Diktatur I diktaturer er det viljen til én person eller en liten gruppe som bestemmer politikken. Et slikt fåmannsstyre kaller vi ofte for oligarki. Når én gruppe dominerer samfunnet på denne måten, sier vi gjerne at de har et politisk hegemoni. I et totalitært diktatur har lederne total makt over samfunnet. I autoritære diktaturer lar man til en viss grad tankene og privatlivet til folk være i fred, men slår brutalt ned på åpen kritikk av staten og lederne

Utfordringer og spørsmål Er demokratiet i stand til å løse miljøproblemer? Passer demokrati i alle samfunn? Kan demokratisering hindre krig? Skaper demokrati en mer rettferdig fordeling av goder?

Demokrati kommer fra gresk og betyr folkestyre Vi skiller ofte mellom: Direkte demokrati: Folket selv stemmer over politiske forslag, slik borgerne gjorde i oldtidens Athen. Vår tids folkeavstemninger minner om denne typen demokrati. Indirekte demokrati, også kalt representativt demokrati: Her velger folket ut en gruppe representanter som gjør politiske vedtak på vegne av folket. Den norske styreformen i dag bygger på dette prinsippet.

Kjennetegn ved demokratier I Vi sier gjerne at vår tids demokratier er mer eller mindre pluralistiske. Et pluralistisk demokrati kjennetegnes av et mangfold av frie (uavhengige) partier, medier og organisasjoner. Stemmerett, organisasjonsfrihet og ytringsfrihet for alle. Samfunnet må slippe til et mangfold av meninger for å motvirke oligarki og sikre at velgerne har mange alternativer når de skal stemme. Mangfold av informasjonskilder. Det er viktig at velgerne kan skaffe seg korrekt informasjon om viktige problemer og samfunnsforhold og dermed få et godt grunnlag for å vurdere kandidatene som stiller til valg.

Kjennetegn ved demokratier II Fri konkurranse om stemmene. Partiene må kunne kjempe om velgere uten hindringer og på like vilkår. Frie og rettferdige valg. Valgordningen og den praktiske gjennomføringen av valgene må ikke diskriminere velgere eller politiske grupperinger. Folkevalgt innflytelse. En må ha ordninger som sikrer at valgene faktisk får følger for politikken som blir ført. De folkevalgte organene må ha en reell innflytelse over statsstyringen. Ellers blir demokratiet bare et meningsløst teater.

Deltaker- og konkurransedemokrati Tilhengere av deltakerdemokrati hevder at den representative styreformen kan føre til at velgerne blir for passive. Dette er uheldig fordi politisk deltakelse har en verdi i seg selv og ikke bør reduseres til et oppmøte i valglokalet annethvert år, hevder de. Tilhengere av konkurransedemokratiet krever langt mindre av befolkningen. De hevder at innbyggernes politiske aktivitet bare skal bestå i å velge mellom konkurrerende eliter

Kritikk av representativt demokrati Det representative demokratiet er for mye preget av motsetninger og maktkamp mellom elitene. En finner ikke fram til løsninger som er gode for hele samfunnet på lang sikt. Det hevder tilhengere av dialogdemokratiet Sosialister og andre innenfor en mer kritisk tradisjon hevder ofte at den representative demokratiformen som praktiseres i dag, gir folket en falsk følelse av å styre. I virkeligheten er det bare de rikeste og mektigste som tjener på denne styreformen