A1A Norsk, september 2005 Litt om litterær analyse av fortellinger.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Novelle En novelle er en skjønnlitterær fortelling.
Advertisements

Litterære virkemidler
”For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig”
Tolkning og analyse Sigrun Eckhoff rev jan 2009.
EPISK DIKTNING inkl novelle
Å vokse i erkjennelse og erfaring
Gudstjeneste 1.søndag i advent 2008 i Gruben kirken Dra ut, dra ut gjennom portene og rydd en vei for folket! Bygg, ja, bygg en kongsvei og rens den vel.
Roman- og novelleanalyse
Kunsten å lese skjønnlitteratur
Noen refleksjoner rundt Høyere enn himmelen av Klaus Hagerup
Kapittel 2: Episk diktning
Litterære virkemidler
LYRIKK Ordet lyrikk kommer opprinnelig fra det greske ordet lyra – ”dikt sunget til lyrespill” Utarbeidet av Sissel Vestre.
Å ANALYSERE SAKPROSATEKSTER
ANALYSE/PRESENTASJON AV REKLAMEFILM
Elevtekster LUT
Sjangerlære Husk A-bok, 8. klasse og B-bok 10. klasse.
Bevegelse I samlingen snaket vi om bevegelse. Hva tenker barna når vi sier ordet bevegelse? De reiser seg og forklarer at når vi gjør sånn og sånn med.
Kapittel 7 Analyse Å analysere noveller SG- design/Fotolia.
Den forundrede forvandlede Del 2 i serien «Fortellingen om Far»
«Hei! Jeg vil gjøre avtale med deg!». Dersom (hvis) du/dere … så (da) skal jeg…»
Kapittel 7 Analyse av sakprosa SG- design/Fotolia.
Retorikk og skriving. Begrepskart litteratur skjønnlitteratur epikklyrikkdrama sakprosa.
Kapittel 7 Analyse Å analysere lyrikk SG- design/Fotolia.
Norsk: Repetisjon Fra fagplanen (2005) kjenne sentrale tekstanalytiske omgrep og særtrekk ved ulike skjønnlitterære og sakprega sjangrar i.
Poetiske virkemidler Mål for arbeidet:
Virkemidler i film  Mange vanlige enkeltbilder, og kjører dem fort etter hverandre.  Filmen har sitt eget språk,  sine egne ord.
Kapittel 4 Skriv! Skjønnlitterær skriving Photodisc/Rayman/Getty Images.
Adaptasjon Fra bok til film. Adaptasjon: overføring eller tilpasning Bok – film Film – teater Dataspill – film Film – dataspill osv.
Saktekster Skriving i norskfaget. Kompetansemål fra læreplanen skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder gjenkjenne.
Litterær analyse Episk diktning LUT 1, Hva er litterær analyse? Nærlesing som metode En analysemetode Utviklet innenfor den nykritiske retningen.
Intro skjønnlitteratur: Litterær analyse og episk diktning ALU1,
Å SKRIVE EN KREATIV TEKST. Match person og omgivelser.
Panorama Vg1 Kapittel 4 Sjangrer Del 2: Skjønnlitteratur, episk diktning Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -gjøre rede for mangfoldet.
Av Kari Bremnes og Frode Grytten
1260 år e.Kr. Åp 12:17 – Sentral tekst i den siste tid ”Dragen ble rasende på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot de andre.
Bønn - Forbønn Påske uken Johannes
Fristet, men fri! – Matteus 4,1-11
Setningsanalyse og tekstsammenbindere
Informasjon om eksamen
Herre Gud ditt dyre navn og ære
Gang.
Identitet handler om hva du tror er den dypeste og mest virkelige virkeligheten, om hvem eller hva som beskriver denne virkeligheten, hvordan du forholder.
Dommer og Frelser.
Salige er de fattige i ånden
Litterær analyse Episk diktning
Begeistret for Jesus, det vil høres
Hvordan forberede meg til tentamen?
LEDDSETNINGER 23/10.
Feil versjon?. Feil versjon? Livvaktsgud Automatgud.
Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig.
Stolthet, ærgjerrighet
Anita forteller (FORSIDE) om søndagsskolen og de sinte mennene.
Jesus – meg - forsamlingen - verden
I utsnitt fra Getsemane, Våle kirke, Re i Vestfold.
Reiseliv og språk © Leena Pedersen, Vadsø.
KOMPETANSE FOR MANGFOLD
Å vokse i erkjennelse og erfaring
”Vi vil gjerne se Jesus!” Johannes12,12-24
Lukas 9,57-62, Jesus krever alt
Skriving, prosjektarbeid og gruppeprosesser
Kurs 9.3 s.384 Å analysere tekst Novelle
Hva er da et barnemenneske?
Gud frelser folket sitt
Vi beklager, men opptaket mangler for første del av talen
Gjør greie for nasjonalromantiske trekk
Sette tekster i kulturhistorisk sammenheng Langsvarsoppgave 1 Sidemål, høsten 2018 Lenke til oppgaven:
Aktiv lytting gjennom fem steg.
I det kristne fellesskapet skal vi vite at vi er del av Kristi legeme.
SG- design/Fotolia Kapittel 7 Analyse Å analysere noveller.
Utskrift av presentasjonen:

A1A Norsk, september 2005 Litt om litterær analyse av fortellinger

En tekst i arbeidsmappa bør inneholde Metatekst (tekst om teksten og arbeidsprosessen) Selve oppgaven  Innledning  Hoveddel  Avslutning  Litteraturliste

Analyse av fortellinger «[...] fortellingen er en kortform sammenlignet med romanen, og den bør være knyttet til én eller noen få hendelser.» «Den egentlige fortellingen er kunstnerisk mer bevisst i oppbygning og framføring, med overraskelser, brudd og med rom for litterære virkemidler» Finn Stenstad Spor i ord (2005:91)

Innhold  Handling  Personer  Miljø, tid, sted, verdensbilde  Motiver, tema, norm

Innhold: Mer om motiv, tema, norm Motiv: den karakteren, hendelsen, eller setting en tekst handler om Temaet: det allmenne innholdet som abstraheres fra ett eller flere motiver  Eksempel: Et kyss (motiv) er et konkret bilde på noe abstrakt, nemlig kjærlighet (tema) Norm: hva slags innstilling, holdning har teksten til det den snakker om? Kilde: Gaasland: Fortellerens hemmeligheter

Innhold: Personkarakteristikk Kilder til informasjon  Fortelleren  Personene selv  (Kan vi stole på fortelleren?) Direkte eller indirekte karakteristikk? Runde eller flate personer?  Enkel–kompleks  Statisk–dynamisk  Overflatisk–psykologiserende  Allmenn–individuell

Form: Litterære virkemidler Fortelleforhold  Synsvinkel og fokusering  Framstillingsform (Referat eller scener, telling eller showing)  Tidsforhold Komposisjon  Plot, dramaturgi, fasene i handlingens framdrift  Kontraster, repetisjoner, paralleller  «Motoren» i fortellingen: Prosjekter og konflikter Språk og stil  Ordvalg  Stiltone  Billedlig bruk av språket? Metaforer, sammenlikninger, ironi, symboler? Intertekstualitet

Form: Mer om intertekstualitet «Intendert intertekstualitet er eit snevrare omgrep og gjeld dei tilfella der forfattaren medvite siterer, alluderer, parodierer eller på anna vis komponerer teksten om dialog med andre tekstar. Det kan vera referanse til spesifike enkelttekstar, til sjangertradisjonar, ordspråk, sosiale sjargongar o.a.» Frå Eiliv Vinje: Tekst og tolking

Form: Noen språklige virkemidler Ordvalg: adjektiver, plussord, minusord? Stiltone: Høy, normal, lav? Dialog, dialekt, sjargong? Billedlig bruk av språket? Metaforer, sammenlikninger, ironi og overdrivelse?

Form: Komposisjon Innledning – hvordan åpner fortellingen? Hvordan avsluttes fortellingen?  Harmonisk?  Åpen slutt?  Sirkelkomposisjon med henvisning til begynnelsen? Hvordan kan teksten deles opp?  Plotanalyse/dramaturgi Hva skaper spenning?  Prosjekter og konflikter -> aktantmodell Gjentakelser, rytmiske vekslinger, symmetri, kontraster?

Komposisjon: Fasene i handlingens framdrift 1.Eksposisjon: presentasjon av situasjonen 2.Igangsettingsfasen 3.Spenningsstigning, intensivering av konflikten 4.Klimaks 5.Spenningsutløsning 6.Avslutning Kilde: Gaasland: Fortellerens hemmeligheter

Komposisjon: Prosjekt- og konfliktakser Hvilke prosjekter driver handlingen framover? Hvilke krefter hindrer eller hjelper framdriften av prosjektet? 4 spørsmål: 1.Hvem eller hva er tekstens hovedaktør? 2.Hva er hovedaktørens prosjekt? 3.Hvem eller hva fungerer som motstander til hovedaktørens prosjekt? 4.Hvem eller hva fungerer som hjelper til hovedaktørens prosjekt? Kilde: Gaasland: Fortellerens hemmeligheter

Komposisjon: Aktantmodellen Hjelper Sender Subjekt Objekt Motstander Mottaker Konflikt- aksen Prosjekt- aksen Transport- aksen

Form: Fortelleteknikk: Hendelser og tidsforløp Rekkefølge:  Kronologi: A, B, C, D  eller anakroni: C, A, B, D? Varighet og framstillingsform: Referat, scene/dialog, skildringer? Tilbakeblikk (retrospeksjon/flashback) eller foregripelse (flashforward)? Historietid Fortellingstid Scene/ dialog Pause/ (brems) Ellipse (tidshull) Sammen- drag Kilde: Skei: Å lese litteratur

Form: Mer om fortelleren Hvor mye vet fortelleren?  Allvitende («tankeleser»)?  Begrenset allvitende?  Refererende forteller («flue på veggen», «sagaforteller»)?

Noen kjennetegn på muntlige tekster Handlingen i sentrum Lite skildring Personer framstilt som typer Faste mønstre, formelpreget jf. ordtak og lyrikk i bunden form Kronologisk fortelling

En tid etter at dette hadde hendt, ville Gud sette Abraham på prøve. Han sa til ham: «Abraham!» Og Abraham svarte: «Ja, her er jeg.» 2 Da sa han: «Ta Isak, din eneste sønn, som du er så glad i, og dra til Moria-landet! Der skal du ofre ham som brennoffer på et av fjellene som jeg vil vise deg!» 3 Morgenen etter stod Abraham tidlig opp, lesset på eselet sitt og tok med seg to av tjenesteguttene sine og sønnen Isak. Han kløvde ved til brennofferet, og så gav han seg på vei til det stedet Gud hadde sagt ham. 4 Den tredje dagen da Abraham så seg omkring, fikk han øye på stedet langt borte. 5 Da sa Abraham til tjenesteguttene sine: «Bli dere her med eselet, mens jeg og gutten går dit bort for å tilbe; og så kommer vi tilbake til dere.» 6 Så tok Abraham offerveden og la den på Isak, sønnen sin. Selv tok han ilden og kniven i hånden; og så gikk de sammen, de to. 7 Da sa Isak til sin far Abraham: «Du far!» Og han svarte: «Ja, gutten min.» Isak sa: «Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet som vi skal ofre?» 8 Abraham svarte: «Gud vil nok selv se seg ut et offerlam, gutten min.» Og så gikk de videre sammen, de to. 9 Da de kom til det stedet Gud hadde sagt, bygde Abraham et alter der og la veden til rette. Så bandt han Isak, sønnen sin, og la ham på alteret, oppå veden. 10 Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn. 11 Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: «Abraham, Abraham!» Og han svarte: «Ja, her er jeg.» 12 Da sa engelen: «Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke engang sparte din eneste sønn for meg.» 13 Da Abraham så opp, fikk han øye på en vær som hang fast etter hornene i et kjerr like bak ham. Da gikk han bort og tok væren og ofret den som brennoffer istedenfor sønnen sin. 14 Og Abraham kalte dette stedet «Herren ser». Og den dag i dag sier de: «På fjellet hvor Herren lar seg se.» 15 Enda en gang ropte Herrens engel til Abraham fra himmelen 16 og sa: «Jeg sverger ved meg selv, lyder ordet fra Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, 17 vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Dine etterkommere skal ta byene fra sine fiender, 18 og i din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet fordi du lød mitt ord.» 19 Så gikk Abraham tilbake til tjenesteguttene sine. De brøt opp og drog sammen til Be’er-Sjeba. Og Abraham ble boende der. 1 Mos 22.1–19