Kapittel 5: Språket før og no Grammatiske særtrekk ved norsk språk

Presentasjon om: "Kapittel 5: Språket før og no Grammatiske særtrekk ved norsk språk"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 5: Språket før og no Grammatiske særtrekk ved norsk språk
Panorama Vg1 Kapittel 5: Språket før og no Grammatiske særtrekk ved norsk språk © MorgueFile.com Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenliknet med andre språk

2 Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 5 Grammatiske særtrekk ved norsk språk
Innleiing Det norske språket har mange likskapar med andre språk, spesielt med dei andre nordiske Her skal vi ta for oss både likskapar og skilnader mellom norsk og andre språk = Samanliknande (komparativ) språkvitskap Innleiing Ei samanliknande beskriving av norsk språk Særtrekk ved norsk syntaks Morfologi Fonologi

3 Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 5 Grammatiske særtrekk ved norsk språk
Ei samanliknande beskriving av norsk språk Språket er sett saman av ulike språklege sektorar Fonologi = lydforholda i språket Morfologi = grammatiske formene i språket Syntaks = setningsbygnaden Leksikon = orda i språket (ordlæra) Semantikk = innhaldet i orda og i den språklege framstillinga Prosodi = trykket i orda, lengda av stavingane og setningsmelodien Innleiing Ei samanliknande beskriving av norsk språk Særtrekk ved norsk syntaks Morfologi Fonologi

4 Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 5 Grammatiske særtrekk ved norsk språk
Særtrekk ved norsk syntaks Meining i setningar blir skapa ved at setningsledda har ulike oppgåver eller funksjonar Plasseringa av ledda i setninga Funksjonen orda har kjem ofte fram gjennom den plasseringa dei har i setninga Ledda i norske setningar har difor ei nokså fast plassering Innleiing Ei samanliknande beskriving av norsk språk Særtrekk ved norsk syntaks Morfologi Fonologi

5 Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 5 Grammatiske særtrekk ved norsk språk
Tre leddmønster vanleg i ulike språk SVO-språk: Guten kjøper eple F.eks. norsk, fleste europeiske språk, thai, vietnamesisk, kinesisk, malayisk/indonesisk SOV-språk: Guten eple kjøper F.eks. hindi/urdu, bengali, tamil, persisk, tyrkisk, japansk, koreansk, somali og eskimoisk VSO-språk: Kjøper guten eple F.eks. hebraisk, klassisk arabisk, irsk og polynesiske språk Fleire språk kan og ha fri ordstilling Innleiing Ei samanliknande beskriving av norsk språk Særtrekk ved norsk syntaks Morfologi Fonologi

6 Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 5 Grammatiske særtrekk ved norsk språk
Morfologi Formlære/morfologi handlar om korleis orda er bygde opp Vi skil mellom bøying og ordlaging Bøying: f.eks. grammatiske endingar til eit ord Ordlaging To hovudmåtar Nye ord lagast på grunnlag av eldre ord, f.eks. ugras av gras Nye ord lagast ved å setje saman to eller fleire ord, f.eks. seikakeboks Innleiing Ei samanliknande beskriving av norsk språk Særtrekk ved norsk syntaks Morfologi Fonologi

7 Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 5 Grammatiske særtrekk ved norsk språk
Bøyningstyper på norsk Tal Skilnad på eintal og fleirtal Talbøying finst i substantiv, artikkel, adjektiv og pronomen Eks: jente – jenter Kjønn Substantiv, artikkel, adjektiv og pronomen blir bøygde i kjønn Eks: ei jente – ein gut Bunden/ubunden Substantiv, adjektiv og talord blir bøygde i bunden og ubunden form Eks: hus – huset, sol – sola, bil - bilen Innleiing Ei samanliknande beskriving av norsk språk Særtrekk ved norsk syntaks Morfologi Fonologi

8 Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 5 Grammatiske særtrekk ved norsk språk
Kasus Gjeld substantiv og pronomen Eks: han – han, honum Gradbøying Knytt til adjektiv Eks: stor – større – størst Tempus (tid) Knytt til verb Eks: gjera – gjer – gjorde – gjort Modus (måte) Eks: Det beste laget vinn – Måtte det beste laget vinne Diatese (aktiv-passiv) Eks: Bente bulka bilen – Bilen vart bulka (av Bente) Innleiing Ei samanliknande beskriving av norsk språk Særtrekk ved norsk syntaks Morfologi Fonologi

9 Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 5 Grammatiske særtrekk ved norsk språk
Fonologi Vokalar, konsonantar og trykk Talet på vokalar og konsonantar varierer mykje frå språk til språk Ingen kjende språk har færre enn tre vokalar, få har fire Mange språk har eit femvokalsystem (f.eks. spansk, gresk, russisk og kinesisk) Engelsk har seks, italiensk har sju Norsk og svensk har heile ni vokalar, dansk har ti, vietnamesisk har 12 U-lyden i gut og gult er ein vanskelig lyd for mange utlendingar, og også y, æ og ø Innleiing Ei samanliknande beskriving av norsk språk Særtrekk ved norsk syntaks Morfologi Fonologi

10 Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 5 Grammatiske særtrekk ved norsk språk
Konsonantsystem Skarre-r er ikkje særleg vanleg i språka i verda (stort sett berre i fransk, tysk, dansk og norsk) Kj-lyden er og sjeldan i språkverda, stort sett berre i norsk, svensk, tysk, bengali og mandarin Trykk I norsk er hovudtrykket på den første stavinga I mange tostavingsord vi har lånt inn i norsk, ligg hovudtrykket på den andre stavinga eller den siste Eks: betala, fortelja, gevær, restaurant Innleiing Ei samanliknande beskriving av norsk språk Særtrekk ved norsk syntaks Morfologi Fonologi