Kartlegging & pedagogiske konsekvenser Liv M. Lassen Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008

En naturlig pågående prosses Kartlegging En naturlig pågående prosses Innen pedagogikk: Systematisk søken etter informasjon for å kunne foreta informerte beslutninger for å kunne tilpasse undervisningen til elevens beste innlæringsmåte. Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008

Kartleggingsprosessen i utvidet forstand (Lassen 2004) Et møte basert på annerkjennelse Speiling av verdi samt styrker ”Empowerment” - bestyrke muligheter Å gi barnet (& foreldrene) muligheter til å oppfatte seg selv som ”lærende elev” Mulig omramming Igangsette en meta-kognitiv prosess fra egen vurdering av læringsstil til forståelse av egen kontroll & kraft (self-efficacy) Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008

Kartlegging Som Prosess 5 Steg Forberedelse Gjennomføring Tilbakemelding Utarbeidelse av metoder Evaluering & justering Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008

Hvert steg – muligheter for vekst Motivasjon & nysgjerrighet Innsikt i forhold til egne styrker Samarbeid ved innlæring Synliggjøring av fremgang & mestring Synliggjøring av selvreguleringsmuligheter Metakognisjon Self-efficacy Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008

Hvert steg har mulige feilkilder: Elever kan oppleve kartlegging som vurdering Lærere kan oppleve kartlegging som krav Instrumentet kan være upålitelig Elever kan føle at resultatene er kunstige Frustrasjoner ved vansker med å tilrettelegge Vansker med å evaluere resultater Forventninger som ikke samstemmer med virkeligheten skaper oppgitthet Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008

Kartlegging som grunnlag for metodisk tilrettelegging Systematisk observasjon i den naturlige skolesettingen av hva som fungerer (læring, konsentrasjon, glede)– lærerstyrt (Falch et al, 2004) Personlig egen-vurdering - elevstyrt Grunnlag for dialog Grunnlag for refleksjon Utvidelse av akademisk kartlegging 1. eller 2. linje tjenestene Plattform for skole - hjem samarbeid rundt pedagogiske tiltak som bygger på styrker Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008

Utfordringer Perspektiv skift Validitet av kartlegging Instrumentenes form & pålitelighet Elevens bevissthet & konsentrasjon Utvikling & forandring med tid og erfaring Anvendelse i skolesituasjonen Nok til å gjøre en forskjell Mulig å gjennomføre Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008

Oppgaven Å maksimere mulighetene til vekst Å minimalisere feilkildene og vansker Ved å systematisk gjennomføre kartleggingen Kunnskap om prosessen & instrumentet er en sikring for at resultatet av kartleggingen blir så godt som mulige. Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008

Steg 1- Forberedelsen Oppgaven Valg av instrument Elevens alder og nivå Intensjonen med kartleggingen ”screening” & forebygging Problemløsning & tilpasset opplæring Spesialpedagogikk Informasjon om kartlegging Til foreldrene Til eleven/ individene Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008

Muligheter i Steg 1 Skape nysgjerrighet & interesse Platform for fellesforståelsesramme I læreteam & kollegiet Individ- skole - hjem Synliggjøring av de mange innlæringsbetingelser Øke akseptering av variasjon Legge tilrette for et inkluderende innlæringsmiljø Fokusering på styrker Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008

Utfordringer & Feilkilder i Steg 1 Kartlegging kan oppfattes som en vurdering av elevene eller foreldre Bekymring rundt ikke å være ”god nok” Prestasjonsangst om ikke svare ”riktig” For lærere kan kartleggingen oppleves som ekstra arbeid og/ eller press Gjennomføringen tar tid Resultatene kan avdekke behov for nye måter å gjennomføre undervisningen Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008

Steg 2 – Gjennomføringen av kartleggingen Oppgavene Å skape de trygge rammene Å gi mulighet for støtte underveis Nok tid & oppgaver Å kunne svare på spørsmålene som kommer frem krever kunnskap fra voksne om prøvene Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008

Muligheter ved Steg 2 Ingen tidsbegrensning for hele prosessen Differensierte metoder som passer elevene best Differensierte settinger Skole Kontor Hjemme Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008

Utfordringer & Feilkilder Steg 2 Instrumentet Språklig krevende – ukjente ord, lange setninger, Krevende spørsmål – noe som de ikke har tenkt på før Ikke meningsfullt – spørsmål som virke irrelevant for norsk skole, elevens tidligere opplæring, osv. Ikke valide besvarelser Svarer det de tror lærer/ foreldre forventer Svarer det de tror er ”rett” Inkonsekvente besvarelser Manglende konsentrasjon Ikke besvarte spørsmål – gir over Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008

Steg 3 Tilbakemelding Oppgaven Å gi tilbake resultatene av prøven til eleven, foreldre og andre for å utvide forståelsen av viktige elementer for elevens innlæringsprosess Svar gitt som databasert analyse Numerisk utregning i forhold til standard Hele skala Signifikans Deler Elementene kan være viktige i noen situasjoner, men ikke alltid Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008

Steg 3 Gjennomgang av resultatene – Omtrent en time for enkel tilbakemelding Lenger tid hvis man ønsker å innlede en diskusjon om bruk av resultatene Viktig å presisere at resultatene er en del av bilde Gå igjennom hvert svar. Legge vekt på de signifikante elementene Undre sammen om dette er nyttig informasjon Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008

Steg 3 - Muligheter At eleven blir bevisst sine styrker At eleven opplever seg selv som en ”lærende elev” Bedre forståelse av hva som påvirker innlæring og tenking Platform for en dialog om selv-regulering, behov for støtte, mål Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008

Steg 3- Utfordringer /Feilkilder Presentasjon av svar ut fra en tradisjonell elev rolle Bra – dårlig; Riktig - galt Manglende gjennkjenning Elev– Stemmer ikke med det som var ment Lærer/ foreldre- ønskesituajon vs realitet Manglende sammstemighet Besvarelsen upresis Noen trenger en bedre forståelsesramme Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008

Steg 4 - Tiltak ” Hvis du først har rede på hvor du befinner deg, er det lettere å får rede på hvor du vil, samt hvordan du skal ta deg dit. Dette gjelder livet så vel som skole og læring. ” (Lena Bostrøm, 2005) Oppgaven: Sikre bruk av metoder som ivaretar elevens sterke sider Bygge på eksisterende metoder Prøve ut nye metoder Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008

Pedagogiske konsekvenser Individuelle – Spesifisert IOP & TPO Ta utgangspunkt i styrker / kompenser for svakheter (nivå, læringsstrategi, utholdenhet) Riktig miljø, personer og hjelpemidler vesentlig System- ”Empowerment” & Samarbeid Inkludering- holdninger i klasse/ barnehage Differensiering- Ift: faglig nivå, settinger (gruppe/klasse/alene), metoder og vurdering Samarbeid med foreldre & tverfaglig samarbeid på skole/barnehage og øvrige instanser Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008

Eksisterende metodikse muligheter i den vanlige skole Differensiert opplæring Integrert dag & ukeplaner Lek, sang, drama og musikk Estetiske fag i kombinasjon med teori forming/matte; heimkunnskap/naturfag Prosjekter & selvinnstruerende programmer (data, bøker, oppgaver) Eksperimenter, utflykter & turer Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008

Skolens viktige posessjon for alle barn Kunnskap & Utdannelse (Bostrøm 2004) Utvidelse av forståelse Oppbygging av ferdigheter En platform for å finne mening ”Salutogenese” – det helsefremmende Grunnlag for livslanglæring Fundament for velvære & psykisk styrke Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008

Steg 4 - Muligheter Samarbeid & fellesansvar Positiv oppmerksomhet Skole – hjem Elev – lærere – foreldre Positiv oppmerksomhet Hva fungerer Når I hvilke situasjon Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008

Steg 5 - Evaluering Systematisk observasjon i den naturlige skolesettingen av hva som fungerer (læring, konsentrasjon, glede) – lærerstyrt (Falch et al, 2004) Personlig egen-vurdering / elevstyrt Grunnlag for dialog Grunnlag for refleksjon Videre kartlegging 1. eller 2. linje tjenestene Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008

Steg 5 - Muligheter Justere eller utvide tiltak Å lære å lære Bygge opp strategier basert på egne styrker Forandring med erfaring, modning og alder Synliggjøre & forsterke fremgang Øke motivasjon Øke troen på seg selv Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008

Steg 5– Utfordringer/ feilkilder Manglende konkrete evalueringsmål Positive, konkrete, realistiske Forvente for mye for fort / gi opp for tidlig Anvendelse i skolesituasjonen Nok til å gjøre en forskjell Mulig å gjennomføre Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008

”Når læring ikke flyter naturlig” Individuelle begrensinger Oppmerksomhet – eks. : ADD, angst Utøvelse – eks.: utholdenhet, motivasjon Prosessering – eks. : sansemessig svikt Systemiske begrensinger Å ikke forstå/ eller se barnas potensialer Å ikke kunne legge til rette for tilpasset opplæring som møter barnets behov. Farene – Når individet eller systemene mister energi, mot eller styrke til å investere i vekst Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008

Optimal effekt Systematisk gjennomføring Helhetlig prosess Kartleggingens intensjon må være klar Fokus på hvordan bidra til vekst Etisk basert forpliktelse til anvendelse av informasjon Helhetlig prosess Pålitelighet fra begynnelse til slutt Minimalisering av feilkilder Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008

Referanser Bandura, A. (2003) Self-efficacy, N.Y.: Freeman & Co. Bøstrøm, L (2004) Lærende & Metode, Jønkøping: Jønkøping University Press Satler, J. (2001) Assessment of children Lassen, L. (2004) ”Empowerment”, I Befring & Tanberg (red) 2004, Spesialpedagogikk, s. 115-129 Thies (2003), Implications of Neuroscience and Neuropsychology for the Dunn and Dunn Learning –Style Theory, I Dunn & Griggs, eds (2003), p 55-60 Liv M. Lassen, ISP, UIO - 2008