1 ”Kommunelegen” Benevnelser (tidligere: Helserådsordfører, distriktslegen) : Kommunelege I Smittevernlege Kommuneoverlege Helsesjef ”Typisk stilling”: 20-40% kombinert med allmennpraksis og offentlige legeoppgaver i kommune til innbyggere Omtrent 50 år og en han Spesialist i samfunnsmedisin

2 § 5-5. Kommunelege – medisinskfaglig rådgivning Kommunen skal ha en eller flere kommuneleger som skal utføre de oppgaver kommunelegen er tillagt i lov eller instruks. Kommunen kan samarbeide med andre kommuner om ansettelse av kommunelege. Kommunelegen plikter på anmodning fra departementet å delta i lokal redningssentral. Kommunelegen skal være medisinskfaglig rådgiver for kommunen. Følgende er fjernet fra Kommunehelseloven –Kommunelegens tilråding og begrunnelse skal alltid følge saken når kommunen behandler saker om miljørettet helsevern, smittsomme sykdommer og helsemessig beredskap. –Kommunelegen skal videresende dødsmeldinger mottatt fra leger i kommunen etter lov om helsepersonell § 36 til Dødsårsaksregisteret. Lovgrunnlaget for kommunelegerollen Lov om helse- og omsorgstjenester ( )

3 Sosialmedisinsk arbeid Kvalitetssikring Administrasjon Helsemessig beredskap Smittevern Miljørettet helsevern Helseopplysning Forebyggende arbeid Medisinsk faglig rådgivning Lokal helseovervåkning - Kommunediagnose/-profil behov, utviklingstrekk helsetilstand, risikofaktorer - Statistikk - Rapportering, meldinger Arbeidsoppgaver for kommuneoverlegen

4 Kommunelegen – andre arbeidsoppgaver Bidra lokalt til utviklingen av desentraliserte spesialisthelsetjenester –DPS, DMS –Samarbeidsavtaler, bl. a. med helseforetak Organisere legevaktsordninger lokalt og regionalt Tilrettelegge helsetjenester for asylsøkere og innvandrere Undervise helsepersonell og iverksette øvelser Bistå i og behandle klagesaker Gjennomføre tvungen undersøkelse etter Lov om psykisk helsevern Pasienter i privat forpleining Vi skal gå gjennom noen problemstillinger:

5 En mor ringer til vakthavende lege sent på kvelden. De er på ferie i kommunen der du bor. Hun synes deres ett år gamle datter virker tett i brystet og hoster en del og trolig har hun også feber. Hun lurer på om legen vil komme å lytte på barnet. Legen ber dem måle temperaturen først og evt. prøve en Paracet om feberen er over 39. Han ber dem ta ny kontakt om barnet skulle bli dårligere. Neste dag ringer hun på kontoret og får komme med barnet. Legen som tar imot, legger barnet inn som øyeblikkelig hjelp med diagnosen bronkiolitt. Sykehuset uttrykte overfor foreldrene at barnet burde ha kommet tidligere. Dagen etter går foreldrene til lokalavisen. Det blir oppslag om legen som ikke ville rykke ut til et meget sykt barn. Avisa får bekreftet i et intervju av overlegen ved sykehuset at bronkiolitt hos små barn kan være meget alvorlig. Som kommuneoverlege med ansvar for organiseringen av legevakten blir også du bedt om en uttale om episoden i samme oppslag. Hva ville du si til journalisten? Hva ville du foreta deg overfor din kollega? Hva ville du gjøre i forhold til foreldrene? Skal dette oppfattes som en (formell) klage som bør behandles?

6 Klage på helsepersonell Klage på manglende helsehjelp Klage på forvaltningsvedtak Pasientklager

7 Pasientrettighetsloven om klage § 7-2. Klage Pasient eller bruker eller dennes representant som mener at bestemmelsene i kapitlene 2, 3 og 4, samt § 5-1, § 6-2 og § 6-3 er brutt, kan klage til Fylkesmannen. Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket. Pasient eller representant for pasienten som mener at bestemmelsen i § 2-1 b femte ledd ikke er overholdt, kan klage til en klagenemnd som oppnevnes av departementet. § 7-3. Klagens form og innhold Klage til Helsetilsynet i fylket skal være skriftlig. Klagen bør nevne det forhold som det klages over og gi opplysninger som kan være av betydning for behandlingen av klagen. § 7-4. Anmodning om vurdering av mulig pliktbrudd Pasienten, brukeren eller andre som har rett til det kan, dersom vedkommende mener bestemmelser om plikter fastsatt i eller i medhold av helsepersonelloven er brutt til ulempe for seg, be tilsynsmyndigheten om en vurdering av forholdet. Reglene i dette kapitlet kommer ikke til anvendelse på slike anmodninger. § 7-5. Frist for anmodning og klage Fristen for å klage etter § 7-2 er tre uker fra vedkommende fikk eller burde ha fått kjennskap til utfallet av anmodningen.

8 Klage på helsepersonell/pliktbrudd Helsepersonelloven § 55. Anmodning om vurdering av mulig pliktbrudd Den som mener at bestemmelser om plikter fastsatt i eller i medhold av denne lov er brutt til ulempe for seg, kan be Fylkesmannen om en vurdering av forholdet. Pasienten kan opptre ved representant. Kravet sendes Fylkesmannen. Fylkesmannen skal vurdere de synspunkter som er fremsatt i anmodningen, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt i anmodningen. Hvis Fylkesmannen mener at det bør ilegges en reaksjon etter kapittel 11, skal saken oversendes Statens helsetilsyn.

9 Kapasitetsproblemer i eldreomsorgen Surnadal kommune har 6300 innbyggere. Det er 65 sykehjemsplasser. Det er også utbygd omsorgsboliger, eldreboliger og en pensjonærheim. I 2003 var det et kontinuerlig overbelegg med mellom 5 og 10 pasienter. I løpet av noen måneder på nyåret var det store budsjettoverskridelser, tross et vedtak fra kommunestyret straks før jul om at overskridelser av rammene ikke ville bli tolerert. I mai ble helse- og sosialsjefen bedt om å legge frem en plan om å spare inn overskridelsene på 2 millioner og samtidig tiltak som kan forhindre redusere/overbelegg. Helse- og sosialsjefen tar kontakt med deg som kommunelege I og spør hvilke tiltak du vil foreslå i tilrådingen til kommunestyret.

10 Helse- og sosialsjefens begrunnelse Pasientene på sykehjemmet er blitt eldre og mer pleietrengende enn tidligere Pasienter skrives ut fra sykehus tidligere enn før Forekomsten av demente øker Hjemmesykepleien har ikke kapasitet Hva vil du foreslå for kommunen?

11 Kapasitetsproblemer -lange ventelister -overbelegg er det noen sammenheng?

12 Ventelister Er ventelisten et uttrykk for behov? Lengde på køen Kapasitet

Gjennomsnittlig andel senger i bruk Andel av tiden med overbelegg Beleggsprosent

14 ”Naturlige” svingninger i behov BehovVariasjon PlasserTid med overbelegg 6550% 7125% 83 5% 71 plasser vil sikre oss mot overbelegg hvis behovet i kommunen er 56 sykehjemsplasser

15 ”I beste mening” Kan overbelegg begrunnes med store behov? Er det faglig uforsvarlig å si nei? Følger av overbelegg: Høyere dødelighet Kvalitetsforringelse for alle Dårligere arbeidsmiljø Ineffektivitet Ulik behandling av de som ønsker plass

16 Statistikk om pleie- og omsorgstjenestene i Surnadal Behov: høyt Kapasitet: over gjennomsnittet Samsvar behov/kapasitet: gjennomsnittlig Ressursbruk: over gjennomsnittet/ gjennomsnittlig

17 Utskrivninger fra sykehjemmet Med langtidsopphold Med kortidsopphold Til sammen Kapasiteten er redusert med 33% i løpet av 4 år

18 Kapasitetsøkende tiltak Dagtilbud Kortidsplasser Aktiv rehabilitering Ambulant geriatrisk team

19 Pasientrettighetsloven § 2-1. Rett til nødvendig helsehjelp § 2-2. Rett til vurdering § 2-4. Rett til valg av sykehus § 2-5. Rett til individuell plan § 3-1. Rett til medvirkning § 3-6. Rett til vern mot spredning av opplysninger § 5-1. Rett til innsyn i journal § 6-1. Barn har rett til helsekontroll § 6-2. Barn har rett til samvær med foreldrene i helseinstitusjon Når blir en ”rett” til en ”rettighet”?

20 Rettigheter En «rett» er en «rettighet» når det i en motsvarende lov er gjort til en plikt: Helse- og omsorgsloven § 7-1. Individuell plan Kommunen skal utarbeide en individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her. Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte. En «rett» blir til en «rettighet» når den er blitt prøvd for en domstol og det er gitt medhold

21 Rettigheter Pasientrettighetsloven §2.1-b Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt.

22 Hvem eier pasientjournalen? Pasienten ? (retten til innsyn) Legen ? (den som har samlet og ført opplysningene) Sykehuset eller kommunen ? (den som er pliktig til å opprette og drive et pasientjournalsystem) Andre ?

23 Pasientrettighetsloven Kapittel 5. § 5-1. Rett til innsyn i journal Pasienten har rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi. Pasienten kan nektes innsyn i opplysninger i journalen dersom dette er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær.

24 Regelverk for behandling av helseopplysninger Lov om helsepersonell Lov om pasientrettigheter Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger Lov om behandling av personopplysninger (Datatilsynet) Lov om spesialisthelsetjenester med mer Lov om helse- og omsorgstjenester i kommunene Lov om arkiv Forskrift om pasientjournal Forskrift om informasjonssikkerhet ved elektronisk tilgang til helseopplysninger I pasientjournal Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorg- og sosialsektoren

25 ”Opsjoner” i pasientjournalen Pasienten Pårørende Helsepersonell (27 typer) Fastlege Behandlingsansvarlig lege Pasientansvarlig lege Journalansvarlig lege Informasjonsansvarlig lege Helseinstitusjoner (virksomheter) Medisinsk faglig rådgiver Databehandlingsansvarlig med rett til opplysninger Tilsynsmyndigheter Nødetater Sosial-, barneverntjenesten Smittevernlege meldeplikt Fødsler, dødsfall Helseregistre Personskader

26 Eiendomsretten til pasientjournalen = summen av rettsbeskyttede råderettigheter

27 Brudd på taushetsplikten? Du arbeider på et legekontor. I matpausen din benytter sykepleieren på skiftestua anledningen til å rydde ut brukt medisinsk utstyr på kontoret ditt. Når du kommer tilbake, ser du at hun leser i en epikrise som du la fra deg på pulten. Er det brudd på taushetsplikten?

28 § 21a. Forbud mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i § 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift. § 25. Opplysninger til samarbeidende personell Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Helsepersonelloven Kapittel 5. Taushetsplikt og opplysningsrett § 21. Hovedregel om taushetsplikt Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.

29 Hvorfor beskytte informasjonen i pasientjournaler? Unngå å påføre pasienten skader og lidelser Gjøre helsetjenesten lettere tilgjengelig for utsatte grupper Effektivisere og kvalitetsforbedre diagnostikk og behandling

30 Hvor alvorlig er problemet? Folk er opptatt av konfidensialitet knyttet til journalopplysninger og har en strengere holdning enn helsepersonell –Pasienter lever med to former for frykt Ved gjennomlesning av egen journal vil 1/3 finne informasjon som de ikke vil skal utleveres. Forekomsten av brudd på taushetsplikten? –Hver fjerde person kjenner noen som har opplevd brudd –En av ti har handlet aktivt for å beskytte informasjon –2 % av befolkningen har selv vært utsatt for brudd på taushetsplikten –Beregnet innsidens: 2-3 personer per 1000 innbyggere per år

31 «Normen» Utarbeidet i et samarbeid mellom jurister, ledere, databehandlere og klinikere. Omfatter alle krav som må tilfredsstilles for å oppfylle lov- og forskriftskrav til informasjonssikkerhet. Normen kan også stille strengere krav enn det som følger av lovverket. Alle aktører i sektoren som er tilknyttet Norsk Helsenett er avtalerettslig forpliktet til å følge Normen. Det er utarbeidet om lag 50 veiledende faktaark

32 Fakta ark normen