Inntekt og beredskapsundersøkelse Leger i samfunnsmedisinsk arbeid

Presentasjon om: "Inntekt og beredskapsundersøkelse Leger i samfunnsmedisinsk arbeid"— Utskrift av presentasjonen:

1 Inntekt og beredskapsundersøkelse Leger i samfunnsmedisinsk arbeid
Medlemsmøte Oslo

2 Bakgrunn Økende krav og forventninger til tilgjengelighet for samfunnsmedisinere Flere av samfunnsmedisinens lovpålagte oppgaver kan innebære tilgjengelighet utenom dagtid. Nasjonale fag- myndigheter har gitt uttrykk for forventinger om slik beredskap i kommunene Ca. 10 år siden samfunnsmedisinsk beredskap siste ble undersøkt Oversikt over lønnsforhold som utgangspunkt for forhandlinger I løpet av de siste årene har det vært flere profilerte saker i mediene som har aktualisert behovet for tilgjengelighet til samfunnsmedisinsk kompetanse gjennom døgnet. Vi ønsker tilbakemeldinger fra våre medlemmer som  et utgangspunkt for videre arbeid med å sette samfunnsmedisinsk beredskap på dagsorden.  Meera Grepp Side 2

3 Undersøkelsen Questback om inntekt og beredskap til alle medlemmer LSA (998) Gjennomført Besvart av 276 medlemmer Noen av disse var pensjonister (3) Yrkesaktiv i hovedstilling 743 – hva nmed de som har bistilling? Meera Grepp Side 3

4 Hvem svarte - stillingstyper
Annet: 40 stillinger Statlig/helseforvaltning 15 Sykehjemslege 7 Forsvaret 5 Ellers – jurist, forskning, fastlege, LV overlege, virksomhetsleder, nav trygdedommer, helsestasjon, bydelsoverlege Meera Grepp Side 4

5 Stillingsprosent Meera Grepp Side 5

6 Resultater - inntekt Spredning fra årslønn 500 000 kr til 2 000 000 kr
Fjernet åpenbare feil/ikke mulig å regne ut og svar fra pensjonister – 258 svar Median: Gjennomsnitt: Meera Grepp Side 6

7 Innspill fra medlemmer
Vanskelig å beregne årslønn da det ikke lar seg gjøre å skille ulike stillinger Pensjonister, sykehjemsleger usikker på om de skulle svare Fremkommer ikke om det er bistilling, heltidsstilling eller lederstilling Meera Grepp Side 7

8 Resultater beredskap Organisert beredskap: 20% - 93% får kompensasjon: lønn, ferie, avspasering, fleksibel stilling. Av disse 20% er 60 % i en vaktordning av ulike typer Av 80% ikke organisert beredskap er 75% likevel tilgjengelig, 90 % får ikke kompensasjon De fleste mente at virksomhetens beredskap var tilstrekkelig (ca. 75 % svarte 3-6) Meera Grepp Side 8

9 Resultater beredskap 65 % mener de ikke har plikt til beredskap etter loven. 35 % mener de har plikt - da hovedsakelig kriseberedskap og hverdagsberedskap Ca. 50 % har stedfortreder - og ca. 50 % av disse er tilgjengelig utenom arbeidstid Meera Grepp Side 9

10 Hvem har ansvar for samfunnsmedisinsk beredskap
De fleste svarte rådmannen/kommunen (87) Mange svarte kommuneoverlegen (47) Mange svarte ledelsen (49) Noen svarte fylkeslegen (10) Noen svarte ledelse og kommunelege (24) 15 visste ikke Meera Grepp Side 10

11 Type beredskaps kompensasjoner
Ukesvakter med 1:5 kompensasjon kveld/natt, 1000kr i tillegg helg Tillegg i lønn eks , , , inngår i lønnsforhandlinger Fleksitid/overtid ved utrykning 10 dager avspasering (fritatt AML) Fleksibel arbeidstid Lederlønn Stiller kun om mulig, ingen plikt Meera Grepp Side 11

12 Vaktordninger Uformell 24/7: passer på at ikke alle kommuneoverlegen tar ferie samtidig 5-delt ukesvakter bakvakt utenom arbeidstid - lønnet etter 1:5 nøkkel, overtid utrykning 10 delt hjemmevakt 4 delt vakt Oslo lufthavn 7-delt telefonvakt - 2 uker om gangen Smittevernvakt FHI Meera Grepp Side 12

13 Beredskap - noen spørsmål som ikke besvares
Hvor hyppig er utrykning for et gitt befolkningsgrunnlag? Er medlemmene fornøyd med sin beredskapsordning? Svarene er ikke koblet til kommunestørrelse Meera Grepp Side 13

14 Lovverk Folkehelselovens bestemmelser om samfunnsmedisinsk kompetanse jf. § 27 Kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta oppgaver etter loven her. Det skal ansettes en eller flere kommuneleger som medisinsk-faglig rådgiver for kommunen for å ivareta blant annet: b)hastekompetanse på kommunens vegne i saker innen miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap Folkehelselovens bestemmelser om retting og stansing (§§14, 16) kan kreve hastevedtak, rask intervensjon. Stor spredning på inntekt men nesten samme tall når de høyeste og laveste verdiene fjernes Meera Grepp Side 14

15 Lovverk Helse- og omsorgstjeneste loven § 5-2 og 5-5
Beredskapsarbeid: Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for sin helse- og omsorgstjeneste i samsvar med helseberedskapsloven. Kommunelege - medisinskfaglig rådgivning: Kommunen skal ha en eller flere kommuneleger som skal utføre de oppgaver kommunelegen er tillagt i lov eller instruks. Kommunen kan samarbeide med andre kommuner om ansettelse av kommunelege. Kommunelegen plikter på anmodning fra departementet å delta i lokal redningssentral. Kommunelegen skal være medisinskfaglig rådgiver for kommunen. Stor spredning på inntekt men nesten samme tall når de høyeste og laveste verdiene fjernes Meera Grepp Side 15

16 Lovverk Smittevernloven har bestemmelser om bl.a. meldings- og varslingsplikt ved mistanke om eller bekreftet enkelttilfeller eller utbrudd av enkelte allmenfarlige smittsomme sykdommer. Psykisk helsevernlovens § 3-1: Foreligger behov for legeundersøkelse som nevnt i første ledd, men vedkommende unndrar seg slik undersøkelse, kan kommuneoverlegen etter eget tiltak eller etter begjæring fra annen offentlig myndighet eller fra vedkommende sine nærmeste pårørende, vedta at det skal foretas en slik legeundersøkelse Stor spredning på inntekt men nesten samme tall når de høyeste og laveste verdiene fjernes Meera Grepp Side 16

17 Lovverk Forskrift om pliktmessig avhold for helsepersonell §1 rammer også disse funksjonene, ref. bestemmelsens 3. ledd. De arbeidsoppgavene det her er tale om er helsetjenester som lov- og forskriftsverk forutsetter tilgjengelige til enhver tid. Denne forskriftsmessige presiseringen aktualiserer i betydelig grad behovet for å formalisere når helsepersonellet er forventet å arbeide og ikke. Stor spredning på inntekt men nesten samme tall når de høyeste og laveste verdiene fjernes Meera Grepp Side 17

18 Utfordringer Kombileger sannsynligvis underrepresentert – også i vår medlemsmasse Svar prosent på ca. 30 % av yrkesaktive medlemmer (i hovedstilling samfunnsmedisin) Stor spredning på inntekt Skiller ikke på statlig og kommunal nivå Stor spredning på inntekt men nesten samme tall når de høyeste og laveste verdiene fjernes Meera Grepp Side 18

19 Utfordringer Hvem har ansvar for beredskap?
Få hendelser pr år, avhengig av befolkningsgrunnlag Hendelsene håndteres pr i dag uavhengig av om samfunnsmedisiner er tilgjengelig. Lite fokus på kvalitet Kommunene lite incentiv til å opprette beredskapsordning så lenge de fleste leger stiller Ulike ønsker/meninger hos samfunnsmedisinere Stor spredning på inntekt men nesten samme tall når de høyeste og laveste verdiene fjernes Meera Grepp Side 19

20 Diskusjon Får vi lønn tilsvarende andre sammenliknbare leger? Er spredningen for stor? Ønsker vi formalisert samfunnsmedisinsk beredskap? Tilsier lovverket og krav fra nasjonalt hold at det bør være samfunnsmedisinsk beredskap? Hvordan kan/bør samfunnsmedisinsk beredskap organiseres? Meera Grepp Side 20

21