Forstå bruk og datainnsamling INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 29 august 2011.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 8 november 2010
Advertisements

Forstå bruk og datainnsamling
I dag snakker vi om: Brukergrensesnitt med kvalitet Bruksegenskaper Normans 7 stadier Testing med papirprototyp.
INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon
Identifisere behov – og etablere krav
Forstå bruk og datainnsamling
PowerStudent. StudentWeb WebMail "PowerStudent skal være et hjelpemiddel som bidrar til å strukturere studiehverdagen, og forenkle planlegging av studiet.
1 Legen som kvalitativ forsker – en studie om arvelig høyt kolesterol Jan C. Frich Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin Universitetet i Oslo / Nevrologisk.
Velkommen til foreldremøte. Sakliste  Forventninger  Timeplanen  Fag  Læringsmål  Lekser  Ukeprøve  Klassemiljø  Sosiale tiltak  Info fra FAU.
Forstå bruk og brukere INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 5 september 2011.
Bruk og brukere Kapittel 3 INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 26 august 2013.
Et felles løft for alle Gjennomføring av arbeidsmøte.
INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 3 – bruk og brukere 25. august 2015 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo
Bruk av digitale sosiale medier Presentasjon av kvantitativ undersøkelse Frokostmøte Undersøkelsen er gjennomført av Research International.
Brukbarhetstesting og feltstudier INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 7 november 2010.
Arbeidsplassutvikling [Sett inn navn på arbeidsplassen og dato]
Identifisere behov – og etablere krav INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 8 september 2014.
LÆRINGSSTRATEGIER Holte skole, 9. trinn 2016/17.
Læreren som sosialiseringsagent og relasjonsbygger. Kommunikasjon med barn og andre mennesker. Forelesning A1A og A1B S.100 den Bjørn Damsgaard.
Utviklingsprosesser INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 12 september 2011.
| Lær lettere Studieteknikk for mer effektiv læring.
Fritid med Bistand V/ Seniorrådgiver Anders Midtsundstad
Kjøre- og hviletid Bruk av digital fartskriver
Kvantitativ metode med vekt på survey – del
ELEVUNDERSØKELSEN Høsten 2016.
INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon
Arbeidet med prosjektskissen
3 STRESSMESTRINGSTIPS FOR LEDERE
Identifisere behov – og etablere krav
Prosjekttittel Ditt navn | Lærerens navn | Skolen din
Periodeplan for Sommerly Uke Høst, Skoguke og brannvern .
Bruk og brukere Kapittel 3 i læreboka
Brukbarhetstesting og feltstudier
Forstå bruk og datainnsamling
Undersøke bruk Kapittel 7
INF1500: introduksjon til design, bruk, interaksjon
Undersøke bruk Kapittel 7
INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon
INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon
Mål Faglige mål: “Reflektiv rådgiver” Teoretisk oversikt
Intervju Intervjuets formål Etiske spørsmål Anonymisering
INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon
Oppsummering – FINF1001 Departementer Direktorater / tilsyn Kommuner
Gruppeprosess Dialog som ramme for gruppeprosessen Lokalt fokus
Valgfag innsats for andre
(Parent Management Training - Oregon)
Elevinstruksjon 2017.
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Gevinstrealisering – hva og hvorfor? En enkel innføring
Forskningsopplegg og metodekombinasjon Tommy Tranvik, AFIN
Leseopplæring 1. trinn FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET LESEOPPLÆRINGEN LOKALT: INNFØRING AV BOKSTAVER REKKEFØLGE PROGRESJON LESING.
Samtaletrekk B – Samarbeid
Den matematiske samtalen
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Samtaletrekk B – Samarbeid
1. Innledende påstander om organisasjoner
Steng ruteren før skolegangen ryker,- eller?
Modul 4 – Representasjoner
Kjennetegn på problemløsing B – Samarbeid
Kvikkbilde 2 Distributiv egenskap A – Forarbeid
Bra for legen – bra for pasienten
Bikkjestykket barnehage Tidlig innsats og utfordrende atferd
Evaluering av Hovedavtalen
Kvikkbilde 1 Kommutativ egenskap A – Forarbeid
Å utvikle matematiske begrep B – Samarbeid
Inspirasjonsbasen – smarte grep
Oppgavestreng 4 · 256 A – Forarbeid
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Utskrift av presentasjonen:

Forstå bruk og datainnsamling INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 29 august 2011

Oversikt – dagen i dag Kapittel 7 – datainnsamling Presentere obligatoriske oppgaver Kapittel 3 – forstå bruk og brukere

Datainnsamling Hvorfor samle inn data? Hvordan samle inn data? Hva skal vi med de dataene som er samlet inn? Hva mener vi med data? Informasjon? Kunnskap?

Overordnet plan for datainnsamling Sette klare mål for datainnsamling – Hvordan skal dataene analyseres? Relasjon med deltagerne – Profesjonell og tydelig – Samtykke når nødvendig Triangulering – Bruke flere teknikker Pilotstudier – Teste ut

Teknikker for datainnsamling Intervju Observasjon Spørreskjema

Opptak, lagring, deling Notater, lyd, video, fotografier Notater + fotografier Lyd + fotografier Video Tidsbruk, øyesporing, museklikk, sporinger Transkribering, bearbeiding

Intervju Ustrukturerte Strukturerte Semistrukturerte

Intervju - spørsmål Lukkede Åpne Momenter: -Lange spørsmål/korte spørsmål -Flere spørsmål i ”et spørsmål” -Forsøk å snakke ”brukerens” språk, sjargong -Ledende spørsmål

Gjennomføre intervjuet Introduksjon – Forklare målet for intervjuet, etiske spørsmål, frivillighet Oppvarming, komme i kontakt – Lett og ledig, ikke kontroversielle spørsmål Hoveddel – Presentere spørsmålene tydelig Avrunding – Velge spørsmål som peker mot ”avrunding” Avslutte – Takke, slå av innspiller etc.

Intervju i grupper – kontekst Gruppeintervju Intervju av en person Intervju ”in situ” eller ”utenfor”

Øvelse Du skal jobbe med å få flere til å pusse tennene sine Samle inn data om aktiviteten ”tannpuss”. Spill to roller: Eva 4 år, og Allan 65 år 2 * 6 minutter = 12 minutter

Spørreskjema Åpne eller lukkede spørsmål For store populasjoner Papirbasert eller web basert Utforming av spørreskjema – Likert skala – Semantisk skala – 3, 5, 7 Ekstra viktig med pilot!!

Observasjon Direkte observasjon – i feltet – Grad av deltagelse – Etnografi Direkte observasjon i ”laboratorium” omgivelser Indirekte observasjon – Logging fra systemer – Dagbøker som brukere fyller inn

Rammeverk for observasjon Hvem? Personen Hvor? Stedet, omgivelsene Hva? Tingene

Rammeverk for observasjon Goetz og LeCompte (1984) rammeverk for observasjon – Hvem er tilstede? – Hva er deres rolle? – Hva skjer? – Når skjer aktiviteten? – Hvor er aktiviteten? – Hvorfor skjer det? – Hvordan er aktiviteten organisert?

Etnografi Lang tradisjon – antropologi Grad av deltagelse – Deltagende observasjon ”quick and dirty”- tradisjon Spesielt mye bruk for ”mobile tjenester” – hvorfor det?

Valg av teknikk for datainnsamling Hva er fokuset til studiet? Deltagerne som er involverte? Resurser som er tilgjengelig?

Oppsummering - datainnsamling Tre ulike metoder: – Intervju – Spørreskjema – Observasjon Mål, triangulering, relasjon til deltagere, pilot Kombinasjon av teknikker

Obligatoriske oppgaver Tema Musikk Innlogging/utlogging Forflytning Datainnsamling Intervju Prototype Evaluering

Forstå brukere – kapittel 3 Hvem er brukerne? Hva er bruk? Kognisjon Kognitive rammeverk

Hvorfor forstå brukerne? For å informere design For å forstå interaksjon For å gjøre evaluering av systemer og prototyper For å etablere brukernes krav på fremtidige systemer For å forstå brukernes behov For å forstå brukernes aktiviteter For å forstå brukerens kontekst/situasjon/omgivelse Betingelse for mulighet for å lage ”bedre” systemer …….

Bruk av datamaskiner Bruke datamaskinen; hva er målet eller hensikten? Lytte til musikk, betale en regning, lage en rapport, skrive et brev, samtale med vennen din

Hvem Petter 4 år, som velger musikk Hanne 32 år, som leverer en sluttrapport på et prosjekt på jobben sin. Allan 78 år, som sjekker balanse på kontoen i nettbanken Tim 54 år, som baker kake og følger en matoppskrift på kjøkkenet … Finnes egentlig ”brukeren”?

Mennesket - brukeren Planlegge, tenke, lære, huske, forså andre, snakke med andre, lytte, ta beslutninger, løse problemer, hente informasjon, drømme, ljuge… ”i hodet aktiviteter”. Sitte på stol, løpe, gå, sykle, sitte, ligge…”i kroppen aktiviteter”.

Kognisjon Oppmerksomhet (attention) Persepsjon og gjenkjenning Minne Lese, snakke og lytte Problemløsne, planlegge, resonere, lære, ta beslutninger

Oppmerksomhet Fokus – del og helhet – Forelesningssalen Gjør at vi kan fokusere på det som er ”oppgaven” eller ”interessen vår” Alle sansene; syn (visuelt), hørsel (lyd), taktilt (ting å kjenne på), lukt, smak

Design implikasjoner - oppmerksomhet Gjør informasjon tydelig Bruke teknikker for å ”fremheve” – farger, rekkefølge, sekvenser, lyder Unngå ”støy” Unngå å bruke ”effekter” kun fordi det er mulig;)

Persepsjon og gjenkjenning Hvordan informasjon ”innhentet” fra verden og omgjort til ”erfaringer” Hvordan ”kjenner vi igjen” noe vi har sett og erfart fra før?

Implikasjoner for design Ikoner – minne om noe i ”verden” Metaforer - gjenkjennbart Gruppering av informasjon Tydelighet Enkelhet

Minne Erfare – så gjenskape Vi husker ikke alt, filtrering og ”prosessering” av det vi opplever Betydningen av situasjon/kontekst/omgivelse Huske bilder/tall/tekst/lukter – forskjeller?

Øvelse Dato for besteforeldres fødselsdag? Omslag på siste bok du leste? Overdelen til han som sitter ved siden av deg Ansiktet til en venn

Gjenkjenning versus husk Kommando grensesnitt v.s grafiske grensesnitt ”Easier to regonize than recall…” Det er lettere å gjenkjenne enn det er å huske noe

7 pluss minus 2 Georg Miller – undersøkelser av minne Kortidsminne Langtidsminne

Personal Information Management - PIM Passord, brukernavn, dokumenter Hvor lagres det Navngiving Søking Menneskenes egenskaper – maskinens egenskaper

Design implikasjoner Ikke overbelast minne… Design..”recognition is easier than recalling” En måte – mange måter for å gjenfinne; tagging, filstrukturer, farger, tids stempling etc…

Mentale modeller Vi utvikler en forståelse av systemet gjennom å lære det – og bruke det Kunnskap er ofte beskrevet som mentale modeller – Hva er neste steg i interaksjonen? – Hva skal en gjøre ved feilssituasjoner? Bevisste og ”ubeviste” prosesser Dype og grunne modeller – hvordan virker termostaten, og hvordan regulerer jeg temperaturen

Teori for handling (Norman) Foreslår 7 stegs modell: – Etablere mål – Formulere en intensjon – Spesifisere en aktivitesrekkefølge – Utføre en handling – Oppfatte system status – Tolke system status – Evaluere system status mot mål og intensjoner

Ekstern kognisjon Menneske – ting; Kart, diagrammer, kikkerter… Utvidet kognisjon

Distribuert kognisjon Mellom mennesker og ting/artefakter Cognintion in the wild (Hutchins, 1995) Ulike media - transformering

Distribuert kognisjon Distribuert problemløsning Verbal og ikke verbal kommunikasjon Koordineringsmekanismer Kommunikasjon som foregår – samhandling og samarbeide Dele kunnskaper

Oppsummering Oppmerksomhet, minne, persepsjon, læring Oppgaver og aktiviteter som brukere gjør via datamaskiner – I forhold til oppmerksomhet – I forhold til minne – I forhold til persepsjon Teoretiske rammeverkt – mentale modeller