Kvalitetutviklingsarbeid ved bokollektivene Østli/Vestli fra oktober 2014 Implementering av Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hjelp til selvhjelp Bydel Grünerløkka
Advertisements

Kritiske røster Ensidig fokus på forskningsbasert kunnskap
Bakgrunn for stillingen
Kan teknologi erstatte hender?
Innovative offentlige anskaffelser
KOMMUNEVALGET 2011 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering.
Samhandlingsreformen – status og utfordringer Grenlandstinget 20. januar 2012.
KOMPETENTE MEDARBEIDERE NØKKELEN TIL SUKSESS
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Frednes Lindrende Enhet
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
Dagens tjenester til personer med demens i Asker kommune
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
LIVERPOOL CARE PATHWAY (LCP)
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
Demensteam Lier Kommune
Veien videre for den slagrammede
Samhandling – palliativt team, Helse- Sunnmøre
Brukerforum voksenpsykiatri
Fylkeskonferansen 2. og 3. oktober 2012 Marianne Munch –– Laila Helland – Elisabeth Moen Synnøve Skarpenes.
VELKOMMEN TIL ZEVS TUR TIL KØBENHAVN Oslo-København-Oslo mai 2013 Oslo kommune Sykehjemsetaten.
Organisering og arbeidet i kommunene
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Studieopplegget Bakgrunn Innhold Gjennomføring av studiegrupper
Utsatte barn: Kommunenes tilrettelegging for samarbeid Funn fra landsomfattende tilsyn i 2008 Regional konferanse i Stavanger 2. desember 2009 Avdelingsdirektør.
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
FoU-dag 4.juni 2014 Copyrights prosjektleder Gunnbjørg Furuset 2013.
Demensomsorgens ABC.
Fusdalbråten botiltak - et botiltak med recovery orientering.
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark
Samhandling Ambulerende team - Åpen omsorg Holmen
Hovedoppgaveforberedende seminar
Samarbeid med familien
Akuttklinikken, Avd. for Anestesisykepleie ALNSF FAGKONGRESS 2013 PEDAGOGISK- OG LEDERSEMINAR, 31/8-13 FAGUTVIKLING I PRAKSIS Bjørg Ingunn Fjogstad Ledende.
Introduksjon (demografi, sykdomspanorama, alderspsykiatrisk utdanning) Veka Overlege Dagfinn Green.
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
Etisk refleksjon.  Porsgrunn deltok i 1. pulje i KS sin satsing «Sammen om etisk kompetanseheving»  Prosjektleder i 20% stilling i prosjektperioden.
Hvordan få frem den sjeldne stemmen i utdanningssystemet? Et pågående prosjekt ved Siri Grønhaug og Ingrid Wiig Senter for sjeldne diagnoser.
Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Alderspsykiatrisk Forskningssenter (Sykehuset Innlandet HF) Bjørn Lichtwarck Lege, alders-
Psykososial intervensjon Bruk av psykoedukativ metode i pårørendegrupper innen demensomsorgen Aud Johannessen Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens.
Kvalitetskultur ”Litt bedre i dag enn i går” Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge
Samhandlingsreformen og ledelsesutfordringer Januar 2009.
Prosjekt Hverdagsrehabilitering. Dagens sitat Hvis vi vil forbedre framtiden, må vi forstyrre nåtiden. Cathrine Booth.
Tema: endringsledelse Verktøykasse for ledere på NTNU.
Akutte sykehusinnleggelser av sykehjemsbeboere - dødsfall innen 48 timer - en prospektiv undersøkelse Sebastian von Hofacker Paal Naalsund Grethe Iversen.
Praksisnær omsorgsforskning Maren Sogstad Leder, Senter for omsorgsforskning, Østlandet.
Forberedende samtaler
Delprosjekt 3 Endring av praksis på lang sikt Siri A. Devik
Pasientsikkerhet og læringsnettverk
Pasientsikkerhet og læringsnettverk
Nettverk: Scandic-Easy
Drammen Diana Pareli og Janne Gundersen
Erfaring fra tilsyn 2016 Tema: Pasient- og brukerrettighetsloven kap
Statusrapport Velferdsteknologi
Arnfinn Eek Psykologspesialist 24. mai 2006
Statusrapport Velferdsteknologi
Erfaringer og utfordringer ved etablering av prosjektet «Mu eallilan eallin – Guovdageainnu modellen» Kari Johanne Johannessen, VIPS-veileder Britt.
TID Hva er TID? Kort introduksjon av modellen
Handlekraft Handlekraft: Implementering av traumesensitiv praksis – erfaringer og resultater i Bufetat region Vest Fredrik Melander Prosjektleder Bufetat.
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
ABC opplæringen som metode

Hvordan gjøres dette i Gerica
Prosjekt tverrfaglig samarbeid barn/unge i Nordre Land kommune
Bruker- og pårørendeundersøkelsen 2018
Digipro-helse 2019.
Utskrift av presentasjonen:

Kvalitetutviklingsarbeid ved bokollektivene Østli/Vestli fra oktober 2014 Implementering av Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens, TID (en modifisert versjon) v/Vigdis Aaltvedt, Sykepleier MSc, Demensteam, Skien kommune

Modellen er utviklet ved sykehjemmet Tjærahågen Bofellesskap i Rana kommune. Pilotstudie gjennomført av Lichtwarck, Tverå og Røen i samarbeid med Alderspsykiatrisk Forskningssenter, Sykehuset Innlandet HF som viste signifikant bedring av agitasjon hos pas, og signifikant reduksjon i belastning hos personalet (Lichtwarck, B., Tverå, A-M. og Røen, I (2012)

Klyvetunet; rammer og innhold Kommunale utleieboliger (hjemmetjenesten) BOKO Østli/Vestli (5 leil. X 2) 2 x dagavd. for eldre, 1 x dagavd. for yngre, kveldstilbud x 1/uke Demensteamet ( 2 x 100%) Hovedsete for utprøving av velferdsteknologi (BOKO) optisk sensor for «ut av seng» og fall anonymisert digitalt tilsyn responspilot for mobil trygghetsalarm og lokaliseringstjeneste for personer med demens samhandlingsplattform

Klyvetunet, forts. Skal være en ressurs på demens for hjemmebaserte tjenester ABC’en Annet kvalitetutviklingsarbeid, inkl. TID-modellen Kompetanse på Klyvetunet: aktivitører, faglærte, sykepleier (stilling utlyst), sykepleier m videreutd./siv.ingeniør, sykepleiere m/masterutd., sivilingeniør Lærlinger, frivillighet, arbeidstrening, språktrening m.m.

Bakgrunn for prosjektet Flere henvendelser til Demensteamet med ønske om å kunne bistå «Feilplasseringer»? Ingen metodikk for å møte utfordrende atferd Hadde ikke spl. på BOKO v/begynnelsen av prosjektet, pas med moderat/langkommen demens m/somatikk som gjorde bilde mer komplisert. Dame med kjent problematikk som gikk på uro og gjentagelser, pakke og reise hjem Leilighetene bygd i «en annen tid», med verandadør ut fra hver leil. Mangel på metodikk og systematikk: Initiativ ble «hengende i lufta», tilfeldig hvem som tok ansvar osv., ble ikke noe evaluering av om tiltak funk’et m.m.

Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens (TID) Hensikt: Å sikre at brukere på Østli/Vestli bokollektiv med utfordrende atferd, som ikke på en enkel måte kan møtes med tiltak i enheten, får utredning og behandling av sine symptomer. Hensikten er videre å skreddersy tiltak overfor bruker. Bygger på filosofien om personsentrert omsorg og kognitiv tilnærming Også nå nevnt i den nye faglige retningslinja

Kort om teorigrunnlaget, deretter om praktisk gjennomføring av modellen; kartleggingsfasen, veiledning og evaluering

Hva gjorde vi? Prosjektbeskrivelse Prosedyre Presentasjon

Internundervisning: Hvorfor kvalitetutviklingsarbeid? Helse- og omsorgstjenesteloven; om forsvarlighet, kvalitet, tilrettelegging av undervisning og kompetanseheving Helsepersonelloven; om forventede kvalifikasjoner Pasient- og brukerrettighetsloven; om pasientens rett til behandling Kvalitetsforskriften http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-06-27-792

TID-modell, forts. Tre faser: Kartleggingsfase Veiledningsmøte(r) Evalueringsfase http://aldringoghelse.no/startside/demens/demensinfo/miljobehandling/veiledning-av-personale/tverrfaglig-intervensjonsmodell-ved-utfordrende-atferd-ved-demens-tid

Motivasjon for kvalitetutviklingsarbeidet Oppmerksomhet rettet mot temaet/kunnskap Motivasjon for endring Holdninger til ny praksis Kompetanse til å kunne innføre modellen Praktiske og organisatoriske hindringer

Resultater Gjennomført to (av to) plenumssamlinger Gjennomført fem (av seks veiledningsmøter) Des.-14 Informasjonsmøte/plenumssamling; «rubb og stubb» tilstede, inkl. vikarer Sep.-15: plenumssamling etter «halvgått» løp; motivasjon, minne om modellen osv.

Kvantitative resultater   Evaluering prosess: Er prosess ikke fulgt, fulgt delvis eller helt (0, 0,5, 1) NPI-score Hyppighet x Intensitet før/etter Belastning ansatte Før/etter Bruker 1 1 14/9  uendret Bruker 2 0,5 Bruker 3 Bruker 4   19/ 22/10 9/ 10/7 Bruker 5 Bruker 6 feb,.-15, bruker 1: Fastlege ktk pr. tlf. Mai – 15, bruker 2: Kjent problematikk derfor ikke involvert FL – overført til sykehjem Des. – 15, bruker 3: Tema: Nok stimuli? Regresjon? Modellen ble ikke fulgt til punkt og prikke Juni – 16, bruker 4: Kun tre pleiere i veiledningsmøte – for få til å få en konsensusbasert avgjørelse om tiltak og hvordan følge opp Aug. – 16, bruker 4: Nytt møte vedr. samme bruker, 6 pleiere/sykepl

Kvalitative resultater Synergieffekter; bruk av døgnreg.- og NPI-skjema også utenom TID Trygghet for personalet å vite at det finnes et redskap å ta i bruk Har gitt økt fokus på systematikk og metodikk Har gitt økt fokus på mulige årsaker bak utfordrende atferd, jobber mer forebyggende NB! Livshistorieskjema Jobber mer forebyggende; ved å sette fokus på en prosess, så gjør det noe med prosessen

Svakheter ved modellen Vanskelig å måle apati vha døgnreg.skjema, andre metoder mer egnet. evalueringsfasen

Tips En godt beskrevet prosjektplan er hjelpsomt. NB! Ta også høyde for svakhetene ved prosjektet Identifiser eventuell konkurranse med andre prosjekter God ledelsesforankring Litt «lave skuldre» (men ikke så lave at prosjektet «sklir ut»).

Videre? Metoden ligger der, klar til bruk Krever liten innsats for andre for å overta Få henvendelser vedr. utfordrende atferd = lite utfordrende atferd eller ikke nok oppmerksomhet rundt det? Bruke metoden for å tilrettelegge for miljøbehandlingstiltak (ref. personsentrert omsorg) uten forutgående problematikk med utfordrende atferd?

Se lenke til Aldring og Helse for mer informasjon om modellen og manual. http://aldringoghelse.no/startside/demens/demensinfo/miljobehandling/veiledning-av-personale/tverrfaglig-intervensjonsmodell-ved-utfordrende-atferd-ved-demens-tid

Takk for oppmerksomheten