Fra industristeder til kultursteder Kulturbasert stedsutvikling Ragnhild Skogheim Norsk institutt for by- og regionplanlegging.

Presentasjon om: "Fra industristeder til kultursteder Kulturbasert stedsutvikling Ragnhild Skogheim Norsk institutt for by- og regionplanlegging."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fra industristeder til kultursteder Kulturbasert stedsutvikling Ragnhild Skogheim Norsk institutt for by- og regionplanlegging

2 Fra industri til noe annet, men hva? Å markedsføre seg som ”kultursted” er stadig mer vanlig i takt ned nedbygging av industrien Hvorfor er det interessant å satse på kultur i by- og stedsutvikling? Hva slags kultur satses det på, for eksempel i europeiske byer? Målgrupper: hvem henvender man seg til? Hva skal til for å lykkes?

3 Hvorfor? Overlevelsesstrategi Kan bidra til øk. vekst og næringsutvikling Imagebygging/-omdanning Stedsmarkedsføring Element i by- og stedskonkurranse

4 Hvorfor? Tiltrekke seg nye innbyggere, næringer og tilreisende Kultur og historie kan bidra til at befolkningen blir stolte over sitt sted og øke stedstilhørigheten Bidra til å utvikle/markere byers særpreg og identitet/kvaliteter

5 Hva slags kultur og kreative næringer satses det på? Noen eksempler (ikke gjensidig utelukkende): Fyrtårn: en større kulturinstitusjon som Guggenheimmuseet i Bilbao Spesialisering: IKT, reklame, medier, film og annet av kulturrelaterte næringer Lokomotiv (innenfor det som er nevnt eller annet) Historie og kulturarv Moderne arkitektur, gjerne designet av toneangivende arkitekter Festivaler

6 Stedsmarkedsføring (gjennom kultur) Erfaringsoverføring og inspirasjon fra det internasjonale repertoaret er bra, men.. Unngå ”the same difference everywhere” Store ord og fine logoer; ofte et gap mellom det som loves og det man finner Det er krevende å få oppmerksomhet i form av publikumstilstrømming i det store markedet av kulturtilbud

7 Hva skal til for å lykkes? Et godt utgangspunkt for å lykkes er at kulturplanene er forankret i politisk og adm., i næringslivet og i befolkningen Folkemøter, workshops og andre former for medvirkning i en tidlig fase kan være gunstig Vedtak og planer er ikke tilstrekkelig Noen må ønske å ta i bruk/etablere seg i industrihaller eller annet Og kommunen må forplikte seg om de vil være et kultursted

8 Forutsetninger, muligheter og utfordringer Må ha kunnskaper om hvem man konkurrerer med, hva har andre å tilby som vi ikke har, hva er vår bys kulturelle, geografiske og næringsmessige fortrinn? Befolkningsgrunnlaget lokalt og regionalt Ressurser: trengs både økonomisk og menneskelig kapital Fordel med noen lokale ildsjeler Hvem skal finansiere og drifte tiltakene?

9 Utenforståendes bilder av Askim (NIBR-rapport 2005:13) Folk i Oslo og Akershus vet lite om Askim, det er hovedfunnet De som har noen forestillinger oppfatter A som ”trygt og godt” og ”traust og kjedelig” med fine naturomgivelser Få kan tenke seg å bosette seg i Askim, med unntak av unge i etableringsfasen fra Oslo. Lave boligpriser og kort pendleavstand til Oslo kan være en forklaring (men det vet vi ikke)

10 Kraftsenteret Askim Byens fysiske kvaliteter (gågater, bypark med mer) og hva den har å tilby av kulturelle aktiviteter synliggjøres ikke i særlig grad på kommunens nettsteder Visjonsplanen er ambisiøs og angir retning for hva man vil satse på og hvordan. Et godt utgangspunkt i stedsutviklingen

11 Avsluttende spørsmål Hva har stedet av kvaliteter og særtrekk å spille på? Hvorfor vil man satse på kultur og kreative næringer? Hva er formålet/formålene? Hvem er målgrupper for satsingene? Er det tilstrekkelig marked for det man tilbyr/satser på? Hvilke hindre må overvinnes for å lykkes? Hvordan sikre varige virkninger av tiltak?

12 www.stedsforskning.no NIBR - Norsk institutt for by- og regionforskning