Tomrefjord Pensjonistlag 16. november 2016

Fremtiden I 2030 vil det være 523 eldre over 80 år I 2030 vil behovet være 131 sykehjemsplasser dersom man bruke 25% regelen Dette betyr at det må etableres minst 49 nye plasser frem til 2030, (2013 - 82 plasser) Det er kun 15 år til 2030 I 2040 vil det være hele 730 eldre over 80 år – med et behov for 183 sykehjemsplasser- d.v.s. behov for 134 nye plasser

«BRUKERNES HELSETJENESTE» Regjeringens eldrestrategi: Helseministeren: «BRUKERNES HELSETJENESTE» Regjeringens eldrestrategi: «DELTA OG BIDRA» FRAMTIDEN Økt selvbetjening: Mer forebygging. Mer egenmestring. Mer boliggjøring. Mer velferdsteknologi

BRUKERBEHOV OG BRUKERTILPASSING BRUKERPERSPEKTIVET OG POLITIKKEN BRUKERMEDVIRKNING Krever eldres deltagelse både på individnivå og systemnivå Individnivå: BRUKERBEHOV OG BRUKERTILPASSING Systemnivå: BRUKERPERSPEKTIVET OG POLITIKKEN

RESSURSKAMPEN I KOMMUNENE Tapere og vinnere ? 1. BARN / SKOLE (Innbyggerfavoritten) Skole – Barnehage – Barnevern m.v. 2. HELSE OG OMSORG ( ? ! ) Eldre - Psyk. utvh – Psykiatri – Rus – lege - m.v. 3. «VEKST-TILTAK» (Politikerfavoritten) Næringsutv. – Boligbygging – Kultur – Samferdsel – Teknisk m.v. --------------------------------------- LÅNEKOSTNADER ( Jokeren )

Fremtiden er en utfordring Den er en utfordring for kommunen Den er en utfordring for omsorgstrengende Den er en utfordring for pårørende Den er en stor utfordring for kommende eldre Vi må ta større ansvar for egen alderdom Det er en utfordring å finne gode løsninger

Vi vil bidra i fremtiden Hva må til for å sikre en god og trygg alderdom? Hva må til for å «bygge» en god kommune å kunne bli gammel i? Hva må til for å bygge forståelse for fremtidige problemer og oppgaver?

Hva gjøres nå Har etablert prosjekt i samarbeid med fylkeskommunen som inngår i regional delplan for folkehelsa med mål å opprette partnerskapsavtale med den enkelte kommune og frivillig sektor. Pilotprosjekt i gang og flere kommer

Samarbeidsavtale For vår del er prosjektet også et delmål for å få til brukerutvalg for institusjons- og hjemmebasert omsorg, samt opprettelse av aktivitetssenter hvor man kunne samle frivillighetssentral folkehelsekoordinator og frisklivskoordinator under ett tak.

Samarbeidsavtale Alt er tuftet på den erkjennelse av at vi må ta mer ansvar for egen alderdom i fremtiden. Dette med bakgrunn i at dagens tankesett og praksis omkring eldreomsorg, ikke er bærekraftig. Populasjonsutviklingen og mangel på arbeidskraft tilsier dette. Vi blir stadig flere eldre og flere eldre eldre og vi har en sterk økning av omsorgsbehov for personer under 67 år.

Samarbeidsavtale I alle utredninger omkring temaet, så er det helt klart at nye aktører må på banen. Dette gjelder da særlig frivillig sektor og privat sektor. Videre så legges det opp til det man kaller inovasjon i omsorg, hvor nytenking står sentralt. Et av områdene man da vektlegger, er intensivering av folkehelsearbeid. I den forstand aktivisering og deltakelse

Samarbeidsavtale Vi mener og tror, som forskning viser, at ved aktivisering og inkludering, så øker livskvaliteten. Dette betyr igjen av vi holder oss lengere friske, som igjen resulterer i at vi kan bo lengere i eget hjem og vil redusere behovet for omsorgshjelp og institusjonsplasser

Samarbeidsavtale Prosjektet er en avtale mellom partene hvor man definerer oppgaver man skal gjøre. Formålet er å kunne gi trivsel og øke livskvaliteten for alle. Så er det tatt inn noen tiltak man skal starte med. Videre skal det etableres et samarbeidsforum som skal videreutvikle og evaluere avtalen. Dette betyr at man får forhandlingsrett – som er noe av det viktigste i avtalen.

Samarbeidsavtale Avtalen betyr ikke at lokalforeningene skal gjøre jobben alene. Det er viktig at foreningene skaffer seg alliansepartnere for å kunne gjennomføre tiltakene. F.eks. demensforeningen sitt prosjekt «aktivitetsvenn» og lignende. Poenget er at foreningene skal ta ansvaret med å styre og koordinere prosjektene, sammen med kommunen som må legge forholdene til rette.

Hva gjøres nå Utarbeidet «mal» for brukerutvalg i institusjon og hjemmebasert omsorg – Eldrerådet bør ta dette opp med kommunen. Har opprettet en «dialog-gruppe»sammen med Sykepleierforbundet, Fagforbundet og Pasient- og brukerombudet. Arbeider med å konkretisere områder som vi kan ha felles interesser i. Et område er rutiner ved klage på vedtak.

Hva gjøres nå Arbeider med «Morgendagens aktivitetssenter». Vi har «lettutgaven» i noen kommuner Offentlige midler er stilt til disposisjon.

Pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven Ny lov fra 1.juli 2016 § 2-1 e Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Pasient eller bruker har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

§ 2-7 andre ledd nytt andre punktum: Pasient eller bruker som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, men som oppfyller kriteriene for tildeling av langtidsopphold etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 a andre ledd, har rett til vedtak om dette. § 2-7 andre ledd nytt andre punktum: Tilsvarende gjelder for vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 a.

§ 3-2 a Kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Kommunen skal gi forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal også omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Forskriften skal videre regulere hvordan kommunen skal følge opp pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold. Kommunen skal treffe vedtak om kriteriene etter andre ledd er oppfylt. Kommunen skal føre ventelister over pasienter og brukere som venter på langtidsopphold etter andre ledd.

Forbundets strategi 2015-2016 Mål 1: Styrke og synliggjøre Pensjonistforbundet og pensjonisters stilling i samfunnet Samle flest mulig pensjonister i Pensjonistforbundet

Forbundets strategi 2015-2016 Verdier er livskraft, initiativ og trygghet Nåsituasjonen er at man sliter med å rekruttere til lokalforeningene Kommunikasjonsutfordringer – særlig til kommende pensjonister Kommunikasjonsmål – være mere tydelig på vår faglige styrke og at eldre er en aktiv ressurs

Hva gjøres nå Alle tiltak under arbeid har som mål å få til et tettere samarbeid med kommunen og andre organisasjoner – med mål at vår kommune skal være en god kommune å kunne bli gammel i og at det skal være forutsigbart og trygt. M.a.o.: Vi må engasjere oss og bidra til at vi sammen lykkes!!!!