bruk av tekniske innretninger for varsling og lokalisering som ledd i helse- og omsorgstjenester til pasient eller bruker over 16 år som ikke har samtykkekompetanse. Bestemmelsen sier blant annet: "Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. " (Sitat fra lovteksten). Illustrasjon: Ann Kristin Forshaug i samarbeid med Trondheim Kommune

24 ! Oppsummering - Etikk Etikk bygger på våre forestillinger om rett og galt, om hva det vil si å være et menneske og hva vi forbinder med å leve et godt liv. Det handler om å redusere urettferdighet og hindre krenkelse av individet. Etisk refleksjon angår oss alle og vi har alle et selvstendig ansvar for å ha en høy etisk bevissthet i det faglig arbeidet. Etisk kompetanse utvikles ved at vi drøfter praktiske situasjoner fra det daglige arbeidet med hverandre. De viktigste hjelpemidlene er yrkesetiske retningslinjer, kommunens verdigrunnlag og lovverket.

25 Opplæringspakka er nå til uttesting – frem til april 2016
Følgende kommuner/nettverk tester ut: Trondheim kommune Kongsbergregionen Det midtnorske velferdsteknologinettverket Tre kommuner i Sogn- og Fjordane i regi av utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester (Førde kommune) Ringsaker kommuner