Negative konsekvenser

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Tør å sette grenser! Diskusjonsopplegg om ungdom og alkohol -
Advertisements

Program for foreldre, barn og lærere Carolyn Webster-Stratton, Ph.D.
TØYENSTANDARDEN.
Fra prøving og feiling til
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Arbeid med atferdsproblemer Med LP-modellen i verktøykassa
Klasseregler.
Noen utfordringer for skolene
Fra prøving og feiling til
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Håndtering av problematferd - bruk av konsekvenser
Hønefoss politistasjon
Læreren som leder Assertive Discipline.
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
Alkohol | fotball.
Fagdag for barne- og ungdomsarbeidere Harebakken 20. november 2013
Læreren som læringsleder
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
”Observasjonsverktøy” på klasseledelse.
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Den gode lærer Elevrådskonferansen 2009 Petter Hagen 4. november 2009.
Utfordringer i familien
PALS-komprimert Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen - kursmodellen Brandengen skole.
Mandat n Faggruppen skal ut fra et forskningsmessig kunnskapsgrunnlag utarbeide veiledninger som skal være til analytisk og praktisk hjelp for lærere,
Mestring og forebygging av depresjon
Et opplegg for å bygge livskompetanse og samhold
© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. – 21. april 2006
Kompetanse og lærerprofesjonen - bruk av evidens i den praktiske pedagogikken Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning
LP og evidens i undervisningen
Møte med veiledere og kontaktpersoner Informasjon om en ukes praksis på fjerde semester av Lektorprogrammet.
HelART i Ulåsen barnehage
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Kampen skole Vår visjon:
Skolens verdisyn Elevsyn Lærings- syn Foreldre-samarbeid
Handlingsplan mot mobbing
Velkommen til et nytt skoleår!
Foreldremøte Jåtten skole klasse 2B
Et inspirerende foreldreveilednings- kurs
Workshop, Dokka – 9. nov
MÅLRETTET MILJØARBEID
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
LEDELSE Tema for uke 44 Pedagogikk A2A Rakel K.R.Næss.
KLASSELEDELSE.
HÅNDTERING av BRÅK og URO
Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Hva er viktig for elevers læring?
SKOLEVEGRING Oslo kommune Veileder.
Felles tema i mars: Selvkontroll
Læringskultur i ditt klasserom -Avhengig av deg som leiar -Korleis du brukar mogelegheitene til å skape ein kultur som støttar og oppmuntrar til læring.
De Utrolige Årene: Skole/barnehageprogrammet The Incredible Years Training Series.
TIDLIG INNSATS OG UTFORDRENDE ATFERD Boka: Kompetanseløft i bhg Pål Roland.
Sosial kompetanse og empati. Sosial kompetanse Sosial: forholdet mellom mennesker Kompetanse: dyktighet Sosial kompetanse: evnen til å fungere godt sammen.
Adoptivfamiliers erfaringer med hjelpeapparatet En kvalitativ undersøkelse i forbindelse med spesialistpermisjon, foretatt av psykologspesialist Marthe.
Læreren som sosialiseringsagent og relasjonsbygger. Kommunikasjon med barn og andre mennesker. Forelesning A1A og A1B S.100 den Bjørn Damsgaard.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
POSITIV GRENSESETTING ”DE UTROLIGE ÅRENE” Cathrine Immerstein Lid Bente Serigstad 6.Mars 2013.
Vurdering for læring i Fysikk 1
Meiningsfull læring skjer gjennom:
7. Motivasjon i organisasjoner
Øve, øve, jevnt og trutt og tappert det er tingen!
STANDARDER FOR OSERØD SKOLE
Ledelse VÆRE ROLLEMODELL SETTE RETNING ENGASJERE GJENNOMFØRE Forstå
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Klasseregler. Målsetting med dette kapitlet vise hvordan reglene kan arbeides med i klassen for å skape tilslutning og ansvarsfølelse blant elevene vise.
Utskrift av presentasjonen:

Negative konsekvenser Veiledningsbooster 2014

Mål Friske opp kunnskap om hva som er viktig i arbeidet med negative konsekvenser i møte med skoler og PALS-team Kunnskap og klargjøring om noen endringer i modellen knyttet til negative konsekvenser Diskutere gode måter å arbeide med skoler om temaet

Hva er viktig i arbeidet med konsekvenser? Hvis du bare jobber med konsekvensene vingler trekanten (vikarer har ikke relasjoner) Målet er at konsekvenser skal være unødvendige. Hvis grunnlagsarbeidet i forkant er godt, vil en slippe å anvende konsekvensen

Tydelige forventninger Grensesetting Grense-setting Anerkjennelse Tydelige forventninger Gode relasjoner Positiv involvering 17.09.2018 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Alle universelle tiltak er for at konsekvenser skal være unødvendig! Innlæring av felles forventninger Gode beskjeder hele tiden!! Raus med anerkjennelse og ros God struktur og gode rutiner i klasserommet Tilpasset faglig undervisning Gode prosedyrer ved håndtering av problematferd Godt tilsyn i friminutt

Ineffektive tiltak Ekskludering og straff er den mest vanlige, men likevel mest ineffektive reaksjon på alvorlig problematferd i skolen (Patterson, Reid & Dishon, 1992; Walker m.fl,1996; Gottfredson & Skroban,1996) Minst virkningsfulle tiltak for å redusere problematferd i skolen er: Konsultasjon (samtaleterapi) Psykoterapi Straff (Elliot, Hamburg, Williams 1998; Gottfredson 1997; Lipsey 1991, 1992)

Ineffektive tiltak Å straffe og ekskludere problematferd (uten støttesystem og tiltak for å utvikle positiv elevatferd) gir økt: aggresjon hærverk trusler skoletretthet skulk, forsentkomming

”Huskeregler” Negative konsekvenser og grensesetting Målet er å hjelpe elevene å lykkes Hva er viktig i arbeidet med konsekvenser? Rask gjennomgang

Hva er viktig i arbeidet med negative konsekvenser? Hva er viktig at vi lærer skolene i arbeidet med negative konsekvenser?

Med positive tilbakemeldinger kan atferd endres Negative konsekvenser og tilbakemeldinger kan hindre videre negativ atferd, men lærer ikke eleven ny atferd Med positive tilbakemeldinger kan atferd endres Hva er viktig i arbeidet med konsekvenser?

Ulike typer konsekvenser Relæring Time out Tap av gode Ekstra oppgaver

Hva er viktig i arbeidet med konsekvenser? Dette

Hva er viktig i arbeidet med konsekvenser? Dette

Litt rask repetisjon! Dette er fortsatt viktig i forbindelse med bruk av time-out konsekvenser

Hvordan bruke ”time-out”? Steg 2: Ta beslutninger Vil ”time-out” brukes som en konsekvens for en eller flere definerte atferdsproblemer? Hvis ja, hvilke? Hvilken form for ”time-out” skal brukes? Hvor lang vil ”time-out” være?

Hvordan bruke ”time-out”? Steg 2: Ta beslutninger (forts.) Hvem skal lære elevene ”time-out”? Hva skjer hvis en elev nekter ”time-out”? (se ”flytskjema”) Hvordan avsluttes ”time-out”? Hvordan vil effekten av ”time-out” bli evaluert/fulgt opp?

Hvordan bruke ”time-out”? Steg 3: Gjennomføring elevene ”time-out” prosedyren Lær

Hvordan bruke ”time-out”? Steg 3: Gjennomføring Når problematferden skjer: Si: det er å (navngi atferden). Gjør som du får beskjed om eller start ”time-out” Iverksett den bestemte prosedyren (oppretthold øyekontakt, vær rolig og bestemt) Gi eleven tid til å gå i ”time-out” Ignorer mindre negativ atferd når eleven skal gå eller er i ”time-out” Hvis eleven nekter “time-out”, bruk tap av gode

Hvordan bruke ”time-out”? Steg 3: Gjennomføring Unngå: Å gi noen videre forklaring Å bli involvert i en krangel med eleven Å gi trusler til eleven Å trappe opp situasjonen Å snakke med eleven i ”time-out” Å holde skjennepreken Å kreve unnskyldning etter “time-out”

Hvordan bruke ”time-out”? Steg 3: Gjennomføring Husk: Bruk ”time-out” prosedyren konsekvent Forvent at eleven gjør ferdig eller fortsetter med oppgaven etter ”time-out”, eller det eleven gikk glipp av i løpet av ”time-out”

Hvordan bruke ”time-out”? Steg 4: Evaluering - oppfølging Effekten på å redusere negativ atferd Bruk av ”time-out” prosedyren

«Måten konsekvensen iverksettes på kan være like viktig som konsekvensen i seg selv» (Curwin mfl. 2008) Det handler om: Hvordan læreren klarer å opptre balansert Hvordan læreren kommuniserer gjennom ordvalg, stemmebruk, avstand, øyekontakt og gester

Unngå grøftene Konsekvens = belønning Konsekvens = straff Hva er viktig i arbeidet med konsekvenser? Konsekvenser gitt med negative følelser = straff

Differensiering av konsekvenser Elever er ikke like, heller ikke når det kommer til konsekvenser Det som virker på noen virker ikke på andre

Konsekvenser – dette må unngås: Segregerende konsekvenser - ekskluderer fra viktige felleskapsarrangement som turer og fellessamlinger med klassen eller større grupper Stigmatiserende konsekvenser – som f. eks. å sitte i andre klasser Ydmykende/krenkende konsekvenser – som f.eks. «vaske trappa» mens andre elever står og ser på. Konsekvenser skal ikke «svi», de er et hjelpemiddel for å hindre negativ atferd i framtiden! Mange konsekvenser vil ha noe stigmatiserende over seg, men det er viktig å unngå de mest tydelige som «time out»-stol og det å sitte i andre klasserom.

Noen endringer i arbeidet med konsekvenser «Time-out stol» ønsker vi ikke at skal brukes Mange negative tilbakemeldinger fra foreldre Uheldig bruk fra ansatte med lite opplæring i PALS/vikarer Blir stigmatiserende ved uheldig/feil bruk De andre «Time-out» konsekvensene opprettholdes Elever trenger fortsatt at de avledes/det skapes et brudd i den negative atferdskjeden – fjerning av materiale, time-out kort, stille sted NB! unngå plassering i andre klasser Ekstraoppgaver må ha en logisk tilknytning til handlingen som er årsak til oppgaven

Hva kan skolene bruke isteden? Trenger vi å erstatte time-out stol?

Avklaring av begreper: Time-out = Konsekvens Pausetid = Belønning eller forebygging av problematferd

Pausetid vs. time-out Foranledning Her og nå Konsekvens Pausetid Proaktive tiltak Reaktive tiltak © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Eksempel på oppgave som personalet kan jobbe med i forhold til negative konsekvenser: Diskuter med sidemannen: Hva er det viktigste dine nærmeste viser deg når du har gjort noe feil? Hva er det viktigste dine nærmeste viser deg/gjør når du føler deg «mistilpass» eller er nedfor?

Eksempel på oppgave som personalet kan jobbe med i forhold til negative konsekvenser: Se over de konsekvensene dere har og sjekk om noen av dem kan være segregerende, stigmatiserende, krenkende eller ydmykende. Sjekk hvilke konsekvenser dere har som er logiske for noen eller for alle Hvilke prosedyrer har dere som gjør at lærerne eller teamene regelmessig reflekterer over hva som kan gjøres for at brudd på skolens forventninger kan unngås?

ENØK prinsippet

Hva er gode konsekvenser? Oppgave: Hva er den enklest mulige konsekvensen som kan gjennomføres (som du tror virker)? En konsekvens som virker ved minst mulig bruk av din energi? Diskutere oppgaven

Konflikthåndtering som konsekvens

Gruppeoppgaver Hva er viktig i vårt arbeidet med negative konsekvenser ut mot skolene? Hvordan gir vi opplæring? Hvordan hjelpe skolene til å bruke negative konsekvenser på en god måte? Hvordan sikre proaktivitet hos skolene? Hvordan følger vi opp? Hva med nyansatte? Hvordan sikre oss at skolene ikke drifter i retning av «Hardere konsekvenser» Reaktive holdninger og handlingsmønster Forsøk på å løse atferdsproblemer med negative konsekvenser? Hva er min oppgave som veileder i forhold til skoler som bruker negative konsekvenser på en uheldig måte? Hvordan kan vi skape et tydeligere skille mellom pausetid og time-out?