Samvalg i målavklaringsprosessen under rehabiliteringen Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Habilitering og rehabilitering Fagråd 2011

Kunnskapsbasert praksis Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Brukernes kunnskap, brukermedvirkning Kunnskapsbasert praksis Jamtvedt 2007, Kunnskapssenter

Gjennomgang av prosedyren Hensikt Gjennomføring: –Individuelt tilrettelagt –Holdninger –Verktøy –Terminologi –Hvordan skal målene være? –Kommunikativ kompetanse –Pårørende Informasjon og opplæring til pasienter evt pårørende Organisering Overgang fra spesialisthelsetjenesten til hjem

Hensikt å gjøre både pasient og fagperson bedre i stand til å samhandle i målavklaringsprosessen. at tiltakene skal være i samsvar med pasientens ønsker, behov og mål slik at rehabiliteringen oppleves vellykket. at pasienten skal oppleve eierskap til egen rehabilitering og at målavklaringsprosessen skal bidra til: innsikt i egen situasjon selvfølelse selvstendighet tilfredshet forbedret måloppnåelse trygghet

Individuelt tilrettelagt Møt pasienten der han/hun er Prosessen og samhandlingen er viktig Det bør brukes verktøy ut i fra hvor pasienten er i prosessen. Akutt syke er ofte opptatt av mål på funksjonsnivå, mens kronisk syke ofte er mer opptatt av mål på deltakelsesnivå

Holdninger Samvalg forutsetter gjensidig respekt og likeverdighet. –Pasienten er ekspert på seg selv og sitt liv. –Fagpersonen er ekspert på sitt fag. Fagpersonen har makt i forhold til sin kunnskap, og mange pas. føler seg ikke likeverdige. Dette må fagpersonen være bevisst på og legge til rette for å få fram pas. kompetanse på seg selv.

Motivasjon Motivasjon som begrep i rehabilitering (latin)= bevege, handle Undersøke motivasjon = undersøke handling. Vanskelig å definere –Handler om relasjon mellom tro, verdier og mål –Utbredd tro at desto mer motivert pasienten er desto bedre resultater. Emosjoner styrer motivasjon og hvilke mål er viktige, gir energi og hjelper til å sette fokus/ressurser for å nå målene –pasienten er påvirket av sin historie. –Han/hun planlegger mange fremtider, vurderer disse, velger retning, prøver å unngå negative resultater.

Eksempler på verktøy Samtale, intervju LØFT Canadian Occupational Performance Measure (COPM) Short form, 36 spørsmåls skjema om livskvalitet (SF 36), måler helserelatert livskvalitet Individuell plan Lokale målskjemaer

Terminologi Langsiktige mål, livs- og drømmemål på deltakelsesnivå. Kortsiktige mål, de som en arbeider med under oppholdet, men som har meningsfull sammenheng med de langsiktige målene. Fagpersonen skal bidra til å dele opp langsiktige mål til kortsiktige, avgrensede oppgaver.

Hvordan skal målene være? Målene bør være meningsfylte for pasienten. –Folkelig språk, gjerne pasientens egne formuleringer –Pasienten og fagpersonen trenger ikke å være enige om målformuleringen. –Pasienten har rett til å sette sine egne mål. –Mennesker har behov for autonomi, kompetanse og mellom- menneskelig relasjon. Målene kan være på alle tre områder. Spesifikke og ambisiøse mål fører til større engasjement hos pasienten. Pasienten bør se for seg et tidsperspektiv for måloppnåelsen.

Relasjon mellom pasient og fagperson Møte med to kulturer som skal bidra til økt forståelse og skape grunnlag for samhandling og refleksjon. Tillitsforholdet mellom pasient og terapeut er avgjørende for en god rehabiliteringsprosess. Siden målarbeid er en prosess, og tillitsforhold mellom pas. og fagperson er viktig, bør helst en person ha hovedansvaret og ha tett oppfølging.

Kommunikativ kompetanse Pasientens fortelling om seg selv, tanker og drømmer om fremtid kan bidra til å få frem ideer om mål. Fagfolk bør stille spørsmål i stedet for å gi svar. Det bør spørres om bekymringer, behov og ønsker. Åpne spørsmål stimulerer til refleksjon. Direkte råd skal begrenses.

1.Definisjon Arbeid med drømmer og mål og ønsker 2. Oppdagelse Hva er brukerens drømmer, mål og ønsker for livet sitt? 3. Drøm Hvordan ville livet se ut dersom drømmer, mål og ønsker i større grad var nådd? 4. Design Hvilke faktorer kan bidra til at drømmen vil leve og utvikle seg? 5.Planlegging Hvilke skritt må vi begynne med for å komme i ønsket retning? 5D- modellen

Gode spørsmål ved målavklaring Kan du fortelle om deg selv? –Hvem er du? Livserfaringer? Hva er viktig for deg i den situasjonen du er i nå? Hvordan vil du at hverdagen din skal bli? –Hva er viktigst for deg å få gjort noe med først? –Hva oppleves viktig for deg i livet? –Hva er viktig for deg i hverdagen? Hva skal til for at du skal klare det du ønsker? Er det noe av det du får hjelp til i dag som du ønsker å gjøre selv?

Pårørende Pårørende er ofte en stor ressurs for pasienten. Trekkes inn når pasienten selv ønsker det eller trenger bistand. Pårørende definerer mål, må fagpersonen forsikre seg om at pasienten er enig Konflikt? –Når pårørende har egen agenda som ikke er i overensstemmelse med pasientens.

Informasjon og opplæring til pasient og evt. pårørende Informasjon om rehabiliteringsprosessen, diagnosen og aktuelle tiltak bedrer innsikt og gir pasienten bedre mulighet for samhandling Informasjon angående forventninger om og betydningen av samvalg og medvirkning i målarbeid. Pasienter som lærer prinsipper i målrettet arbeid kan ta disse i bruk også etter avsluttet rehabilitering og dermed få bedre resultater på sikt.

Organisering Det må settes av tid til målarbeid (timeplan). Det skal være en hovedkontakt / team som følger pasienten i prosessen. Målsamtaler bør fortrinnsvis foregå i små fora. Følge opp måloppnåelse og evaluering. Målene dokumenteres i journal, i et tverrfaglig målskjema.

Overgang spesialisthelsetjeneste / hjem Når pas. utskrives hjem: –vi bør hjelpe pas. med å ha fokus på deltakelse. Størst utfordring i målsettingsprosess er i overgangen fra sykehus til kommunal rehabilitering. Målarbeid er starten på en individuell plan.

Evaluering av målprosessen Få fram pasientens synspunkter om målprosessen og tanker videre. Gi tilbakemelding som fagperson. Juster målene videre.