Sonni Olsen Instituttleder, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Integrert master i lærerutdanning Erfaringer fra Universitetet i Tromsø Sonni Olsen Instituttleder, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

Innlegget skal omhandle: Bakgrunn: fusjon og visjon Politiske føringer og NOKUT-evaluering Utredning ved eksternt utvalg: Pilot i Nord Litt om prosessen: dugnad, diskusjoner, referansegruppe, godkjenning og oppstart Studentrekruttering: hvem er de? Erfaringer fra studenter, egne ansatte og praksisskolene Forbedring av praksis: universitetsskoler Internasjonalisering: hvordan og hvorfor? 21.09.2018

Fusjon og visjon Fusjon mellom Høgskolen og Universitetet i Tromsø åpnet mulighetene for å utvikle en ny lærerutdanning: ”Best i verden” (sitat rektorene) Helhetlige integrerte 5-årige utdanninger for alle trinn i grunn- og videregående skole Disiplinfagene får en forsterket rolle i de nye masterne Større fagmiljø skal gi kvalitetsutvikling av undervisning og FoU Vi mener at våre nye lærerutdanninger skal videreutvikle de beste tradisjonene fra profesjonsutdanningene på høgskolen og ta kritikken i NOKUTs evauering på alvor. ( fragmentering, kvalitt, kontakt med praksisfeltet) Gjennom disse nye utdanningene har UiTogså som mål å oppfylle de nasjonale visjonene i St Meld 11, som jo er grunnlaget for rammeplanen: helhet, integrasjon, klartmålrettet mot de ulike trinnene i skolen der de utdanna kandidatenen skal jobbe

Pilot i nord Eksternt utvalg ledet av Torunn Klemp la rammene for de nye modellene som universitetsstyret i hovedsak sluttet seg til Dugnadsarbeid med utvikling av emneplaner foregikk parallelt med rammeplanarbeidet nasjonalt. Bevisstgjørende arbeid for hele organisasjonen! Kunnskapsdepartementets godkjenning i januar 2010 UiT valgte å ha tre utdanninger: 1-7, 5-10, 8-13. Har hatt lektorprogram i flere år allerede i språk og samfunnsfag samt realfag Faglige møter på tvers av institutt, mange interesser å ivareta. Adm utfordringer når mange av emnene skal gis i fellesskap I siste fase før godkjenning måtte vi gå en ny runde med tydleiggjøring av årstrinnsspesialring , samt særlig inkludere grunnleggende ferdigheter i ALLE emneplaner

Master 1-7 Høst Vår 5 30 sp fordypning fag 30 sp mastergradsoppgave 4 15 sp fag 4 15 sp profesjonsfag 15 sp fag 4 3 15 sp fag 3 15 sp profesjonsfag m/ bacheloroppgave 2 7,5 sp matematikk 7,5 sp norsk 5 sp profesjonsfag 10 sp Ex. phil. 1 Studentene må velge norsk, engelsk eller matematikk som fordypning. Se på INTEGRASJON. Her ligger mye av svaret….5 året koble fag og profesjonsfag…og praksis

Obligatoriske fag i Master 1-7 Profesjonsfag 140 studiepoeng Matematikk 30 studiepoeng Norsk 30 studiepoeng Examen Philosophicum 10 studiepoeng Praksis Disse fagene er også obligatorisk i de 4 årige

Master 5-10 5 Master fag Fagd. master. oppg 4 Prof Fag 3 Vit./met. 3 Bachel. Oppg. 2 1 Ex. ped. Ex. phil. INTEGRASJON OGSÅ HER

Obligatoriske fag i Master 5-10 Profesjonsfaget 70 studiepoeng Eksamen philosophicum 10 studiepoeng Metodeemne 10 studiepoeng Praksis Masterfagene som er igangsatt dett eåret: norsk, engelsk, matematikk, samfunnsfag. For få studenter til å kunne starte opp musikk og kunst og håndverk. Håper det skal la seg gjøre til høsten

Rekruttering og oppstart Nye studentgrupper: unge og mer målbevisste Bedre kjønnsbalanse og større rekruttering på 5-10 enn på 1-7 Stor økning på 8-13 Viktig å bygge opp identitet som masterstudenter fra dag 1 med klare forventninger Ikke prøvekluter, men piloter! Studentene som velger sitt masterfag på 5-10 er allerede interessert i faget og dermed mer motivert. Selv om gjennomsnittlig poengsum for inntak ikke er høyere enn før, har vi flere med adskillig flere poeng enn tidlgiere ALU/PELU Rekrutteing på 1-7 er for lav. Vi syntes det var vanskelig å forutsi hvordan søkere vilel reagere på det nye tilbudet, men i Tromsø ser det altså ut til at de intergrete masterne appeller til dem somvilbli lærere på høyere nivå Økning på 8-13 kan skyldes fokus på 5-prige løp i markedsføring, og at det nå blir vanlig å bestemme seg for hvilket nivå man vil bli lærer på før oppstart.

Studenterfaringer Stolthet Mange tilbakemeldinger viser fornøyde studenter Ukentlig undervisning skaper kontinuitet og godt læringsmiljø Noen studenter allerede involvert i faglæreres FoU Lite frafall Positive praksisopplevelser I prosjektfasen skal studentene følges opp veldig tett. Alle emner evalueres etter gjennomføring. Ex ped, for eksempel har blitt lagt om etter at både studenter og lærere var enige om nødvendige forbedringer

Lærererfaringer Flere tilbakemeldinger om mer motiverte og faglig sterkere studenter som virker positivt Praksis tydelig knyttet til fagvalg fungerer godt faglig og får studentene til å bli opptatt av didaktiske problemstillinger tidlig i studiet Praksisskoler har til og med forberede seg ved å bolke undervisning i fag for at studentene skal få relevant praksis

Samlet sett har kurset frem til nå vært en veldig positiv opplevelse Det er bra at vi har fått satt av bedre tid til praksisbesøk og oppfølging Det er en glede å jobbe med så motiverte og fornøyde studenter, og det har vært fint å få konkrete og gode tilbakemeldinger på hva de ønsker å vektlegge videre i min undervisning Her er noen sitater fra våre faglærere

Erfaringer fra praksisskolene Bedre forarbeid fra UiT: praksislærere har vært med i semesterplanlegging Flere tilbakemeldinger har kommet uoppfordret og rapporterer om mer modne og bedre forberedte studenter

Første møte med maserstudenter lover godt! Til oss kom forberedte studenter som hadde lest relevant fagstoff. De hadde konkrete oppgaver fra sine faglærere ”i sekken” og skulle observere, reflektere og knytte teori og praksis sammen. Vi måtte skjerpe oss! Dette lover godt! Vi aner spiren av forskningsbasert kunnskap, forpliktende samarbeid mellom ILP og skolen og tydelige krav til både studentene og praksisskolen. Fortsetter det slik er praksissjokket avviklet! 21.09.2018

Fornyelse av praksis gjennom universitetsskoler Pilot i Nord har mål om mer og bedre praksis Masternivå og fordypning hos studentene Større krav til praksisskoler og til veiledere i praksis Behov for kompetansebygging også for praksis Bedre kobling mellom praksis og teori, mellom praksisskole og utdanningsinstitusjon Bedre samhandling knyttet til praksis Aktivt FoU-arbeid innenfor lærerutdanning Praksis – spesielt masteroppgaver. Formålet med prosjektet Universitetsskoler er å svare på praksisutfordringen gjennom en annerledes organisering av praksisutdanningen, og gjennom et tett og forpliktede samarbeide mellom Universitetet i Tromsø og skoleeier, i første omgang Tromsø Kommune. Vi måtte gjøre noe i Tromsø når vi fikk studenter på masternivå som skal ha sin praksis i grunnskolen – hvor vi var usikker på kompetansen til praksislærerne. Studentene skal gjøre feltarbeid og skrive praksisnære og didaktiske mastergradsoppgaver. Grunnlaget for utvikling av universitetsskole som modell er pilot i nord. Studentene vil få større faglig fordypning sentrale fag,og de skal tilegne seg betydelig kunnskap i forsknings og utviklingsarbeid. Ny lærerutdanning utvider kravene til praksisdelen, men gir også mulighet til å utvikle en ny praksisdel ved lærerutdanningen. Jeg gjør oppmerksom på at begrepet kan komme til å bli endret, under vurdering i dep.

Vi ser til medisin! Universitetsklinikk og universitetsskole Helseutdanningene har praksis i universitetsklinikker som samtidig er enheter for forskningsaktivitet Universitetsskoler ha mange paralleller: Praksisarenaer Forsknings- og utviklingsarbeid Tett samarbeid mellom utdanning og praksis Det er flere grunner til at vi ser til medisin. Status og at de har fått til en del når det gjelder god praksis. Og deres utdanning er på masternivå, noe vår også er. Studentene på helsefak. Har deler av sin utdanning på UNN som er bundet sammen med UIT ved en glassgang. Dit ønsker vi også å komme

Status som universitetsskole krever at en skole må kvalifisere seg på tre hovedområder: Personalets kompetanse Arenaer for forsknings og utviklingsarbeid Samfunnsorienterte institusjoner UiT samarbeider med UiO om univ skoler ht kriterier og prosedyre for utvelgelse, og felles FoU-prosjekter i tilknytning til praksisfeltet Kompetansekrav Tilfredsstille KD,s kompetansekrav Ha ansatte med mastergrad innenfor sentrale skolefag og pedagogiske satsingsområder, eller forplikte seg til dette i løpet av en avgrenset tidsperiode. Ha og følge en plan for kompetanseutvikling. Praksislærere med god faglig kompetanse. 5- 10 og 8.-13.: 60 stp i skolefag hvor de gir veiledning 1.-7.: 60 stp på sikt i sentrale skolefag, minimum krav til tilsettingskompetanse. Veiledere (master): Min 60 stp i relevant fag, og pedagogisk veiledning (15 stp).

Praksisfeltet som arena for FoU universitetslærere Trekantsamarbeidet skal bidra til: - at UiT forskere får ny viten om skolen - studentene får koble seg på – til nytte for eget mastergradsarbeid - skolene som et laboratorium for kunnskapsutvikling studenter praksislærere

Internasjonalisering Et internasjonalt perspektiv er viktig for å heve kvalitet og status Gode partnere med kvalitativt gode innpassingsmuligheter Internasjonalt semester under planlegging, der noen emner kan bli undervist på engelsk for alle Motivasjon for å reise ut ser ut til å være større Kan vi lykkes bedre med felles satsing med samarbeidspartnere i Norge? Praksis i utlandet skal vurderes

Oppsummering Godt begynt er halvt fullendt.. Kritiske suksessfaktorer i årene som kommer: god rekruttering av studenter og fagfolk, sterkere trykk på FoU, tette relasjoner med praksisskolene og mottakerne av de ferdigutdannede Hovedmål for UiT er at utdanningene skal være så gode at vi kan bidra til å heve status for læreryrket og øke kvalitet i norsk skole Etter vel et halvår ser vi mange positive trekk og mener vi er på rett vei mot en helhetlig , integrert og kvalitetmessig bedre lærerutdanning Viktig å holde denne kontakten på grunn av at skolene skal være forberedt. Også pga EVU, som blir veldig sentralt når noen fag nå kan falle ut