Litterær analyse Episk diktning

Presentasjon om: "Litterær analyse Episk diktning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Litterær analyse Episk diktning
A1A/B

2 Litterær analyse Nærlesing som metode
En analysemetode Den nykritiske retning innenfor litteraturteorien Teksten vurderes etter hvordan detaljene er organisert i forhold til tekstens helhet, hvordan alle delene utgjør et fast komponert hele. Tekstens helhet er den ideen teksten bærer fram, den tematiske helheten. Forutsetter et kunstsyn som regner med at kunst reflekterer en virkelighet utenfor fiksjonen Men: nærlesing tilhører ikke en retning eller metode i litteraturforskningen, men er nødvendig for alt arbeid med litteratur! Lesing med lupe eller lesing mellom linjene Vekt på sammenheng og samvirkning mellom form og innhold Knyttet til sjanger og sjangerkonvensjoner

3 Hva ser vi etter i en litterær analyse?
Handling Tematikk Fremstillingsform (episk/scenisk/lyrisk) Komposisjon Miljø Personer Litterære og språklige virkemidler, eks. symbolikk, ironi, ordvalg, metaforer, kontraster, gjentakelser etc. Intertekstualitet

4 Episk diktning Fiksjonslitteratur
En av hovedkategoriene innenfor skjønnlitteratur (episk, lyrisk og dramatisk diktning) Omfatter mange forskjellige sjangere, eks. novelle, roman, epos, eventyr, fabel, fortelling, sagn etc. Diktning som formidler en eller flere hendelser langs en tidsakse, knyttet til en eller flere personer. Fordi den fortelles og har et forløp, bruker vi også betegnelsen narrativ diktning. Utgangspunkt i en muntlig fortellertradisjon ”Die epische Ursituation” (Wolfgang Kayser) – noen forteller noe til noen

5 Den narrative kommunikasjonsmodellen
Narrativ tekst Historisk forfatter Implisert forfatter Forteller Tilhører Implisert leser Historisk leser Kilde: Lothe: Fiksjon og film

6 Fortelleren Hvem forteller i teksten?
Personal vs autoral forteller (1. personsfortelling vs 3. personsfortelling) Eksempel på personal forteller: ”Det var i den tid jeg gik omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den..” (Fra Sult av Knut Hamsun) Eksempel på autoral forteller: ”Ifjor midt på sommeren blev en liten norsk kystby skueplassen for nogen høist usædvanlige begivenheter. Det dukket op en fremmed i byen, en viss Nagel, en mærkelig og eiendommelig charlatan som gjorde masse påfaldende ting og som forsvandt igjen like så pludselig som han var kommet.” (Fra Mysterier av Knut Hamsun)

7 Forts. fortelleren Det er gjerne kombinasjonen av førstepersonspronomen og aktivt handlingsengasjement som markerer fortelleren som personal En autoral forteller kan altså bruke jeg-referanse, uten at han/hun er en del av handlingen: ” Aleksej Fjorodovitsj Karamasov var yngste sønn av en godseier i vårt distrikt, Fjodor Pavlovitsj Karamasov, hvis tragiske og uhyggelige død i sin tid vakte så stor oppsikt. Jeg skal senere fortelle om denne begivenhet, som foregikk for nøiaktig tretten år siden.” (Fra Brødrene Karamasov av Dostojevskij)

8 Forts. fortelleren Pålitelig eller upålitelig forteller?
Eksempel på personal og autoral forteller i samme tekst: ”Hun våkner mens det ennå er natt, ser uklare skygger i rommet som hun vet vil forsvinne med morgenlyset, kniper øynene sammen for å gjøre skyggene mindre farlige. Med morgenlyset kommer solen rett inn på den røde kjolen som henger på skapdøren, og skrekken slipper taket. En amulett mot onde ånder. Hun tenker seg en kvinne helt ulik seg selv som hun vil gi rollen som forfatter. Hun skal skrive om kjolen. Jeg hadde skrevet de første linjene av en novelle, men noe skjedde, jeg kom ikke videre...” (Fra ”Tiger” av Sissel Lie) Pålitelig eller upålitelig forteller? Eks. Kranes konditori av Cora Sandel Hvordan avsløre en forteller som upålitelig?

9 Synsvinkel/perspektiv
Synsvinkel/perspektiv – orienteringspunktet eller sansningspunktet i teksten Skiller mellom hvem forteller? Og hvem ser? Hvor ligger synsvinkelen? (Hvem ser vi med?) Hos en eller flere av personene i fortellingen? Hos en utenforstående forteller? Innvendig vs utvendig perspektiv Personal framstilling (fortelling gjennom en av personenes ord og tanker) Autoral framstilling (fortelleren fører ordet) Er fortelleren allvitende? Allvitende («tankeleser») Refererende forteller («flue på veggen»)

10 Forts. synsvinkel Eksempel på personal synsvinkel:
”Jeg sleika de møkkete vinduene på matvarebutikken. Prøvde å fange speilbildet mitt, men det var som en oljete skygge som glapp mellom øya. Jeg hadde ikke noe speilbilde, jeg var usynlig, glodde gjennom meg sjøl og inn på folka som rava rundt mellom hyllene […]” (Fra Vrengt av Harald Rosenløw-Eeg) Et eksempel på autoral synsvinkel: ”Bryggan lå vid vikens ena udde. Från den gick de fyra männen långsamt tvärs över mot andra udden. Deras fotspår syntes tydligt i snön. De var skogskarlar och de gick spikrakt. Utanför spåren var älven, innanfor var viken.” (Fra ”Tuppen” av Per Olof Sundman)

11 Forts. synsvinkel Sansningssenteret/perspektivet vil normalt variere gjennom en lengre fortellende tekst I Mysterier av Knut Hamsun finner vi eksempel på både personal og autoral synsvinkel (innvendig og utvendig perspektiv): ”Begyndelsen er den at da dampskipet la til kaien ved sekstiden om kvælden viste det sig på dækket to, tre reisende hvoriblandt en mand i en avstikkende gul dragt og med vid fløiels lue” Senere i teksten: ”Morgningen efter befandt Nagel sig i en fin og glad stemning. Den var kommet over ham mens han lå i sengen, det var som taket i hans værelse pludselig steg og steg opover, steg i det uendelige opover og blev til en fjærn, klar himmelhvælving. Og han følte med en gang en mild, søt vind over sig som om han lå ute i grønt græs. Fluerne summet også omkring i værelset; det var en varm sommermorgen.”

12 Komposisjon Fortellingens grunnstruktur (fortellingsgrammatikk)
Innledning – hvordan åpner fortellingen? Hvordan avsluttes fortellingen? Harmonisk? Åpen slutt? Sirkelkomposisjon med henvisning til begynnelsen? Hvordan kan teksten deles opp? Plotanalyse/dramaturgi Hva skaper spenning? Prosjekter og konflikter -> aktantmodell Gjentakelser, rytmiske vekslinger, symmetri, kontraster?

13 Forts. komposisjon: Fasene i handlingens framdrift
Eksposisjon: presentasjon av situasjonen Igangsettingsfasen Spenningsstigning, intensivering av konflikten Klimaks Spenningsutløsning Avslutning Kilde: Gaasland: Fortellerens hemmeligheter

14 Forts. komposisjon: Aktantmodellen
Kommunikasjons-aksen Objekt Sender Mottaker Prosjekt-aksen Hjelper Motstander Subjekt Konflikt-aksen

15 Hendelser og tidsforløp
Hvordan er fortellingen bygd opp i forhold til tid og utstrekning? Rekkefølge: Kronologi: A, B, C, D eller anakroni: C, A, B, D? Tilbakeblikk (retrospeksjon/flashback) eller foregripelse (frampek)? Varighet og framstillingsform: Referat, scene/dialog, skildringer? Historietid Fortellingstid Scene/ dialog Pause/ (brems) Ellipse (tidshull) Sammen- drag Kilde: Skei: Å lese litteratur

16 Frekvens Singulativ fortelling
(fortelle én gang om noe som hender én gang) Repeterende fortelling (fortelle mange ganger om noe som hender én gang) Iterativ fortelling (fortelle én gang om noe som stadig gjentar seg) Historie Hendelse Hendelse Stadig gjentatte hendelser Fortelling Singulativ fortelling Repetisjon Iterativ fortelling Kilde: Skei: Å lese litteratur

17 Person- og miljøkarakteristikk
Runde eller flate personer? Enkel–kompleks Statisk–dynamisk Overflatisk–psykologiserende Allmenn–individuell Direkte eller indirekte karakteristikk? Kilder til informasjon Fortelleren Personene selv (Kan vi stole på fortelleren?) Miljøkarakteristikk Tid, sted, verdensbilde

18 Språklige og litterære virkemidler
Ordvalg: adjektiver, plussord, minusord? Stiltone: Høy, normal, lav? Dialog, dialekt, sjargong? Billedlig bruk av språket? Metaforer, sammenlikninger, ironi og overdrivelse? Symbolikk Intertekstualitet

19 Tematikk Motiv: den karakteren, hendelsen, eller setting en tekst handler om Temaet: det allmenne innholdet som abstraheres fra ett eller flere motiver Eksempel: Et kyss (motiv) er et konkret bilde på noe abstrakt, nemlig kjærlighet (tema) Vi snakker ofte om tematikk i større verk – et verk kan altså ta opp flere temaer Kilde: Gaasland: Fortellerens hemmeligheter

20 ”Att döda ett barn”, novelle av Stig Dagerman
Handling og tematikk? Fortellerteknikk? Komposisjon? Handlingsforløp? Språklige og litterære virkemidler? Person- og miljøkarakteristikk? Sjangertrekk?

21 Referanser: Gaasland, Rolf (1999): Fortellerens hemmeligheter: Innføring i litterær analyse. Oslo: Universitetsforlaget. Lothe, Jakob (1994): Fiksjon og film. Narrativ teori og analyse. Oslo: Universitetsforlaget. Skei, Hans H. (2006): Å lese litteratur. Oslo: Gyldendal Akademisk. Stenstad, Finn (2003): Spor i ord. Kristiansand: Høyskoleforlaget.