Formålsrettet bruk av bærbare PC-er (Fauske vgs) (Kvalitet, utvidet læringsarena, økte gjennomstrømming og heve karakternivået.) Grønn Gul - Rød Formålsrettet.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevsamtalen i Færder videregående skole
Advertisements

Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
Bjørkelangen videregående skole
Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk
LK06 – fra ord til handling Prosjekt Åfjord vgs/Rissa vgs
Fellesfag Yrkesretting Relevans
Fylkesnettverk karriereveiledning UTDANNINGSVALG
Vurdering for læring.
Åsmund Sollien Schau og
Forventninger og videre arbeid…...
Henvisning til PP-tjenesten
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
Tilpassa opplæring Utdanningsavdelingen v/Anne Marie Strømhaug
Vurdering for læring UDF/AH 3. og 4.november 2010 Else Ravn
Med fra start! Skolestart på Eidsvoll videregående skole høsten 2013 EIDSVOLL VIDEREGÅENDE SKOLE.
Kontaktmøte for Vg Del 1: Samling i kantina med informasjon fra rektor og Elevtjenesten (rådgivere, PPT, helsesøster og miljøarbeider) Del 2:
Velkommen til foreldremøte for Vg Ny visjon og nye verdier: Lærelyst for livet: Det beste i hver enkelt. Mestring – Engasjement - Respekt.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 11.SEPTEMBER 2013 Stikkord og dato.
Vurdering for læring på Linderud skole
Språk og læring Digital kompetanse. 1.Mot elevers grunnleggende ferdigheter - hvordan studentene skal forholde seg til det 2.Studentenes perspektiv, deres.
Ny GIV-Overgangsprosjektet Troms fylkeskommune
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Praksis i ny grunnskolelærerutdanning
Elevundersøkelsen 5. – 7. trinn Motivasjon og innsats Vår 2011Vår Motivasjon (interesse for å lære) Grønn 1.2 Innsats Grønn 1.3 Lyst.
Didaktiske analysekategorier
Opplæring; Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester kapittel 9:
Organisering og arbeidet i kommunene
OTH – Åfjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:
Ny Stortingsmelding om ungdomstrinnet. Departementet vil innføre valgfag:  Det innføres valgfag på ungdomstrinnet fra høsten  8. trinn får 1,5.
Overgangsprosjektet – NY GIV
DLG – Horten vgs 5. September Skoleåret – 2012 KursEndringerAvbruddProsent EndringerAvbruddProsentEndringer Avbrudd Prosent.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE.
Mål og læring hos elever
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Velkommen til et nytt skoleår!
En skole uten funksjonshemmede er en funksjonshemmet skole.
Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse
LÆRENDE NETTVERK - IKT - ET SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM GRUNNSKOLER I HALDEN KOMMUNE.
Om skolekonkurranser i Nordland Informasjon ved koordinator seniorrådgiver Gunnar Pedersen
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Utviklet av pedagoger i
Fellesfag Yrkesretting Relevans Fellesfag og yrkesfag: Hvordan bruke fellesfag i prosjekt til fordypning? Opplæringskonferansen 2014, 28. og 29. januar.
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
Tiltak: Kontinuerlig underveisvurdering i alle fag (Aust-Lofoten vgs) Grønn Gul - Rød Kontinuerlig underveisvurdering i alle fag: Kontinuerlig underveisvurdering.
Kunnskapsdepartementet Norsk mal: Startside Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”.
Foreldremøte Høsten STAVANGER KOMMUNE Jeg skal si litt om: ■ Skole-hjem-samarbeid ■ Gjensidige forventninger ■ Trivsel – læring – mestring – motivasjon.
Ståstedsanalysen. Udir.no - Skoleporten - Ståstedsanalysen.
UNGE OG RUS - AUSK. ALTA UNGDOMSSKOLE Alta ungdomsskole har pr. dato ca. 475 elever og ca. 70 ansatte Skolen består av 17 klasser (inneværende år 6 klasser.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Ungdomstrinn i utvikling Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole.
Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo Handelsgymnasium Velkommen til Oslo Handelsgymnasium Foreldremøte 1SEA Onsdag 2. september 2015.
Foreldremøte med nye 8. klasses foreldre
Foto: RiKT Innføring av læringsbrett for alle grunnskoleelever i Overhalla kommune.
Foreldremøte 10. trinn Velkommen Roar Bjarne Kvamme.
Foreldremøte 3.trinn. 16.mars 2017
Aktiv skolestart skoleåret 2017 / 2018
Lærerik bruk av læringsteknologi «Skoleår»
Nasjonale prøver på 5. trinn høst 2017
Velkommen til Apalløkka
Overgang for elever med spesielle behov
Plan for bruk av skoleplattformen
RPHO regional plan for et helhetlig opplæringsløp
Tokerud skole Tokerud skoles plan for bruk av Skoleplattform Oslo og krav til minimumskompetanse.
Møte for foresatte Vg
Jeg vet Voldsforebyggende opplæring
Telle i kor Telle med 4 fra 4 A – Forarbeid
RSK MIDT-FINNMARK RGO-gaska Finnmárku AOKY-keski Finnmark
Jeg vet Voldsforebyggende opplæring
Utskrift av presentasjonen:

Formålsrettet bruk av bærbare PC-er (Fauske vgs) (Kvalitet, utvidet læringsarena, økte gjennomstrømming og heve karakternivået.) Grønn Gul - Rød Formålsrettet bruk av bærbare PC-er Lage undervisningsopplegg og prøve de ut i klasser/fag. Få med elevene, også i vurdering av læringsutbytte. Timeplanmessig tilrettelegging for fagsamarbeid og teammøter. Formålsrettet bruk av bærbare PC-er Elever og lærere bruker bærbare PC-er ”litt” tilfeldig/ forskjellig/vilkårlig. Vi mangler en felles forståelse for hvor mye og hvordan PC-er bør brukes i opplæring/ undervisning. Utnytte elevenes motivasjon i bruken av moderne IKT-teknologi i læringsarbeid. Formålsrettet bruk av bærbare PC-er Heve kompetansen slik at IKT blir brukt formålstjenelig (av elev, lærer og skolen) i alle fag. ”Det skal være enkelt og trygt å nytte IKT.” Nå læreplanmål. (Digitale ferdigheter, eksamen og forberede de for framtidens ikt-samfunn.) Formålsrettet bruk av bærbare PC-er Tilby kurs til lærere digital kompetanse som består av digital dannelse, sammensatte tekster, presentasjoner og skjermopptak, vurdering og dokumentasjon av læring. Språklærere først, deretter yrkesfaglige udanningsprogram BA, TIP, RM og HS. I desember. Fagansvarlige skal høres. Utnytte mulighetene i ITs learning. Lærerne må få tid til å prøve ut i lag og vurdere hva som kan være formålsrettet bruk. Gul+ Prosessteg:

Takling av antisosial atferd hos enkeltelever (Fauske vgs) (Kvalitet, utvidet læringsarena, økte gjennomstrømming og heve karakternivået.) Grønn Gul - Rød Takling av antisosial atferd hos enkeltelever I dag nyttes ofte samtaler, kontrakt og bortvisning som tiltak. Noe av dette vil være naturlig å videreføre, men vi ønsker ut fra økt kunnskap å iverksette og prøve ut alternative opplegg, blant annet avtaler, som kan være situasjons- betinget. Før det gjøres skal lærerteamene drøfte opplegg sammen med enhetsledere/rådgivere. Skolen kompetanse er økt, og vi får til en bedre samhandling via klasserlærermøter. Takling av antisosial atferd hos enkeltelever Noen elever utviser det som kan betegnes antisosial atferd, både innadrettet og utadrettet. Dette framgår noen ganger også av sakkyndige PPT- vurderinger. Taklingen av de utfordringer som skolen stilles overfor, krever økt ”taklingskompetanse”, felles normforståelse og tolkning av reglement, relasjonsbygging, teamarbeid og et konstruktivt samspill med flere aktører. Ofte fører slik atferd til frafall og uønsket skolehistorie. Takling av antisosial atferd hos enkeltelever Etablere en bedre praksis som kan føre til en bedre skolehistorie for berørte elever. Skolen skal være en god læringsarena for alle elever også fot utvikling av sosial kompetanse (alle elever skal bli god på sosial atferd) Takling av antisosial atferd hos enkeltelever Halvdagskurs for alle ansatte (gjennomført med rådgiver Torgunn Skaaland fra Bruset-kollen kompetansesenter skolerte ansatte og videreformidle opplegg som har vært brukt ved skoler på Østlandet.) Det skal sees i sammenheng med kurset i klasseledelse og hva vi kan gjøre i møte med atferdsvanskelige elever av forskjellige kategorier, ikke bare de antisosiale. Behov for å sette av mer tid til klasselærerrådsmøter. Gul+ Prosessteg:

Matematikkvansker (og kartleggingsprøven)(Fauske vgs) (Kvalitet, utvidet læringsarena, økte gjennomstrømming og heve karakternivået.) Grønn Gul - Rød Matematikkvansker Planlegge og gjennomføre en tilpasset/differensiert undervisning innenfor tema hvor elevene har sviktende(manglende) matematikkkompetanse. Innhente tilbakemelding fra elevene og foreldre. Få økt kunnskap om matematikkfagets egenart, og bedre kunnskap om hva som kjennetegner matematikkferdigheter som er funksjonell i forhold til løsning av ulike typer oppgaver. Matematikkvansker Stp. og eksamenskarakterer viser at ”mange” elever sliter med matematikkvansker. Kartleggingsprøven i regning er innført og gjennomføres på Vg1, men skolen mangler en felles strategi for oppfølging. Skolen har følt behov for økt kompetanse for å takle dette. Kurs om matemetikk-vansker er gjennomført, sammen med grunnskolelærere. Kyrsholde Snorre A Ostad. Matematikkvansker Etablere en bedre praksis som kan gi en kvalitativ bedre opplæring og undervisning i matematikkfaget. Dvs ikke mål å lære mer matematikk, men å sørge for at berørt elevgruppe lærer matematikk på en mer hensiktsmessig måte. Skolen bruker kartleggingsprøver aktivt og målbevisst i undervisningsplanlegging. Økt samarbeid med grunnskolene omkring matematikkopplæring. Matematikkvansker Drøfte resultatene fra kartleggingsprøven i matematikkfagseksjonen. Benytte kunnskap om strategier, strategiobservasjoner og strategiopplæring, samt utarbeidet veiledningsmateriell for oppfølging, til å bygge opp ønsket lærerkompetanse. Bekymringselever/grenser diskuteres og vurdere muligheten for å gruppedifferensiere Vg1-elevgruppene i matematikk. Diskusjon i fagseksjonsmøter omkring resultat/oppfølging og sørge for at resultatinfo blir videreformidlet til spes.ped.team og fag- og timeplanansvarlig. Gul+ Prosessteg:

Kontaktlærerrollen og klasseledelse (Fauske vgs) (Kvalitet, økt gjennomstrømming og heve karakternivået) Grønn Gul - Rød Kontaktlærerrollen og klasseledelse Øke samarbeidet mellom aktører i skolesamfunnet og med hjemmet. Foreldremøter gjennomføres i løpet av september. Egne møter to ganger hvert skoleår for alle kontaktlærere hvor rollen og arbeidsoppgaver drøftes, også for å oppnå en mer felles og helhetlig praksis. Kontaktlærerrollen og klasseledelse Kontaktlærerrollen og dagens praksis, med begrensede tidsressusrer. Behov for mer skolering og oppfølging av kontaktlærere. Klasseledelse med elev PC-er er en utfordring for mange lærere. Kontaktlærerrollen og klasseledelse Etablert bedre praksis i klasseledelse og elevoppfølging. Økte teamfølelsen, og formålsrettet bruk av klasselærermøter. Skolen har etablert den ønskede kompetansen hos alle lærere. Kontaktlærerrollen og klasseledelse Skolering i klasseledelse. (Ble gjennomført over 2 hele plandager høsten 2009 med Geir Halland.) Vurdere hvordan klasses møtetid kan innføres. Styrke kontaktlærerressursen/delt funksjon? Ved Vg1 BA og TIP er innført mappe- opplæring. Kontaktlærere skal få kjennskap til forebyggende kunnskap innenfor VIP-programmet. Timeplanlegge for økte muligheter til klasselærer- møter. Gul+ Prosessteg: