Foto: Carl-Erik Eriksson Bedre læringsmiljø Vestnes kommune

Vi har forpliktet oss Lærere og skoleledere har en moralsk forpliktelse i å anvende de mest lovende pedagogiske strategiene for å hjelpe hver enkelt elev til å komme på et høyest mulig nivå. ( Durfour og Marzano 2011)

Igangsetting av endringsarbeid initiering implementering videreføring

Initieringsfasen  Organisasjonsanalysen  Ståstedsanalysen

Forberedelse på endring  «Readiness for change» (Oterkiil og Ertesvåg 2012) Holdninger og innstillinger til endringsarbeid  Kapasitet for endring (Oterkiil og Ertesvåg 2012) Kompetanse, motivasjon, holdninger og verdier

Implementering  Målet med endring er en virkelig endring og forbedring av praksisen i enheten.  Refleksjons- og bevisstgjøringsarbeid  Trening/øving  Veiledning

Faktorer som kan påvirke implementeringen  Lojalitet i endringsprosessen  Utvikle felles forståelse  Kapasitet i personalet  Ulike barrierer mot endring

Videreføring  Systematisk arbeid helt fra initieringsfasen  Vedlikehold av kompetanse som er utviklet  Fornyelse av arbeidet

Bedre læringsmiljø på Ila skole  Å etablere en felles forståelse i personalet på hva et godt læringsmiljø er.  Å øke kompetansen til personalet og igangsette tiltak som bedrer læringsmiljøet og øker læringsresultatene.

Prinsippene  Konsistent praksis  Det autoritative perspektiv  Kontinuitet  Bredde  God start

Kriterier for et godt læringsmiljø Udir  Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp.  Positive relasjoner mellom elev og lærer.  Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene.  Godt samarbeid mellom hjem og skole.  God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen.

 Klasseledelse  Skoleledelse  Relasjoner mellom lærere og elever  Relasjoner mellom elevene  Mobbing  Regler og konsekvenser  Lærernes læringstrykk  Rom for læring  Sosial kompetanse  Elevmedvirkning  Skole-hjemsamarbeid  Tilpasset opplæring

Klasseledelse  Autoritative prinsipp  Kunne gripe inn ved uønsket atferd  Kunnskap om reaktiv og proaktiv aggresjon  God start: Utnytte det sosiale vakuum ved oppstart Godt begynt er halv fullendt  Vest ute  Elevene stiller opp ute, hentes av lærer  Lærere erobrer klasserommet, garderoben  Håndhilser i døra  Oversikt over dagen  Ukas låt i alle overganger  Faste plasser, også i lyttekrok  Hilse på alle språk  Flagg i gangen  Trinnregler  Ryddige areal. Ryddig skole

Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Brukerkunnskap og Brukermedvirkning Kunnskapsbasert praksis Kontekst

Refleksjon som endringsredskap IGP-metoden (Jensen og Størksen 2001)  Hva sier forskning om læring  Problemstillinger  Refleksjon over egen praksis  Forskning + erfaring nye handlinger

AB C Kontekst Metanivå: Forståelsen av hva som foregår A og B illustrerer kommunikasjonen her og nå. C illustrerer hvilken felles forståelse av kommunikasjonen A og B har. Konsistent praksis metanivå Røkenes og Hansen (2002)

Problemstillinger til diskusjon  Lærer er modell for elevenes oppførsel  Lærer behandler alle elevene med respekt  Lærer formidler positive forventninger til alle barna  Lærer viser barna tillit  Lærer legger vekt på positiv sosial kontakt med alle barna  Lærer er sensitiv uten å miste profesjonell distanse  Lærer gir rom for humor

Ringstadbekk x Hva er bra Hvorfor Hva kan bli bedreHvordan

Det autoritative perspektivet autoritativ ettergivende autoritær forsømmende Kontrollakse Relasjonsakse Baumrind (1971, 1991)

autoritativ ettergivende autoritær forsømmende Kontrollakse Relasjonsakse -Perspektivtaking -Småprat -Lek -Aktiviteter -Mestringsopplevelser -«Banking time» (Pianta, 1999)

autoritativ ettergivende autoritær forsømmende Kontrollakse -Krav til atferd -Støttende grensesetting -Forutsigbarhet -Rutiner -Voksnes evne til å nullstille seg Relasjonsakse

Realsjonskartlegging Navn på elev Lærer/voksen Lærer/voksen Lærer/voksen OlaGod KariGreiGodIngen PeterGreiGod IvanDårlig SandraIngenGrei LizGodDårligGrei Lite/Ingen relasjon Dårlig kontakt/relasjon Middels god relasjon God relasjon

Tiltakspyramide Sparsomt Konsekvenser Påminnelser og signaler Struktur, ledelse, regler Ros, oppmuntring og mestring Raushet Relasjoner til elever, involvere, lytte, anerkjenne

Sosiometrisk undersøkelse

Opprettholdende faktorer og systemanalyse Utfordring/ problem Opprett- holdende faktorer Opprett- holdende faktorer Opprett- holdende faktorer Opprett- holdende faktorer Opprett- holdende faktorer

Kartlegging av læringsmiljøet  Organisasjonsanalysen  Elevundersøkelsen, 7. trinn  Zeroundersøkelsen, 2. – 7. trinn  Sosiometrisk kartlegging, 2. og 5. trinn  Kartleggingsresultater  Bruk av prosjektgruppa til observasjon

Fra initiering til videreføring Kontinuitet  Etablerer en kultur for læring  Ting tar tid  Studiedager  Repetisjon  Fellestid  Oppfølging av nyansatte  Oppfriskning, påminning, kursing  Bruk av språket i hverdagen  Forbedrer og videreutvikling

Mål  Elevene skal ha et godt læringsmiljø  Læringsmiljøet skal fremme gode læringsresultater Kriterier for måloppnåelse - felles forståelse i personalet for hva et godt læringsmiljø er - En handlingskompetanse som er i tråd med dette - Lojalitet overfor tiltakene

Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du utgjør en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er: Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du utgjøre? (Durfour og Marzano 2011)