Workshop: Kjenneteikn ved god eigenvurdering Oppgåver a) Kva er suksesskriterier for eigenvurdering? (for elevar) b) Kva metodar vil kunne føre til god.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
VFL i klasserommet Har ikke VFL absolutt hele tiden. Men alle lærere har en tanke om hva man ønsker å oppnå med undervisningen. Det er jo dette som er.
Advertisements

Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Vurdering for læring.
Fra prøving og feiling til
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
Kompetente barn og unge
Den autentiske læringsdialogen
Tilpasset opplæring i en lærende skole
OTH prosjektet Inger Langseth Program for Lærerutdannning Inger Dolmset Moan Åfjord videregående skole.
1 Vurdering som fremmer læring og utvikling Vurderingskonferanse Øystein Sandsdalen.
Bjørn Overland Dialogen betydning i kvalitetsvurdering Nasjonal konferanse for kvalitetsvurdering Hafjell: 15 – 16 januar 2009.
Språkets betydning for læring 1. am. Jorun Buli Holmberg - 11
Vurdering for læring (Assessment for Learning)
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Vårt pedagogiske grunnsyn.
Loen 23. og 24. mars Anne K F Midtbø Barnehagen som læringsarena Utfordringar i ny rammeplan for barnehagen sett frå kommune- administrasjon Anne.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
Velkommen til nytt skoleår 2015/16
Ungdomstrinn i utvikling på Volda ungdomsskule. Klasseleiing - læringsleiing Mykje meir enn reglar og rutinar! Klasseleiingsbordet: Ein integrert kompetanse.
Læringskultur i ditt klasserom -Avhengig av deg som leiar -Korleis du brukar mogelegheitene til å skape ein kultur som støttar og oppmuntrar til læring.
Problemløysing høyrer med til den matematiske kompetansen. Det er å analysere og omforme eit problem til matematisk form, løyse det og vurdere kor gyldig.
Systematisk Observasjon av Lesing.  Ei prosjektgruppe har utarbeidd eit verktøy for systematisk kartleggjing av kvar den einskilde eleven er i leseutviklinga.
LÆR LETTARE Studieteknikk for meir effektiv læring.
Lær lettare Studieteknikk for meir effektiv læring.
Velkommen til foreldremøte i Holvik barnehage i Grendahuset i Vågsvåg høsten 2015.
Forståelse, reaksjoner, tilpasning og behov Overlege Siri Sandvik Psykologspesialist Sigrid Vanberg
Systematisk Observasjon av Lesing.  Ei prosjektgruppe i Gjesdal kommune har utarbeidd eit verktøy for systematisk kartleggjing av kvar den einskilde.
Arbeidsmøte Mål for økta: Skape betre forankring for utviklinga i dei tre fasene i progresjonsplan hausten Førebu prosessane gjennom dei.
VURDERING FOR LÆRING I ULSTEIN KOMMUNE Sjøborg
Vurdering for læring i Fysikk 1
VURDERING FOR LÆRING MÅLSETJINGAR, KJENNETEIKN PÅ GOD PRAKSIS OG ORGANISERING AV LÆRANDE NETTVERK.
Eigenvurdering og sjølvregulering
Meiningsfull læring skjer gjennom:
Kva no. Læringsmål og kriterium er på plass
Kunnskapsutvikling gjennom samtaler
Eigenvurdering og sjølvregulering
Brukarundersøkjing Fokusområder:
Ny vri Kany, Lene og Mona.
3. trinn, Øyra Vurdering for læring.
Pedagogisk kafé Kuventræ skule.
«Saman set me spor» Fleksibilitet Respekt Omsorg Glede
Kort om implementering
Samtaletrekk B – Samarbeid
Modul 2 – Elevens tenkning gjennom samtale
Elevintervju B – Samarbeid
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Samtaletrekk B – Samarbeid
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
Fagfornyinga Innleiing på samling for Utdanningsforbundet og KS i Trøndelag 16.mars 2018 Av Torbjørn Ryssevik, spesialrådgjevar i Utdanningsforbundet.
Oppgaver som fremmer kommunikasjon B – Samarbeid
Anvendelse av realfag i ulike yrker B – Samarbeid
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Modul 1 – Dynamisk kartlegging
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
La elevene løse oppdraget B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Modul 2 – Elevens tenkning gjennom samtale
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Kjennetegn på dybdelæring B-Samarbeid
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
Modul 2 Følg opp elevresponsar Korleis gi gode tilbakemeldingar og justere undervisninga? B – Samarbeid.
Å utvikle matematiske begrep B – Samarbeid
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Telle i kor Telle med 4 fra 4 A – Forarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Å legge til rette for djupnelæring B – Samarbeid
Modul 4 – Synliggjøre elevenes tenkning
Utskrift av presentasjonen:

Workshop: Kjenneteikn ved god eigenvurdering Oppgåver a) Kva er suksesskriterier for eigenvurdering? (for elevar) b) Kva metodar vil kunne føre til god eigenvurdering for elevar? Metode (ITP) (I)ndividuelt -noter minst tre prinsipp for kjenneteikn (oppgåve a) -noter korleis du ser for deg at ein kan arbeide med god eigenvurdering (oppgåve b) (T)eam: Individuelle bidrag frå alle til team -Kvar deltakar legg fram to av eigne perspektiv (oppgåve a). -Ny runde der kvar deltakar kan supplere med perspektiv som ikkje har kome opp. -Gjenta aktivitet for oppgåve b). (P)lenum: Team sine bidrag til fellesskap/kollegium/organisasjon -Kvart team kjem med to innspel til oppgåve a) -Ny runde der kvart team kan supplere med perspektiv som ikkje har kome opp. -Gjenta aktivitet for oppgåve b).

Suksesskriterier for eigenvurdering Elever er med å utarbeide kriterier. Eleven kan stille åpne spørsmål: Rom for undring / refleksjon Elevane må kjenne måla for læring Elevane må forstå kvifor eigenvurdering Å ha fokus på prosess og ikkje berre aktivitet Å vere trygge på å ta i mot og å gje tilbakemeldingar Bevisstgjering på valg av strategiar – sjølvregulering Elevane må forstå ord og begrep: Ha eit vurderingsspråk! (Språk for læring og språk som tankeredskap Kollegiet må ha ei felles forståing for kva eigenvurdering er – grunnlag for vidare prosess og gjennomføring Eleven må forstå korleis han/lærer best – kognitive læringsstilar Læraren må forstå samanhengen i prinsippa for å kunne gje gode framovermeldingar Godt læringsmiljø elevar-lærarar… Eleven må vere involvert i eiga læring og ha eigarskap til denne. (Eleven sin kognisjon)

Metodar for god eigenvurdering Modellering: ha eit spekter av strategiar for modellering – må gje rom for ulike tankesett Læringspartner Dialogen – dybdelæring Metoder som har fokus på prosess: t.d. samskriving – logg Begrepsforståing Eigeforhold: La elevane få lage prøver sjølv. Gruppeprøve. Kva kan vi? Kva bør vi lære mer om? Aktivere forkunnskap: VØL-skjema, tankekart, refleksjonsspørsmål til bilete eller film Stasjonsundervisning med aktivitetar som fremmar eigenvurdering og læring. Unngå personretta tilbakemeldingar som utløyser unnvikelsesstrategiar Lydopptak / film som grunnlag for eigenvurdering