Kommunikasjon.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan overbevise velgerne? Hvordan vinne de mange og små debattene? Kvinnenettverket Sogn og Fjordane juni 2007.
Advertisements

Velkommen til lederkurs kveld 2 på BMB
Språk i barnehagen - mye mer enn bare prat -.
Forskjeller på tale og skrift
KOMMUNIKASJON Samling 3 Stabsutvikling.
Profil og omdømme Modul 2 Kommunikasjon 1 Studentliv - Kurs i Profil og Omdømme - Modul 1.
Studentliv - Kurs i PR og markedsføring - Modul 4 1 Merkevare God profilering vil gi dere –Mer godvilje fra omgivelsene –Større toleranse fra omgivelsene.
Kommunikasjon Kristin Bie Høsten 2014.
Kurs i leiing Kommunikasjon.
Informasjonsmøte om kurset «Barnehagenorsk» Høgskolen i Oslo og Akershus
Er du ung, har langvarige helseutfordringer og har lyst til å møte andre unge i liknende situasjon? I Helt sjef! kan du møte andre unge i liknende situasjon.
Hva har vi tenkt? Tydelig progresjon Tilpasset progresjon Helhetlig tenkning rundt tekstforståelse Fyldig, men ikke utflytende Nytenkende, men ikke sprikende.
Friluftskortet. -Barna skal bli glad i å være ute -Barna skal kjenne mestring ved å ha erfaring og kunnskap om naturen -Barna skal bli i stand til å ta.
Kommunikasjon og kunnskap. Det moderne mennesket: eksistert i år Skriftspråket: år gammel Vår tid: de fleste kan både lese.
Massemedier. Hva er et massemedium? Teknisk hjelpemiddel eller kontaktledd som gjør det mulig å kommunisere med et stort antall mennesker som ikke befinner.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 3 Forutsetninger for gode tjenester 1.
Normer, sanksjoner og internalisering Normer:  forventninger til et individs atferd i en bestemt situasjon Sanksjoner:  ros eller straff som har til.
Sosiale medier Film: Social media revolution 2011Film.
Muntlig kommunikasjon 2. Tre appellformer Appellform – hvordan du appellerer til mottakeren for å få fram ditt budskap og overbevise mottakeren. Greske.
Utgangspunktet Mennesker med utviklingshemning har rett til deltakelse Menigheten trenger mennesker med utviklingshemning.
| Muntlig kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner bruke.
«En god barnehagehverdag» Bergheim Friluftsbarnehage Oktober, 2014.
Hvordan kommuniserer vi egentlig?.  Om morgenen – med familien – på jobb  I kassa på super’n  Taxisjåføren  Telefonselgeren  I møtesammenheng – i.
VURDERING FOR LÆRING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Kommunikasjon og veilederrollen Kristin Bie 2016.
Læringsteorier i matematikk -hvorfor gjør vi det vi gjør i matematikkundervisninga?
En faktor i utvikling av teori om sinnet og sosial kompetanse
Kommunikasjon I personlig kommunikasjon er vi både sendere og mottakere og kommunikasjonen kan være verbal eller ikke-verbal I massekommunikasjon blir.
9.trinn Velkommen til foreldremøte.
Bruk av tolk i pasientsamtaler
Visjon til RUSK Skolens visjon skal stå i sentrum for all vår aktivitet og vi har 4 verdier som vi jobber etter som er satt sammen ut fra skolens navn:
Verbal og ikke-verbal kommunikasjon
TA ORDET! Muntlige sjangrer.
Muntlig framføring Hovedmål/periodemål:
Ny læreplan… Høst 2017.
Vurdering for læring -erfaringsdeling
1 Kommunikasjon.
Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig.
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Prosjektledelse -fra initiering til gevinstrealisering
Leseutvikling og læringsstrategier
Samtaletrekk B – Samarbeid
Den matematiske samtalen
Verdiar i nye ålesund Verdidebatt og verdiblink Leiarsamling P1 Komité for kulturbygging og verdiar.
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Skriftspråk og talespråk
Kommunikasjonsformer
Markedskommunikasjon, Reklame, Salgsfremmende tiltak, PR og Direkte markedsføring Kapittel 17, 18 og 19.
Retorikk og muntlig kommunikasjon
Styresamling i Gresvik idrettsforening
Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
Vold Hva tenker dere om dette bildet?
Kommunikasjon og språkfunksjoner
Bra for legen – bra for pasienten
Lytteforståelse Rammeverket
Kurs 9.3 s.384 Å analysere tekst Novelle
«Å være sin egen bestevenn»
Aktiv lytting gjennom fem steg.
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Kapittel 5 Argumentasjon
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
Hvem er jeg? Marius, 36 år Utdannet lærer, og videreutdanning innenfor bedre læring for personer med ASF Jobber i Grunnskoleteamet til Ålesund kommune.
Cognita forenkler den digitale hverdagen og bidrar til mestring for personer med kognitiv svikt og språkvansker.
PROGRESJONSPLANER FOR DE ULIKE FAGOMRÅDENE SAMMEN OM EN GOD BARNDOM!
Svein Johansen, Rita Gjørven, Siri L Keller, Sonja Skjær ILS, UiO
Utskrift av presentasjonen:

Kommunikasjon

Viktige begreper i kapittel 1

Kommunikasjon betyr «å gjøre felles» Å dele sine tanker, følelser og behov med et annet menneske Vi kommuniserer bl.a. fordi vi har behov for: Å oppleve fellesskap og nærhet Å gi og motta informasjon Å gi uttrykk for tanker og følelser Å kunne arbeide og leve sammen

Kommunikasjonsprosessen

Kommunikasjonsprosessen Personene som kommuniserer, kan vi kalle sender og mottaker Personene vil veksle på å være sender og mottaker, og vi har en toveis-kommunikasjon Budskapet er det vi sier og uttrykker Gjennom tilbakemelding gir mottakeren uttrykk for hvordan han eller hun har tolket budskapet Kanalen er måten budskapet blir gitt på, f.eks. samtale, kroppsspråk, sms

En- og toveiskommunikasjon Kommunikasjon som gir mulighet for umiddelbar tilbakemelding Tar tid, men gir færre misforståelser Enveiskommunikasjon: som regel ikke noen form for umiddelbar tilbakemelding. Eks. tv, avis, bøker, forelesning Sender får komme med hele budskapet uten innblanding, men det er fare for misforståelser

Verbal kommunikasjon Verbal = ved hjelp av ord Muntlig eller skriftlig Viktig å tilpasse språket til den du snakker med uttrykke seg klart og direkte gi mulighet for tilbakemelding slik at budskapet blir riktig forstått

Ikke-verbal kommunikasjon Ikke-verbal = uten bruk av ord Kommunikasjon ved hjelp av kroppsspråk og symboler Når vi bruker kroppsspråk kan vi kommunisere med blikk, kroppsholdning, tonefall, kroppsbevegelser osv

Dobbeltkommunikasjon Når det sendes ut to signaler samtidig som ikke stemmer overens Gir ofte usikkerhet hos mottaker

Kommunikasjon gjennom symboler Ikke-verbal Vi kommuniserer f.eks. gjennom klærne vi bruker, smykker, sminke, hårfrisyre, tatoveringer osv Forteller andre noe om vår identitet, hvordan vi ønsker å bli oppfattet