Forsøk med programmering valgfag på ungdomstrinnet Eli Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet

Utdrag av tiltak i meldingen Ny generell del Fagfornyelse: alle grunnskolens fag og de gjennomgående fagene skal gjennom en fagfornyelse Revidert kompetansebegrep Fortsatt de fem grunnleggende ferdighetene, men tydeligere hvilke fag som har «ansvar for opplæring i de ulike delene av ferdighetene» Tydeligere prioritering – kjerneelementer («slanking») Bedre sammenheng innad og mellom fag – tydeligere progresjon Tre tverrfaglige tema Tydeligere retning for valg av innhold Kompetansemål på flere trinn?

Tiltak og oppfølging Veiledning til læreplanverket Utrede faget kunst og håndverk Utdanningsprogramspesifikk del i yrkesfaglige fellesfaglæreplaner i matematikk og naturfag Inkludere fagspesifikk omtale i læreplanene av hva som skal kjennetegne vurdering i det enkelte fag Kjennetegn på måloppnåelse Fra trekkordning til flere eksamener Utvikle en strategi for fagfornyelse som ivaretar bred involvering og tilstrekkelig tid – helhetlig implementeringsplan Utvikle støttemateriell og veiledninger samtidig Evaluere fagfornyelsen

Forsøk med programmering valgfag på ungdomstrinnet Ellen Marie Bech Utdanningsdirektoratet

Har dere spørsmål? Bruk denne lenken Dobbelklikk, Tekstboks

Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015–2019) Fornyelse av fagene (mål 1) Treårig forsøk med programmering valgfag 16 fylker 55 Kommuner 155 Skoler (7 friskoler, 148 offentlige skoler) Forsøkslæreplan, bare til bruk for skoler som deltar i forsøket

Forsøkslæreplan i valgfag programmering

Hensikten med forsøket med programmering valgfag Øke elevenes kompetanse i programmering og interesse for teknologifagene Skaffe erfaringer med programmering på ungdomstrinnet for på sikt å kunne tilby et programmeringsfag som er relevant for denne elevgruppen Øke kompetansen til lærere når det gjelder å gi opplæring i programmering valgfag Nettverksbygging

Organisering av forsøket programmering valgfag Skoleeier Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet skoler Årlig rapportering Bruk av midler Skjema: erfaringer med forsøket MOOC, IKT-senteret Veiledning, Utdanningsdirektoratet Samlinger Erfaringer med læreplanen, veiledningen, kompetanseheving, nettverk Massive Open Online Courses

Programmering - Kompetanse i fremtidens skole Flere land legger programmering inn i fag Eks. Sverige (i prosess), Danmark, Finland, Frankrike, Spania m.fl. Flere land har egne fag i programmering/teknologi Eks. England Computing (2014) m.fl. e/239033/PRIMARY_national_curriculum_-_Computing.pdf e/239033/PRIMARY_national_curriculum_-_Computing.pdf I Sverige planlegges det å implementere programmering i kursplanene for matematik og teknik.: «I kursplanen i matematik föreslås programmering handla till exempel om att träna eleverna i att skapa, beskriva och följa entydiga och stegvisa instruktioner och att använda programmering för att lösa problem» «I teknik föreslås programmering handla till exempel om att använda programmering för att styra föremål eller egna konstruktioner men också att förstå att datorer styrs av program och kopplas ihop i nätverk»

Valgfag på ungdomstrinnet Dag Johannes Sunde Utdanningsdirektoratet

Valgfag Programmering

Læreplanen Få kompetansemål, og mange av dem er prosessorienterte Hovedområdene og kompetansemålene er så integrert at de vil kunne omfatte mange produkter og prosjekter

Gjør elevene kjent med hovedområder og kompetansemål! Elevene mål kjenne til hva de blir vurdert etter. Det er derfor viktig å diskutere med elevene hva hovedområdene vil formidle og hva de ulike kompetansemålene kan inneholde. Lage gode kjennetegn på måloppnåelse sammen med elevene. «Bli enige» om hva som forventes innenfor de ulike målene. Eks. Diskutere med elevene hvilke læringsaktiviteter man kan legge opp til og hvordan de får vist sin kompetanse.

Læringsprosess og utvikling HovedområderKompetansemålTemaKonkretiserte målKjennetegnHøy kompetanse Skape utvikle og formidle ideer til en eller flere produksjoner Videoproduksjon Skal kunne formidle egne ideer til film ved hjelp av dialog, skisser og manus. Eleven kan formidle en ide og skissere denne. Eleven kan formidle ideer og bruke noe av dette i praksis. Eleven kan formidle egne ideer, omsette disse i praksis på en måte som er forståelig, egnet for manus og gjennomførbar. samarbeide om å utvikle et audiovisuelt eller scenisk uttrykk, inkludert relevante tekniske løsninger Skal kunne grunnleggende bruk av kamera, opptak, redigering og etterarbeid. Skal også kunne gjennomføre et planlagt opptak i tråd med manus og egne ideer. Skal kunne sette til musikk, voice over, og effekter i etterarbeidet med filmen. Eleven kan bruke kamera og gjøre et enkelt opptak. Eleven kan redigere noe ved bruk av pc. Eleven kan de fleste tekniske sidene ved bruken av et filmkamera. Kjenner til redigeringsarbeid og effekter, og kan bruke disse på en gjennomførbar måte. Eleven kjenner til alle tekniske sider ved bruken av et filmkamera. Eleven kan gjøre opptak og benytte seg av pc i redigeringsarbeidet. Eleven kan sette til relevant musikk og produsere effekter som fremhever filmens budskap. Formidle presentere en eller flere produksjoner for publikum Skal kunne formidle det ferdige filmproduktet som filmvisning på selvvalgt arena. Elven kan presentere deler eller enkeltopptak av en produksjon Eleven kan presentere en uredigert filmproduksjon. Eleven kan introdusere, presentere og formidle et ferdig filmprodukt som filmvisning. utveksle synspunkter om valg av virkemidler og utførelse Skal kunne reflektere over, skrive, fortelle om, eller diskutere prosessen fra ide til ferdig produkt. Eleven skal kunne se andre utviklingsmuligheter ved filmen. Kan si noe om hva som gikk bra og mindre bra ved produksjonen, enten muntlig eller i en logg. Kan diskutere innholdet ved produksjonen, og evaluere sider av denne. Eleven kan kommunisere og formidle egne refleksjoner om filmproduksjonen, både i enkeltscener og i filmen som helhet. Kan også evaluere kritisk i forhold til sider ved produksjonen.

Ulike produksjoner Opplegg for en time Produksjon for dobbel eller trippeltimer Produksjoner for en periode Større og lengre produksjoner som omfatter de fleste kompetansemål

Progresjon? Det følger ingen naturlig progresjon i valgfag. Det kan likevel tenkes en «progresjon» i form av variasjon. Alle elever, uansett aldersblandede trinn, skal vurderes etter de samme kompetansemål og krav til måloppnåelse.

Vurderingsordning Underveisvurdering – opplæringen underveis Sluttvurdering – ved avslutningen av opplæringen -Sluttvurdering etter hvert år, to år eller 3 år Spesielle ordninger gjelder for de som tar fag på vgo i stedet for valgfag. Elevene har rett til å bytte valgfag selv om skolen er med i et forsøk over tre år.

Vurdering i valgfag - utfordrende Avsluttende fag hvert år Ingen progresjon fra år til år 8. trinn og 10. trinn skal vurderes likt Liten tid til grundig opplæring Aldersblanding «Liten tid» til underveisvurdering

Parallellseminarer 1.Python: Olympia, her 2.Scratch, Munch 2, 1.etg 3.Processing: Kunst, 2.etg 4.Arduino, Munch 1,1. etg