Elevsentrert skoleledelse Annette Schømer

«Elevenes læring er skolens kjerneaktivitet og det som til syvende og sist legitimerer all annen aktivitet» (Lillejord, 2003)

Elevsentrert skoleledelse Skoleledelse som bidrar direkte til elevenes læring og utvikling Viviane Robinson, 2014

Viviane robinson Viviane Robinson er professor ved University of Auckland på New Zealand og akademisk leder for Centre for Educational Leadership. Hun er forfatter av en rekke artikler og fem bøker

Viviane Robinson Forsket på ulike ledelsespraksiser. Instruksjonell og transformasjonell Det viste seg at den instruksjonelle ledelsespraksisen (pedagogisk - og distribuert ledelsespraksis), hadde 3 til 4 ganger større effekt enn den transformasjonelle når det gjelder elevresultatene. Å fremme og delta i lærernes læring er den ledelsesdimensjonen som har best innflytelse på elevresultatene.

Hva kan ledere gjøre som påvirker elevenes læring Hva kan ledere gjøre som påvirker elevenes læring? – fem ledelsesdimensjoner Etablere mål og forventninger Bruke ressurser strategisk Sikre opplæringens kvalitet Lede lærernes læring og utvikling Sikre velordnet og trygt læringsmiljø (Robinson, 2014)

kjernespørsmål: Hvordan skal vi skoleledere lede lærernes læring utvikling for å bidra direkte til elevenes læring og utvikling?

Vilkår for å lykkes Jo mer skoleledere fokuserer på læring og undervisning i sitt arbeid, sine relasjoner og sin egen læring – jo større er ledernes betydning for elevenes læringsutbytte (Robinson, 2014)

Om å være i posisjon.. «Lederen må forstå kunnskapen som er grunnleggende for at lærere skal kunne undervise på en god måte, det vil si generell pedagogisk kunnskap, kunnskap om fagstoff og kunnskap om de som skal lære. Uten slik kunnskap vil det være umulig for skoleledere å utføre essensielt og viktig skoleforbedringsarbeid, slik som å veilede lærerne om undervisning og å støtte dem i profesjonsutvikling». (Robinson, 2014)

Høringsutkast fra kunnskapsdepartementet forslag om ny generell del i læreplanverket God skoleledelse forutsetter faglig legitimitet, og god ledelse prioriterer utvikling av samarbeid og relasjoner for å bygge tillit i organisasjonen. Skolens ledelse skal gi retning for og tilrettelegge for elevenes og lærernes læring og utvikling (…) Det er skoleledelsens oppgave å lede slik at alle får brukt sine sterke sider, opplever mestring og utvikler seg. God skoleutvikling skapes av et profesjonsfellesskap som er opptatt av hvordan skolens praksis bidrar til elevenes læring og utvikling. Det innebærer at profesjonsfelleskapet reflekterer over verdivalg og utviklingsbehov, og anvender forskning, etiske vurderinger og erfaringsbasert kunnskap som grunnlag for målrettede tiltak.

Skoleleders arbeid

OM Å VÆRE I POSISJON

Om å utvikle skolen sammen interaksjon og involvering forløse kollektivt potensial skolebasert kompetanseutvikling Elevmedvirkning Resultater Skolelederes ledelse av lærernes læringsarbeid Læreres ledelse av elevenes læringsarbeid Elevenes læring

Vilkår for å lykkes (om teori og tro.. Empiri og pedagogisk skjønn) Likeverd og distribuert ledelse Interesse og nærhet til praksis MIN EGENDEFINERTE LEDESTJERNE SOM SKOLELEDER: At skoleledere ikke bare fremmer og tilrettelegger, men tar direkte del i lærernes læring og profesjonelle utvikling. At et fremtredende element i skoleledelse er medledelse/medskaping/medansvar.

To deler: Hva gir mening i vårt arbeid? Hva er vårt ubestridte oppdrag? Hvordan skal vi jobbe med oppdraget slik at prosessene oppleves som meningsfylte, og at vi profesjonaliserer oss både individuelt og kollektivt?  SKOLELEDELSE er (blant annet) å involvere lærerne i dette definisjonsarbeidet!!!

«Skolekode» og holdninger (mening og oppdrag..) Har vi en felles forståelse av hva som er viktigst? Hvor henter vi vår energi fra i jobben vår? Hva gir skolens utviklingsarbeid mening? Skolekultur / elevsyn / holdninger – hvor skal vi befinne oss? Glødende og raus Rigid og firkanta Hva sitter i «veggene» Uutalte normer og tradisjoner Elevmedvirkning – hva tenker elevene? Skal det elevene tenker prege vårt arbeid?

Hovedpersonene – elevene våre «Lærerens læringsbehov må springe ut i fra hva eleven trenger». (Robinson, 2014)

Hovedpersonene – elevene våre Hvilke forventninger har elevene? Hva tenker elevene selv om egen læring? Hva mener de om oss og måten vi kommuniserer på? Viser vi respekt? Likeverd? Legger vi det samme i disse begrepene som elevene? Pleier det elevene tenker være veldig ulikt det lærer/leder tenker? Tør vi å gå i oss selv og ta elevene på alvor?  HVORDAN KAN VI LEDE ELEVSENTRERT OM VI IKKE INVOLVERER ELEVENE DIREKTE?

Hvordan skal vi jobbe etter å ha definert verdiene våre? Etter definisjon/sikring av mening og oppdrag…så kommer arbeidet med hvordan jobbe i tråd med verdiene våre. kjennetegn på hvilke elementer som gir mening i utviklingsprosessene.

Min studie profesjonalisering av lærerrollen gjennom interaktivt og reflekterende praksisfellesskap «Hvilke kjennetegn er tilstede når skolebasert kompetanseutvikling oppleves som meningsfylt?» Hvilke faktorer må være til stede for at læring aktiveres og forløser lærerkollegiets kollektive kompetanse? På hvilken måte kan læreres erfaringer bidra til å heve kvaliteten på skolens praksis? På hvilken måte kan skoleleder legge til rette og åpne for en tydeligere ansvarliggjøring av lærerne, slik at det skaper mening og læring?

Skolebasert kompetanseutvikling Skolevandring og kollegaveiledning Refleksjon Inspirasjon Aksjoner Deling Evaluering

Empiri – div. utsagn fra lærere «Diskusjoner omkring undervisningspraksis og refleksjon omkring egen lærergjerning er fruktbart som personlig utvikling som lærer. Når diskusjonene bygger på observerte, relevante utfordringer – ofte plukket direkte fra gjeldende praksis, blir dette arbeidet etter min mening enda mer relevant og effektivt».

«Observasjonen får først profesjonell karakter når den etterfølges av en samtale der det som ble observert snakkes om og der observasjonsparet reflekterer sammen over tilbakemeldingene, både når det gjelder det som fungerer bra og det som bør bli bedre».

«Ved å plukke ut fokusområder sammen med en kollega og jobbe konstruktivt med dette i en undervisningssituasjon, gjør at både du som observerer og den som blir observert er skjerpet og motivert for å gjøre endring på egen praksis». «Det er vi lærerne som eier problemet, det er vi som ser best hva som må gjøres for å bli bedre som individuelle lærere og få en mer profesjonell skole».

«Vi ønsker å være en skole som drar i samme retning, og uten åpenhet rundt egen praksis, er det vanskelig å kvalitetssikre at vi virkelig gjør det. I tillegg til dette blir vi alle nødt til å ta jobben seriøst, og plutselig får læreryrket en litt annen status blant oss selv, vi kan ikke lenger holde på bake en lukket dør». «Det viktigste er praktiske situasjoner fra VÅR skole og VÅR hverdag som vi får mulighet til å reflektere over og sette inn i en teoretisk forståelsesramme»

«Taus kunnskap forsvinner med de som eier den den dagen de slutter «Taus kunnskap forsvinner med de som eier den den dagen de slutter. Det er viktig å sørge for at den er tilgjengelig for alle og at den overføres til nye».

Funnene oppsummert - elementer som skaper mening Felles utgangspunkt Medledelse Erfaringsdeling Åpenhet omkring egen praksis Klare kriterier Kontekstbundethet Gode relasjoner Interaktivt samspill Språkliggjøring av «taus kunnskap»

TIDE-vandring (beverley FrEedman) Instructional Leadership – lederen er sterkt synlig der læring skjer Praktisk, interaktivt refleksjonsarbeid Observatør fokuserer på elevenes læring Hvordan ser læring ut i klasserommene? Elevene er delaktige gjennom å bli stilt spørsmål underveis For å se sammenhenger mellom klasserommene/læringsarenaene og bygge noe felles for skolen. Helhetlig og god praksis Planlagt prosess, målretta observasjoner Vi går inn i det alle sammen, sammen

TIDE T – TASK Oppgave. Hvilken type oppgave det er. Åpen/lukket.   I – INSTRUCTIONAL STRATEGIES Didaktiske strategier Undervisningens “hvordan “ D – DESIGN OF LEARNING SPACE Design av klasserommet. Visible learning. Hint til læring på veggene i rommet! E – ENGAGEMENT Engasjement blant elevene. Er de bare lydige? Eller er de også engasjerte? TIDE

SKOLEBASERT Kompetanseutvikling å forske på egen praksis Refleksjon: Læringssyn, standarder for god undervisning. Hva får vi til i tråd med det vi står for og hva kan vi gjøre bedre? Inspirasjon: Faglig påfyll (TIDE). Sette våre refleksjoner inn i TIDE-rammen. Aksjoner: Innsamling av «data» gjennom vandringer– hva ser vi? Rydde, kategorisere, prioritere, sette felles mål (og individuelle mål). Deling: Deling fra TIDE-vandringer. Her er inspirasjonselementet like viktig! Evaluere: Justeringer, nye fokusområder.

TIDE: MÅL: T-TASK Oppgavetype. Åpen/lukket   Flere åpne oppgaver i undervisningen Utforme gode åpne oppgaver i fellesskap I-INSTUCTIONAL STRATEGIES Didaktiske strategier. Undervisningens «hvordan» Fokus på å la elevene undre seg over et tema, og jobbe med å skape engasjement gjennom dette. Mer variasjon mellom lærerstyrt aktivitet og elevaktivitet. I større grad varierte undervisningsmetoder (Smart board, Enki, lyd, musikk, brettbøker, multimedia etc.) Fokus på læringsstrategier i ALLE fag. D-DESIGN OF LEARNING SPACE Design av klasserommet. “Visible learning”. F.eks. hint til læring på veggene Lage gode enkle mål som er tydelige og lette for elevene å forstå. Flere mål må være synlige i klasserommet, men ikke for mange, det blir rotete. Ha et bevisst forhold til hvordan man bruker veggene i klasserommet til lærings-støttende materiell. E-ENGAGEMENT Engasjement blant elevene. Er de bare lydige? Eller er de også motiverte og engasjerte? Elevene skal forstå hvorfor det de lærer er viktig, skape mening i læring. Elevene bruker hverandre mer, f.eks. læringspartnere Høyere tålegrense på «fruktbar uro». Ikke drepe entusiasme.

INDIVIDUELLE MÅL HVOR ER DU NÅ? HVORDAN JOBBE VIDERE?

Individuelle profesjonsplaner Vandring på definerte områder for hver enkelt Medarbeidersamtaler Arbeidstidsavtalen Forpliktelser

First Things first.. “The main thing is to keep the main thing the main thing.” Sonny Donaldson (Superintendent, Texas)