Intro skjønnlitteratur: Litterær analyse og episk diktning ALU1,

Presentasjon om: "Intro skjønnlitteratur: Litterær analyse og episk diktning ALU1,"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Intro skjønnlitteratur: Litterær analyse og episk diktning ALU1, 04.11.09

3 Hva er litterær analyse? Nærlesing som metode En analysemetode Utviklet innenfor den nykritiske retningen innenfor litteraturteorien Teksten vurderes etter hvordan detaljene er organisert i forhold til tekstens helhet, hvordan alle delene utgjør et fast komponert hele. Tekstens helhet er den ideen teksten bærer fram, den tematiske helheten. Forutsetter et kunstsyn som regner med at kunst reflekterer en virkelighet utenfor fiksjonen

4 Men: nærlesing tilhører ikke en retning eller metode i litteraturforskningen, men er nødvendig for alt arbeid med litteratur! Lesing med lupe eller lesing mellom linjene Vekt på sammenheng og samvirkning mellom form og innhold Knyttet til sjanger og sjangerkonvensjoner

5 Hvordan? Analyse og tolkning – to aktiviteter Analyse – deler opp Tolkning – trekker sammen Hva ser vi etter i en litterær analyse? Handling Tematikk Fremstillingsform (episk/scenisk/lyrisk) Komposisjon Personer Miljø Litterære og språklige virkemidler, eks. symbolikk, ironi, ordvalg, metaforer, kontraster, gjentakelser etc. Intertekstualitet (henvisninger til andre tekster)

6 Hvorfor litterær analyse? To måter å lese på – to ulike opplevelser: 1) Mengdelesing 2) Nytelseslesing Nærlesing Bearbeiding av tekster Elevens litteraturopplevelse kan bli større og rikere om eleven har griperedskaper, finjusterte antenner og gis mulighet til vekst i litterær kompetanse. Hvis dette er målet, har analyse mye å gjøre i skolen.

7 Utdrag fra LK06 2. årstrinn:  samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger  snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt 4. årstrinn:  trekke slutninger på grunnlag av forståelse for sammenheng mellom deler og helhet i tekster  gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder  skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst  uttrykke tanker om språk, personer og handlinger i tekster fra dagliglivet og i skjønnlitterære tekster fra ulike tider og kulturer

8 7. årstrinn:  drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold  formulere tolkninger av leste tekster  presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk

9 10. årstrinn: formidle muntlig og skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar

10 Sjanger Sjangrer er Språklige konvensjoner Skrivehjelp og tolkningshjelp Inndeling av sjangrer Skriftlige, muntlige og multimodale tekster Skjønnlitteratur og sakprosa Tidsrelaterte – ikke tidsrelaterte Referensielle, appellative og ekspressive tekster

11 Skjønnlitterære sjangrer Fiksjonslitteratur Hovedkategorier innenfor skjønnlitteratur: Episk diktning Lyrisk diktning Dramatisk diktning I dag: fokus på episk diktning

12 Episk diktning Omfatter mange forskjellige sjangere, eks. novelle, roman, epos, eventyr, fabel, fortelling, sagn etc. Begrepet ’fortelling’ blir gjerne brukt som et samlebegrep om episke tekster. Diktning som formidler en eller flere hendelser langs en tidsakse, knyttet til en eller flere personer. En fortelling om fortidige, avsluttede hendelser, formidlet av en forteller Avstand mellom fortellersituasjon og de hendelsene det blir fortalt om En sammenhengende utvikling som går mot et høydepunkt (fortellingsgrammatikk)

13 Forts. episk diktning Levende person- og miljøskildring Veksling mellom skildring, handling og replikk Fordi den fortelles og har et forløp, bruker vi også betegnelsen narrativ diktning. Utgangspunkt i en muntlig fortellertradisjon: noen forteller noe til noen (’Die epische Ursituation’)

14 Den narrative kommunikasjonsmodellen Narrativ tekst Historisk forfatter Implisert forfatter FortellerTilhører Implisert leser Historisk leser Kilde: Lothe: Fiksjon og film

15 Fortelleren Hvem forteller i teksten? Personal vs autoral forteller (1. personsfortelling vs 3. personsfortelling) Eksempel på personal forteller: ”Det var i den tid jeg gik omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den..” (Fra Sult av Knut Hamsun) Eksempel på autoral forteller: ”Ifjor midt på sommeren blev en liten norsk kystby skueplassen for nogen høist usædvanlige begivenheter. Det dukket op en fremmed i byen, en viss Nagel, en mærkelig og eiendommelig charlatan som gjorde masse påfaldende ting og som forsvandt igjen like så pludselig som han var kommet.” (Fra Mysterier av Knut Hamsun)

16 Forts. fortelleren Det er gjerne kombinasjonen av førstepersonspronomen og aktivt handlingsengasjement som markerer fortelleren som personal En autoral forteller kan altså bruke jeg-referanse, uten at han/hun er en del av handlingen: ” Aleksej Fjorodovitsj Karamasov var yngste sønn av en godseier i vårt distrikt, Fjodor Pavlovitsj Karamasov, hvis tragiske og uhyggelige død i sin tid vakte så stor oppsikt. Jeg skal senere fortelle om denne begivenhet, som foregikk for nøiaktig tretten år siden.” (Fra Brødrene Karamasov av Dostojevskij)

17 Forts. fortelleren Eksempel på personal og autoral forteller i samme tekst: ”Hun våkner mens det ennå er natt, ser uklare skygger i rommet som hun vet vil forsvinne med morgenlyset, kniper øynene sammen for å gjøre skyggene mindre farlige. Med morgenlyset kommer solen rett inn på den røde kjolen som henger på skapdøren, og skrekken slipper taket. En amulett mot onde ånder. Hun tenker seg en kvinne helt ulik seg selv som hun vil gi rollen som forfatter. Hun skal skrive om kjolen. Jeg hadde skrevet de første linjene av en novelle, men noe skjedde, jeg kom ikke videre...” (Fra ”Tiger” av Sissel Lie)

18 Er fortelleren pålitelig? Pålitelig eller upålitelig forteller? Eks. Kranes konditori (1946) av Cora Sandel Hvordan avsløre en forteller som upålitelig? Fortelleren har avgrenset innsikt/kunnskap Fortelleren er sterkt personlig engasjert, påfallende subjektiv Fortelleren synes å representere et verdisystem som kommer i konflikt med det den samlede diskursen presenterer.

19 Synsvinkel/perspektiv Synsvinkel/perspektiv – orienteringspunktet eller sansningspunktet i teksten Skiller mellom hvem forteller? Og hvem ser? Hvor ligger synsvinkelen? (Hvem ser vi med?) Hos en eller flere av personene i fortellingen? Hos en utenforstående forteller? Innvendig vs utvendig perspektiv Personal framstilling (fortelling gjennom en av personenes ord og tanker) Autoral framstilling (fortelleren fører ordet) Er fortelleren allvitende? Allvitende («tankeleser») Refererende forteller («flue på veggen»)

20 Forts. synsvinkel Eksempel på personal synsvinkel: ”Jeg sleika de møkkete vinduene på matvarebutikken. Prøvde å fange speilbildet mitt, men det var som en oljete skygge som glapp mellom øya. Jeg hadde ikke noe speilbilde, jeg var usynlig, glodde gjennom meg sjøl og inn på folka som rava rundt mellom hyllene […]” (Fra Vrengt av Harald Rosenløw-Eeg) Et eksempel på autoral synsvinkel: ”Bryggan lå vid vikens ena udde. Från den gick de fyra männen långsamt tvärs över mot andra udden. Deras fotspår syntes tydligt i snön. De var skogskarlar och de gick spikrakt. Utanför spåren var älven, innanfor var viken.” (Fra ”Tuppen” av Per Olof Sundman)

21 Forts. synsvinkel Sansningssenteret/perspektivet vil normalt variere gjennom en lengre fortellende tekst I Mysterier av Knut Hamsun finner vi eksempel på både personal og autoral synsvinkel (innvendig og utvendig perspektiv): ”Begyndelsen er den at da dampskipet la til kaien ved sekstiden om kvælden viste det sig på dækket to, tre reisende hvoriblandt en mand i en avstikkende gul dragt og med vid fløiels lue” Senere i teksten: ”Morgningen efter befandt Nagel sig i en fin og glad stemning. Den var kommet over ham mens han lå i sengen, det var som taket i hans værelse pludselig steg og steg opover, steg i det uendelige opover og blev til en fjærn, klar himmelhvælving. Og han følte med en gang en mild, søt vind over sig som om han lå ute i grønt græs. Fluerne summet også omkring i værelset; det var en varm sommermorgen.”

22 Komposisjon Innledning – hvordan åpner fortellingen? Hvordan avsluttes fortellingen? Harmonisk? Åpen slutt? Sirkelkomposisjon med henvisning til begynnelsen? Hvordan kan teksten deles opp? Plotanalyse/dramaturgi Hva skaper spenning? Prosjekter og konflikter -> aktantmodell Gjentakelser, rytmiske vekslinger, symmetri, kontraster?

23 Forts. komposisjon: Fasene i handlingens framdrift 1. Eksposisjon: presentasjon av situasjonen 2. Igangsettingsfasen 3. Spenningsstigning, intensivering av konflikten 4. Klimaks 5. Spenningsutløsning 6. Avslutning Kilde: Gaasland: Fortellerens hemmeligheter

24 Fortellingsgrammatikk Åpning med bakgrunn og igangsettende handling Komplikasjon/konflikt som gjerne topper seg i et høydepunkt Løsning/avslutning der situasjonen er endret

25 Fortelling: kjennetegn forteller forløp dynamikk (f. eks. retardasjon) forandring fortellingsgrammatikk refererende fortelling egentlig fortelling

26 Er refererende tekster mangelfulle? Mangler tidsdynamikk og fortellingsgrammatikk ”Realistiske”? ”Chronicle” (Wilkinson) eller hverdagslige fortellinger Bed-to-bed-stories (undergruppe) Mangler generelt budskap ”Forskjellen mellom de to typene fortellinger er i første rekke ikke en forskjell i innhold, men en forskjell i komposisjon, den er knyttet til hvordan en forteller mer enn til hva en forteller.”

27 Egentlige fortellinger Inkluderer et brudd, noe uvanlig, en underliggjøring Slutten kommer som en konsekvens av handlingen Budskap?

28 Arbeid med fortellingen som sjanger Bruk av modellfortellingen: muntlige tradisjonstekster litterære fortellinger elevenes egne fortellinger fullføring av fortellinger Arbeid med struktur i fortellinger Fokus på enkeltdeler i fortellingen: Åpning og slutt Person- og miljøbeskrivelser

29 Forts. komposisjon: Aktantmodellen Hjelper Sender Subjekt Objekt Motstander Mottaker Konflikt- aksen Prosjekt- aksen Kommunikasjons -aksen

30 Forts. komposisjon: Hendelser og tidsforløp Hvordan er fortellingen bygd opp i forhold til tid og utstrekning? Rekkefølge: Kronologi: A, B, C, D eller anakroni: C, A, B, D? Tilbakeblikk (retrospeksjon/flashback) eller foregripelse (frampek)? Varighet og framstillingsform: Referat, scene/dialog, skildringer? Historietid Fortellingstid Scene/ dialog Pause/ (brems) Ellipse (tidshull) Sammen- drag Kilde: Skei: Å lese litteratur

31 Forts. komposisjon: Frekvens Singulativ fortelling (fortelle én gang om noe som hender én gang) Repeterende fortelling (fortelle mange ganger om noe som hender én gang) Iterativ fortelling (fortelle én gang om noe som stadig gjentar seg) Fortelling Singulativ fortelling HistorieHendelse Repetisjon Hendelse Iterativ fortelling Stadig gjentatte hendelser Kilde: Skei: Å lese litteratur

32 Person- og miljøkarakteristikk Runde eller flate personer? Enkel–kompleks Statisk–dynamisk Overflatisk–psykologiserende Allmenn–individuell Direkte eller indirekte karakteristikk? Kilder til informasjon Fortelleren Personene selv (Kan vi stole på fortelleren?) Miljøkarakteristikk Tid, sted, verdensbilde

33 Språklige og litterære virkemidler Ordvalg: adjektiver, plussord, minusord? Stiltone: Høy, normal, lav? Dialog, dialekt, sjargong? Billedlig bruk av språket? Metaforer, sammenlikninger, ironi og overdrivelse? Symbolikk Intertekstualitet

34 Tematikk Motiv: den karakteren, hendelsen, eller setting en tekst handler om Temaet: det allmenne innholdet som abstraheres fra ett eller flere motiver Eksempel: Et kyss (motiv) er et konkret bilde på noe abstrakt, nemlig kjærlighet (tema) Vi snakker ofte om tematikk i større verk – et verk kan altså ta opp flere temaer Kilde: Gaasland: Fortellerens hemmeligheter

35 ”Att döda ett barn”, novelle av Stig Dagerman Handling og tematikk? Fortellerteknikk? Komposisjon? Handlingsforløp? Språklige og litterære virkemidler? Person- og miljøkarakteristikk? Sjangertrekk?

36 Elevtekst: ”Marerittet” (skrevet av jente på 9. trinn) Inspirert av Stig Dagermans ”Att döda ett barn” Bruk av litterært forbilde? Eller plagiat? Vurdering? Kompetansemål i LK06 Vurdering av studenter og Dagrun Skjelbred i Elevens tekst og jf. KAL-prosjektet

37 Utdrag fra LK06: Kompetansemål etter 10. trinn  lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri  formidle muntlig og skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon  gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster  vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter

38 Kilder: Gaasland, Rolf (1999): Fortellerens hemmeligheter: Innføring i litterær analyse. Oslo: Universitetsforlaget. Lothe, Jakob (1994): Fiksjon og film. Narrativ teori og analyse. Oslo: Universitetsforlaget. Skei, Hans H. (2006): Å lese litteratur. Oslo: Gyldendal Akademisk. Skjelbred, Dagrun (2006): Elevens tekst. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Stenstad, Finn (2005): Spor i ord. Kristiansand: Høyskoleforlaget.