MMT270 Utvikling av kreative næringer

Del I. Den kreative klasse:

Menneskers kreativitet har blitt en drivkraft i senmoderne samfunn. Florida snakker om en ny kreativ klasse, som skiller seg fra arbeider – og serviceklassen. Mennesket arver ikke lenger sine posisjoner, men må i økende grad skape sin virksomhet og sitt liv selv. Produksjonsmidlene er ikke lenger fabrikker og utstyr, men menneskenes kreative evner. Velstand i senmoderne samfunn er avhengig av tre faktorer: teknologi, talent og toleranse.

De tre T-er: Teknologi = Innovative produkter og metoder, spesielt ved hjelp av høyteknologi. Talent = Den menneskelige dimensjonen, og de kreative menneskene bak innovasjonene. Toleranse = Kreativitet utvikles best der et mangfold av mennesketyper og nasjonaliteter sameksisterer. De stedene som klarer å legge til rette for den kreative klassens kjennetegn, vil utvikle seg i framtida.

Kreativitet:

Kreativitet er ikke noe ”mystisk”, slik man trodde før. Det er heller ikke riktig det samme som evner eller intelligens. Kreativitet omfatter snarere evnen til å syntetisere, dvs. å sette sammen ting på nye og anvendelige måter. ”Combinatory play” hos Florida. Menneskers forestillingsevne (”fantasi”) kan for eksempel resultere i et nytt produkt, en ny teori eller et spennende kunstverk. Kreativitet og kreativt entreprenørskap handler om lidenskap, om å våge ta sjanser, og følge tilbøyeligheter – i stedet for velge det trygge og ”sette seg i godstolen” igjen. Kreativitet fordrer en åpenhet i forhold til det som er annerledes. Kreativitet kan være frustrerende, da eksisterende tenkning settes ”til veggs”.

Kreativitet forts. Kreative er noe alle mennesker kan være, det baserer seg dypest sett på alminnelige evner. Kreativitet trives i sosiale sammenhenger, der synspunkter kan brynes mot hverandre, for eksempel i gruppe/teamprosesser. Kreativitet forutsetter derfor en spesiell type dialog, som er både åpen og provoserende. Kreativitet ”har det best” i konstruktive fagmiljøer og proaktive politiske miljøer.

Kreative produkter: Sette tradisjonelle produkter og tjenester inn i nye sammenhenger, for eksempel ved hjelp av teknologi, design, story-telling og ”framing” (innramming). Skaper immateriell merverdi/skille seg ut.

Eksempler: Mobil Digital By-og naturvandring – utvikling av mobile service - og turismetjenester. Vitenskapelig og forretningsmessig visualisering basert på 3D teknologi. Film, profilering og regional næringsutvikling. Storytelling og designhoteller. Film og restaurantkonsepter etc. Grafisk layout og websider – tilpasset brukernes behov.

Del II: Opplevelsesnæring:

Opplevelsesprodukter:

Opplevelsesnæring: Nå dreier vi over fra den skapende prosessen til opplevelse for kunden, og helst det å kunne skape og formidle den ekstraordinære opplevelsen. Det hevdes at vi lever i en kundedrevet økonomi, som kalles opplevelsesøkonomi. Definisjon: Opplevelsesøkonomi er et samlingsbegrep for mennesker og bedrifter med en kreativ holdning, som har som hovedoppgave å skape, formidle og legge til rette for å gi kundene ekstraordinære opplevelser.

Hvilke næringer handler dette om? Opplevelsesnæringer omfatter i dag for eksempel arkitektur, design, film/foto, IT/spill/innholdsproduksjon, kulturarv, kunst, litteratur, markedskommunikasjon, media, mote, musikk, måltid, opplevelsesbasert læring, performance/scenekunst, sport og turisme.

Kjernekompetanse: Kundene er i stadig større grad opptatt av produkter som skiller seg ut, gir en merverdi – skapt av teknologi, estetikk, design og formidling. Kjernekompetansen til produsentene innenfor opplevelsesnæringene ligger derfor innenfor teknologi, estetikk, design og formidling, samt innenfor breddekunnskap som for eksempel kulturforståelse og kontekstuell geografisk innsikt. Opplevelsesnæringene åpner også opp for kundene som ”medprodusenter” i produksjonsprosessen. Men blir dette utnyttet godt nok?

Konkurransefordel: Bedrifter i høykostnadsland møter økt konkurranse fra utenlandske konkurrenter med langt lavere kostnadsnivå. I stedet for å konkurrere på pris, blir opplevelsesverdien stadig viktigere. Velstandsutviklingen i vestlige land har ført til kraftig etterspørsel etter varer og tjenester som har ”noe ekstra” ved seg.

Samfunnsmessig betydning: I Norge sysselsetter ”kulturnæringene”(2006) rundt mennesker, noe som utgjør vel 4% av den totale sysselsettingen. I Norge har veksten vært på 7% fra I Danmark har har kunst, kultur og underholdning i løpet av de senere åra vært drivkrafta bak en betydelig økonomisk vekst. F.eks. eksporterte danske opplevelsesvirksomheter i 2001 for over 68 milliarder kroner årlig, og det utgjør over 16 % av Danmarks samlede eksport. I Sverige sysselsetter denne sektoren mennesker og dette utgjør vel 5 % av BNP. Underholdning og kultur er i dag USA’s største eksportområde, og i Storbritannia har områdets årlig vekst i perioden vært på 10 %.

Del III: Medier/Formidling: Medier i vid betydning handler om teknologi og formidling/kommunikasjon. Kreative produkter når aldri ut til kundene hvis det ikke finnes et formidlingsledd, eller skjer en kommunikasjon mellom mennesker. Tenk! Hvilken betydning har for eksempel Steinkjerfestivalen hvis ikke budskapet formidles på allsidige måter? Poenget er at mennesker til alle tider har kommunisert, men i dag må kommunikasjonen og formidlingen tilpasses de kravene til innhold og innpakning som kresne forbrukere ønsker. Derfor må mediekunnskap også ha kunnskap om kultur og samfunn.

Medier/formidling forts. Det handler om å fange oppmerksomhet. Mennesker etterspør noe som også har verdi og dypere mening, knyttet til events og kulturelle tilbud, der for eksempel kunnskap, mening, substans, troverdighet og det ekte, er viktig. Derfor er formidling også knyttet til det etiske feltet. Dette betyr at man må tenke igjennom konsekvensene av det man formidler, enten dette er et politisk budskap, en teaterforestilling, turistattraksjoner eller ny mobiltelefon. Igjen: Husk at forbruk i dag ofte handler om mye mer enn funksjonelle (det nødvendiges) kriterier, det handler ofte om identitesskapende prosesser!

DERFOR! MMT 270 handler om helheten: Kreativitet, opplevelse og formidling. Som kjennetegn ved senmodernismen. På denne scenen spiller dere som studenter og unge voksne en hovedrolle!

Del IV: Festivaler

Festivaler Et meget godt eksempel for oss å studere i fellesskap er: FESTIVALER Det er i dag vel festivaler i Europa (ca. 80 i Trøndelag). Festivaler som ritualer og performance omfatter alle de tre dimensjonene vi har snakket om så langt; kreativitet, opplevelse og formidling. Festivaler sier noe om endringer i kultur og samfunn. Festivaler er også knyttet til steder. Hva kan steder gjøre ut av at de har festivaler? Hva er medienes og opplevelsesteknologiens betydning for festival- og stedsmarkedsføring?

En modell for festivaler: Kulturell Opplevelse Skapende rom Estetisk rom Rom for formidling Scene Publikum Markører

Hva er en festival? Festival defineres som festivitas, noe man kommer sammen for å feire og oppleve. Festivaler er ritualer og performance som er avgrenset både i tid og rom, og som dermed er egnet for å kunne gi opplevelser. Viktigste virkemidler for opplevelser er ”framing” (innramming) og ”det at artister våger å ”by” på seg selv (”ostentation”). Festivaler henger sammen med steder. Hva betyr for eksempel Kosmorama, Pstereo, Trondheim Kammermusikkfestival, Hovefestivalen og Canal Street jazz og bluesfestival for steder som Trondheim og Arendal?

Festivaler forts. I min undersøkelse fra Canal Street, Arendal, viser det seg at festivalen både gir lokalbefolkningen og de tilreisende et sterkere forhold til Arendal som sted. Det er et utall av medier og formidlingskanaler i sving før, under og etter festivalen. Sommeren 2008 hadde festivalen besøkende, den uka festivalen varte. Et viktig spørsmål for oss er hvordan man ved hjelp av medier, spill og opplevelsesteknologi, stadig kan forbedre festivaler som produkt? Framtida: Hvordan kan man trekke kunden inn i virksomheters produktutvikling, salg og markedsføring?

Konsert i industriområde

Jazzkonsert på kirkegård

Hovedscenen

”Intimkonsert”

Stemning på utesteder

Canal Street bruker byen!