VOLDA VIDAREGÅANDE SKULE

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Norsk Mål for timen: Arbeidsoppgaver:
Advertisements

Eksempeltekst høst 2014 Når du skal svare på oppgaven:
Sammenheng i tekst Trinnforelesning A
Kap 4 og 5 i Eva Maagerø: Språket som mening
Hva har vi tenkt? Tydelig progresjon Tilpasset progresjon Helhetlig tenkning rundt tekstforståelse Fyldig, men ikke utflytende Nytenkende, men ikke sprikende.
FORELDREMØTE 8. TRINN Rådgiver –Thomas Kvalvik & Siri Myhren Petersen Emne: Nye fag på 8. trinn.
Kort innføring i retorikk. Hva er retorikk? Bare retorikk? (Retorisk spørsmål...) Kunsten å overtale, overbevise En tverrfaglig teori om å skape, analysere.
| Munnleg kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vere open for argumentasjonen til andre og bruke relevante og saklege argument i diskusjonar bruke.
Argumenterende skriving. Hva er argumenterende skriving? Hensikten med argumenterende tekster er å påvirke eller å overbevise leseren om noe Teksten blir.
Tom Rune Kongelf Ny rammeplan for barnehagar kvar står vi? Styrarnettverket 4.november 2015.
Munnleg kommunikasjon 2. Tre appellformer Appellform – korleis du appellerer til mottakaren for å få fram bodskapen din og overtyde han. Greske omgrep.
BRATTEBERG SKULE ● Ein lærande organisasjon i utvikling ● Prosjektskule
Å skrive meininga si Fempunktsmetoden. Skriv fem setningar: Fortel kva emne du vil skrive om. Skriv tre setningar om dette emnet. Skriv ei setning som.
LÆRINGSSTRATEGIER Holte skole, 9. trinn 2016/17.
OPPSUMMERINGSSAMLING ELEVVURDERING 28. april 2009 SKULEEIGARS TANKAR OM VEGEN VIDARE.
Kapittel 1 Retorikk og muntlig kommunikasjon. Mål Kjenne til og bruke prinsipper og begreper fra retorikken i arbeidet med å planlegge og utforme muntlige.
| Lær lettare Studieteknikk for meir effektiv læring.
Revidert læreplan – revisjon av lærebøker. Revisjon av læreplanen Ny plan HF1: H-16; HF2: H-17 ”For omfattende og kompleks” Statsråd Røe Isaksen: Mer.
Forskrift til Opplæringslova Kapittel 1, §1-8 Opplæring i framandspråk, språkleg fordjuping og arbeidslivsfag i grunnskulen Skulen skal tilby opplæring.
A1a: Sammenheng i tekst Hva en tekstlingvistikk? Den delen av grammatikken som sier oss noe om hvordan tekster henger sammen og gir mening.
Panorama Vg1 Kapittel 12 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -forklare grammatiske særtrekk.
Bokdykk for born og førskolelærarar – Kva skal vi lese?
Vurdering i videregående opplæring
Engebråten tilbyr følgende valgfag på 8. trinn:
Vikemarka skule i Ørsta.
Kunnskapsutvikling gjennom samtaler
RETORIKK.
Lesing i matematikkfaget
Hvordan jobbe med Dembra i faggruppene?
LNU på 2000-tallet LNUs Landskonferanse Arne Johannes Aasen
Brukarundersøkjing Fokusområder:
Nettverksledersamling
Retorikk og muntlig kommunikasjon
| Munnleg kommunikasjon
Munnleg kommunikasjon
Kap 9 Fordjupingsoppgåva
Retorikk og munnleg kommunikasjon
Kapittel 11 Retorikk Læreplanen seier at du skal kunne
Om lyrikk.
Ny læreplan… Høst 2017.
Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa
SLIK VERT DU FLINK TIL Å FRAMFØRE FOR ANDRE
Vurdering for læring -erfaringsdeling
SPRÅKLØYPER Ein introduksjon
Å lese og lære Læreplanen sier at faget skal stimulere elevene til å
Omgrepslæring B – Samarbeid
Fister skule 3-delt skule, 54 elevar.
Metaspråk og grammatikkstrategiar
Reiseliv og språk © Leena Pedersen, Vadsø.
Retorikk og munnleg kommunikasjon
Munnleg kommunikasjon
Retorikk og muntlig kommunikasjon
Innlegg på ”Språk åpner dører” Oslo ved Inge Kvamme
| Å argumentere Å analysere argumenterende tekst.
Omsetjing og vurdering
Kapittel 1 Retorikk og muntlig kommunikasjon.
Permisjon frå vidaregåande opplæring
STUDIESPESIALISERANDE
Nye fag på 8.trinn Fremmedspråk/engelsk fordypning/arbeidslivsfag
Alle lærere er leselærere. Vi starter planen med en kortfatta teoridel om lesing Vi starter planen med en kortfatta teoridel om lesing. Hva vil det.
Retoriske appellformer
Lesing i matematikkfaget
Elev/foreldremøte 2. april 2019
Gjør greie for nasjonalromantiske trekk
Setje tekstar i kulturhistorisk samanheng Langsvarsoppgåve 1 Sidemål, hausten 2018 Lenkje til oppgåva:
Gjere greie for hovudsyn og argumentasjon
Gjer greie for nasjonalromantiske trekk
Kapittel 5: Språket før og no Grammatiske særtrekk ved norsk språk
Tilpasset opplæring Kurs 5
6. årssteg - veke 19 MELDINGAR TIL HEIMEN Sund Glesnes skule
Utskrift av presentasjonen:

VOLDA VIDAREGÅANDE SKULE Tverrspråkleg grammatikk 2007 Tverrspråkleg tekstgrammatikk 2009

Utgangspunkt Elevane har ikkje eit metaspråk Vi kan ikkje diskutere tekst pga. dette Vanskeleg å formulere språkreglar Læreplanane har krav om grammatisk kunnskap Eleven skal ha strategiar for å lære fleire språk, også seinare

Tekstgrammatikk Tekstgrammatikk er berre sporadisk å finne i lærebøkene Vi ønsker å lage noko som kan brukast i alle språkfaga Læreplanane i norsk, engelsk og framandspråk nemner alle tekstgrammatikk Alle språklærarane skal føle ansvar for å gje elevane eit metaspråk

Oppbygging av tekstgrammatikkheftet Teoridel Innføring i teori, kohesjonsmekanismar og referentkjeder Artikkelkurs Litt om retorikk Korleis du kan bruke tekstgrammatikk for å lese effektivt Praktisk del Norsk, engelsk, tysk, fransk og spansk har same oppbygging Kvart språk tek opp tekstsamanbindarar og referentkjeder Vedlegg: Kurs i oppgåveskriving

Referentkjeder Same ordtyding, ulik ordklasse Spesifisering Oppattaking i bunden form Samanlikning og kontrast Synonym Inferenskopling Proord Blanda kopling

Samanheng mellom setningar Adversativ kopling Alternativ kopling Additiv kopling Temporalkopling Kausalkopling Ikonisk kopling

Artikkelkurs Kommunikasjonssituasjonen Sjangerskjema og språk Innhald

Retorikk Etos Patos Logos Inventio Dispositio Elocutio

Lesestrategi Ver obs på det visuelle i teksten Overskrifter/underoverskrifter Illustrasjonar Stikkord i marg Temasetningar Referentkjeder for å lære nye omgrep Ver obs på tekstsamanbindarar i vanskelege avsnitt Lag notat

Praktisk del, disposisjon av tekstsamanbindarar Å presentere Å ordne i rekkefølgje Å ordne i rom/stad Kausalitet Å kontrastere Å samanlikne Å setje opp alternativ Å legge til informasjon Å seie si eiga meining Å avslutte ein tekst

Referentkjeder i den praktiske delen, formål Bli ein reflektert lesar Bli klår over ord og uttrykk som er ein del av det same innhaldet Lære seg ord og uttrykk i tematiske samanhengar Lære seg å setje opp ord i referentkjeder Pugg!

Avslutning og vedlegg Kurs i oppgåveskriving som er laga av samfunnsfagseksjonen ved Volda vidaregåande skule