Ressursperiferier Bjørnar Sæther SGO 4016.

Presentasjon om: "Ressursperiferier Bjørnar Sæther SGO 4016."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ressursperiferier Bjørnar Sæther SGO 4016

2 Undervurdert betydning av ressursperiferier
Studier av ressursperiferier har vært nedprioritert innen øk geografi og studier av globalisering Øk. Geo. har i stor grad studert vellykkede regioner som 3. Italia, Silicon Valley og Horten og store byer (New York, L.A, London etc.) Disse stedene presenteres som ”sticky places” og er de sentrale nodene i flyten av kapital og informasjon Ressursperifieriene utdefineres allerede med språkbruken som “slippery spaces”

3 Hva er en ressursperiferi?
Ingen klar definisjon, men kan defineres empirisk og teoretisk. Med en empirisk definisjon er følgende indikatorer aktuelle: Avhengig av råvareksport, liten lokal videreforedling Ensidig næringsliv, gjerne dominert av en bransje Næringslivet består ofte av filialer av større bedrifter med hovedkontor andre steder, og mindre lokale bedrifter

4 Hvorfor er ressursperiferier viktige?
Økonomisk viktige ved at noen av de største MNS bygger sin profitt på ressurser fra slike områder Kjerneområdene er avhengige av periferien Teoretisk interessante ved at de gir en innsikt i den globale økonomien som studier av sentrum ikke gir

5 Ressursperiferier definert teoretisk
Konflikter i ressursperiferier foregår langs fire dimensjoner: Økonomisk dimensjon Miljødimensjon Kulturell dimensjon Geopolitisk dimensjon Kombinasjoner av en eller flere dimensjoner I en gitt kontekst

6 Økonomisk dimensjon Industrialisering i periferien skiller seg fra sentrum ved større grad av instabilitet Både kapital og kunder ligger utenfor regionen noe som i følge Hayter m.fl gir større ustabilitet, men er det nødvendigvis slik? De best tilgjengelige ressursene utnyttes først, deretter de dårlige, noe som gir økte kostnader

7 Investeringer i utvinning av råvarer krever store investeringer, det er en minimum udelelig kostnad (Innis) Slike kostnader inkludere både infrastruktur som vei, jernbane og selve produksjons-anlegget Kun store selskaper eller stater kan bære disse investeringene Når disse investeringene er på plass får en en ”feberaktig” lokal økonomi som blir integrert i kapitalismens periferi Før eller senere er ressursene uttømt og stedet forlates

8 En råvarebasert økonomi vil i følge Innis ikke diversifisere, men vil være låst i en råvareøkonomi

9 Canadensisk kontinentalisme
Canadas økonomiske utvikling og avhengighet av USA benevnes kontinentalisme av Hayter og Holmes Kontinentalisme er dermed et kontekstuelt begrep som spesifiserer Canada som en ressursperiferi Kontinentalisme har sin motsats i internasjonalisering/globalisering

10 Hayter og Holmes er meget kritiske til den avhengigheten av USA som preger Canada og som har vært fremmet av liberalistiske krefter i Canada. Den gir flere utslag: En stor del av eksporten går til ett land – USA Mange bedrifter i Canada er filialer kontrollert av USA Fagforeningene er ledet fra USA Lav FoU andel I bedriftene Langvarig avhengiget av ulike råvarer fra de ulike regionene Stadige handelskonflikter med USA

11 Internajonalisering som alternativ
Historisk var handelen i Canada øst-vest og med Storbritannia som en viktig kunde Hayter/Holmes ønsker mer øst-vest handel med markeder i Asia og Europa som erstatning for ensidig nord-sør handel

12 Svake regioner i Norden – ressursperiferier eller lærende?
Hvilket perspektiv er fruktbare for å analysere svake regioner i Norge/Norden? Ressursperiferi perspektivet slik det (kort) er presentert overfor? Regioner med muligheter for endogen utvikling, læring og innovasjon?

13 Læringsperspektivet får i økende grad gjennomslag i regionalpolitikken i Norge og Sverige
Hvilke muligheter har en slik politikk i en globaliserende verdensøkonomi, gitt at viktige virkemidler i en nasjonal industripolitikk er borte?

14 Svake regioner i Sverige
Ceccato og Persson har studert svake regioner i Sverige Sterke regioner domineres ofte av klynger av tradisjonelle private bedrifter Svake regioner, spesielt i Nord-Sverige har klynger der offentlig sektor skaper sysselsetting, dette gjelder også i nye næringer som IT Desentralisering av FoU og høgere utdanning som statlig omfordelingsstrategi har vært viktig

15 Allikevel er sysselsettingen innen IT relaterte bransjer i Nord-Sverige under halvparten av hva den er for hele landet