Forstå bruk og datainnsamling

Presentasjon om: "Forstå bruk og datainnsamling"— Utskrift av presentasjonen:

2 Forstå bruk og datainnsamling
INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 28 august 2012

3 Oversikt – dagen i dag Kapittel 7 – datainnsamling
Presentere obligatoriske oppgaver 4 Tema for oppgavene 3 Obligatoriske oppgaver Kapittel 3 – forstå bruk og brukere

4 Datainnsamling Photo: LuncBeat/Jo Photo: Rhyme/Birgitta Cappelen

5 Datainnsamling Hvorfor samle inn data? Hvordan samle inn data?
Hva er det som samles inn? Hva da ”data”!! Informasjon. Kunnskap. Fakta. Forståelse. Hva skal vi med de dataene som er samlet inn?

6 Overordnet plan for datainnsamling
Sette klare mål for datainnsamling Hvordan skal dataene analyseres? Relasjon med deltagerne Profesjonell og tydelig Samtykke når nødvendig Triangulering Bruke flere teknikker Pilotstudier Teste ut

7 Teknikker for datainnsamling
Intervju Observasjon Spørreskjema

8 Opptak, lagring, deling Notater, lyd, video, fotografier
Notater + fotografier Lyd + fotografier Video Tidsbruk, øyesporing, museklikk, sporinger Transkribering, bearbeiding

9 Varsomhet Etikk Hvem “eier” dataene? Samtykke
NSD – Norsk Samfunnsvitenskaplige Datatjeneste

10 Intervju Ustrukturerte Strukturerte Semistrukturerte

11 Intervju - spørsmål Lukkede Åpne Momenter:
Lange spørsmål/korte spørsmål Flere spørsmål i ”et spørsmål” Forsøk å snakke ”brukerens” språk, sjargong Ledende spørsmål

12 Gjennomføre intervjuet
Introduksjon Forklare målet for intervjuet, etiske spørsmål, frivillighet Oppvarming, komme i kontakt Lett og ledig, ikke kontroversielle spørsmål Hoveddel Presentere spørsmålene tydelig Avrunding Velge spørsmål som peker mot ”avrunding” Avslutte Takke, slå av innspiller etc.

13 Intervju i grupper – kontekst
Gruppeintervju Intervju av en person Intervju ”in situ” eller ”utenfor”

14 Øvelse Du skal jobbe med å få flere til å pusse tennene sine!
Samle inn data om aktiviteten ”tannpuss”. Spill to roller: Eva 4 år, og Allan 65 år 6 minutter

15 Spørreskjema Åpne eller lukkede spørsmål For store populasjoner
Kvalitative eller kvantitative? Papirbasert eller web basert? Utforming av spørreskjema Likert skala Semantisk skala 3, 5, 7 Ekstra viktig med pilot!!

16 Observasjon Direkte observasjon – i feltet
Grad av deltagelse Etnografi Direkte observasjon i ”laboratorium” omgivelser Indirekte observasjon Logging fra systemer Dagbøker som brukere fyller inn

17 Rammeverk for observasjon
Hvem? Personen Hvor? Stedet, omgivelsene Hva? Tingene

18 Rammeverk for observasjon
Goetz og LeCompte (1984) rammeverk for observasjon Hvem er tilstede? Hva er deres rolle? Hva skjer? Når skjer aktiviteten? Hvor er aktiviteten? Hvorfor skjer det? Hvordan er aktiviteten organisert?

19 Etnografi Lang tradisjon Grad av deltagelse
antropologi Grad av deltagelse Deltagende observasjon ”quick and dirty” - tradisjon Spesielt mye bruk for ”mobile tjenester” – hvorfor det?

20 Valg av teknikk for datainnsamling
Hva er fokuset til studiet? Deltagerne som er involverte? Resurser som er tilgjengelig?

21 Oppsummering - datainnsamling
Tre ulike teknikker: Intervju Spørreskjema Observasjon Mål, triangulering, relasjon til deltagere, pilot Kombinasjon av teknikker

22 Obligatoriske oppgaver
Tema Musikk Innlogging/utlogging Forflytning Bibliotek Oblig 1: Datainnsamling Intervju

23 Forstå brukere – kapittel 3
Hvem er brukerne? Hva er bruk? Kognisjon Kognitive rammeverk

24 Hvorfor forstå brukerne?
For å informere design For å forstå interaksjon mellom bruker og system For å gjøre evaluering av systemer og prototyper For å etablere brukernes krav på fremtidige systemer For å forstå brukernes behov For å forstå brukernes aktiviteter For å forstå brukerens kontekst/situasjon/omgivelse Betingelse for mulighet for å lage ”bedre” systemer …….

25 ”Bruk” av datamaskiner
Bruke datamaskinen; hva er målet eller hensikten? Lytte til musikk, betale en regning, lage en rapport, skrive et brev, samtale med vennen din

26 Hvem Petter 4 år, som velger musikk
Hanne 32 år, som leverer en sluttrapport på et prosjekt på jobben sin. Allan 78 år, som sjekker balanse på kontoen i nettbanken Tim 54 år, som baker kake og følger en matoppskrift på kjøkkenet … Finnes egentlig ”brukeren”?

27 Mennesket - brukeren Planlegge, tenke, lære, huske, forså andre, snakke med andre, lytte, ta beslutninger, løse problemer, hente informasjon, drømme, ljuge… ”i hodet aktiviteter”. Sitte på stol, løpe, gå, sykle, sitte, ligge…”i kroppen aktiviteter”.

28 Kognisjon Oppmerksomhet (attention) Persepsjon og gjenkjenning Minne
Lese, snakke og lytte Problemløsne, planlegge, resonere, lære, ta beslutninger

29 Oppmerksomhet Fokus – del og helhet
Forelesningssalen Gjør at vi kan fokusere på det som er ”oppgaven” eller ”interessen vår” Alle sansene; syn (visuelt), hørsel (lyd), taktilt (ting å kjenne på), lukt, smak

30 Design implikasjoner - oppmerksomhet
Gjør informasjon tydelig Bruke teknikker for å ”fremheve” – farger, rekkefølge, sekvenser, lyder Unngå ”støy” Unngå å bruke ”effekter” kun fordi det er mulig;)

31 Persepsjon og gjenkjenning
Hvordan informasjon ”innhentet” fra verden og omgjort til ”erfaringer” Hvordan ”kjenner vi igjen” noe vi har sett og erfart fra før?

32 Implikasjoner for design
Ikoner – minne om noe i ”verden” Metaforer - gjenkjennbart Gruppering av informasjon Tydelighet Enkelhet

33 Minne Erfare – så gjenskape
Vi husker ikke alt, filtrering og ”prosessering” av det vi opplever Betydningen av situasjon/kontekst/omgivelse Huske bilder/tall/tekst/lukter – forskjeller?

34 Øvelse Dato for besteforeldres fødselsdag?
Omslag på siste bok du leste? Overdelen til han som sitter ved siden av deg Ansiktet til en venn

35 Gjenkjenning versus husk
Kommando grensesnitt v.s grafiske grensesnitt ”Easier to regonize than recall…” Det er lettere å gjenkjenne enn det er å huske noe

36 7 pluss minus 2 Georg Miller – undersøkelser av minne Kortidsminne
Langtidsminne

37 Personal Information Management - PIM
Passord, brukernavn, dokumenter Hvor lagres det Navngiving Søking Menneskenes egenskaper – maskinens egenskaper

38 Design implikasjoner Ikke overbelast minne…
Design..”recognition is easier than recalling” En måte – mange måter for å gjenfinne; tagging, filstrukturer, farger, tids stempling etc…

39 Mentale modeller Vi utvikler en forståelse av systemet gjennom å lære det – og bruke det Kunnskap er ofte beskrevet som mentale modeller Hva er neste steg i interaksjonen? Hva skal en gjøre ved feilssituasjoner? Bevisste og ”ubeviste” prosesser Dype og grunne modeller – hvordan virker termostaten, og hvordan regulerer jeg temperaturen

40 Teori for handling (Norman)
Foreslår 7 stegs modell: Etablere mål Formulere en intensjon Spesifisere en aktivitesrekkefølge Utføre en handling Oppfatte system status Tolke system status Evaluere system status mot mål og intensjoner

41 Ekstern kognisjon Menneske – ting; Kart, diagrammer, kikkerter…
Utvidet kognisjon

42 Distribuert kognisjon
Mellom mennesker og ting/artefakter Cognintion in the wild (Hutchins, 1995) Ulike media - transformering

43 Distribuert kognisjon
Distribuert problemløsning Verbal og ikke verbal kommunikasjon Koordineringsmekanismer Kommunikasjon som foregår – samhandling og samarbeide Dele kunnskaper

44 Oppsummering Oppmerksomhet, minne, persepsjon, læring
Oppgaver og aktiviteter som brukere gjør via datamaskiner I forhold til oppmerksomhet I forhold til minne I forhold til persepsjon Teoretiske rammeverkt – mentale modeller