Forslag til organisering av ny kommune, herunder lokalisering av tjenester og økonomiplan Innspill til 6K-forhandlinger på Støtvig mars 2016

Inntekter og drift 2016

Funn om økonomi 6K: NavnInnbTil drift 2016 (fra 1A)Pr/innb 6K kr kr Skedsmo kr kr Arendal kr kr NavnNetto finans Investeringer 2016 (fra 2A) 6K- 164 mill kr Skedsmo- 160 mill kr Arendal- 95 mill kr

Gjeld og forpliktelser

Lånegjeld pr innbygger Pr innbygger i ny kommune kr

Frie inntekter pr innbygger

Inntekter

Sum kommunale avgifter pr år Dersom geografiske selvkostområder opprettholdes i ny kommune, vil avgiftene på kort sikt ikke endres. Felles geografisk selvkostområde gir samlet gebyr på kr (Kostra-tall fra 2014)

Eiendomsskatt Kommune Skatt på Verk/bruk Sats, promille Inntekt, mill kr Antall objekter Taksert Skatt på bolig/fritid Sats, promille Inntekt, mill kr Snitt kr pr husstand Askimx747, Eidsberg Spydebergx79, Hobølx41, x2-45, Markerx72, X47, Trøgstad x412, Sum inntekt59,1525,20

Eiendomsskatt forts. Eidsberg er eneste kommune helt uten eiendomsskatt. Et sannsynlig scenario for 6K er utskriving av skatt på verker og bruk, men ikke på boliger og fritidseiendommer. Dette medfører endring for verker og bruk i Eidsberg og Trøgstad kommuner, samt at boliger og fritidseiendommer i hele den nye kommunen unntas for eiendomsskatt. Dersom skatt på verker og bruk ikke vedtas, vil dette bety et inntektsbortfall på kr 59 mill pr år, i tillegg til det som måtte bli av utskrevet skatt i Eidsberg og Trøgstad. I sum anslått til kr 70 mill pr år (kr 65 mill er brukt i økonomiplanen) Alternativt vil en eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer utgjøre kr 27 mill pr år pr promille.

Frie inntekter: - utgangspunkt i kommunens vedtatte økonomiplan for , med 2019 som utgangsår. Forutsatt uendret inntektssystem. - lagt til grunn en årlig realvekst på 1,3 % i årene (Gjennomsnittlig årlig realvekst siste årenes statsbudsjetter). - lagt inn den samlede økningen for 6K på 12,9 mill kroner i forslag til revidert utgiftsutjevning i forslag til nytt inntektssystem. - lagt til grunn at 6K får beholde sine basistilskudd tilsvarende dagens nivå 13,2 mill kroner Skatt på eiendom - lagt til grunn eiendomsskatt på verker og bruk og en tilpasning over en 2 års periode - skatteanslagene er her nedjustert til om lag 65 mill kroner i løpet av de to første år etter opprettelsen av kommune. Andre generelle statstilskudd - lagt inn reformstøtte på kroner i år (Kompensasjon for engangskostnader på kr utbetales i ) Økonomiplan

Renteutgifter og avdrag - lagt til grunn et låneopptak på kroner årlig i perioden for å anslå økning i renter og avdrag i perioden framover. - renter og avdrag er økt med årlig 4,5 mill kroner hver seg i perioden ( /30 år)/3,4 % rente p.a. Avsetning til ubunde fond: - Trøgstad og Marker har store avsetninger til ubunde fond - avsetning til ubundne fond er som følge av en gradvis reduksjon av eiendoms- skatt på bolig og fritidseiendom redusert med hhv. 5,0 mill kroner i 2021 og 10 mill kroner fra og med Effektivisering - årlig effektiviseringskrav på 1,15 % kan overstyres om man ønsker å trappe ned innsparingsomfanget. - tilsvarende på realvekst annet enn 1,3 %. Økonomiplan

Årlig realvekst:1,30 % Budsjettskjema 1A - driftØkonomiplanen Effektiviseringsfaktor (Linje 29, celle c29)):1,15 % Kommune 6K Real- vekst / Effek- tivisering SAMLET Skatt på inntekt og formue ,000,00 % ,000,00 % ,000,00 % ,000,00 % , ,00 Ordinært rammetilskudd ,000,00 % ,000,00 % ,000,00 % ,000,00 % , ,00 Skatt på eiendom¹ , , , ,00 Andre direkte eller indirekte skatter , ,00 Andre generelle statstilskudd , , , ,00 Sum frie disponible inntekter , , , , , ,00 Renteinntekter og utbytte , ,00 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) , ,00 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg , , , , , ,00 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån , , , , ,00 Netto finansinnt./utg , , , , , ,00 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk - - Til ubundne avsetninger , , , ,00 Til bundne avsetninger , ,00 Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger , ,00 Bruk av bundne avsetninger , ,00 Netto avsetninger , , , ,00 Overført til investeringsbudsjettet , ,00 Til fordeling drift , , , , , ,00 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) ,001,15 % ,002,30 % ,003,45 % ,004,60 % , ,00 Mer/mindreforbruk , , , , ,00 ¹ Det er i forslaget til økonomiplan lagt til grunn at eiendomsskatt på bolig avvikles, men innføres på verker og bruk.

Økonomi 6K budsjettet (om ingenting gjøres) er i dag om lag 4,3% høyere enn et snitt av sammenlignbare kommuner (Skedsmo, Arendal, Ålesund) – dette utgjør ca 100 mill kroner (2016-tall) For å tenke seg en utgiftsreduksjon/inntektsøkning, for å fange opp disse 100 mill – kan følgende være beregningsforhold: – Det bør satses på en tilnærming gjerne over 4 år (fra ), anslagsvis 1,15% eller 25 mill pr år. – Det vil reduseres utgifter på: Reforhandling og vekting av lån (finanskostnader) Styrehonorar, mm ifm avvikling av IKS (innlemming i organisasjon) Politiske godtgjøringer (selv ved frikjøp av flere politikere enn ordfører) Reduksjon i bemanning tas ifm ordinær turnover (ved pensjonering, AFP eller ansatte som slutter) Rammeavtaler, medlemskap, lisenser o.l hvor det å være 1 kommune er bedre enn fellesavtaler for 6 stk – Øke inntekter på: Økte utslag av nytt inntektssystem fordi mange bruker/innbyggerfaktorer vektes høyere Fondsforvaltning (større kapital å forvalte) Noe salg av tjenester til omkringliggende mindre(?) kommuner

Intensjonsavtalens føringer for kommunen som tjenesteyter og arbeidsgiver Tjenesteyter Kommunen skal 1.Gi alle innbyggere like gode eller bedre tilbud og tjenester i den nye kommunen, sammenliknet med hva de mottar i dag. 2.Levere tjenester der folk bor, tilpasset den enkelte innbyggers individuelle behov 3.Skape profesjonelle fagmiljøer med tilstrekkelig kapasitet til å kunne utvikle og levere tjenester med god kvalitet 4.Sikre tverrfaglig samarbeid med fokus på tidlig innsats og forebyggende arbeid 5.Gi tjenester som skal preges av kontinuerlig modernisering og fornyelse, og løses med smartere og mer ressurseffektive løsninger enn i dag 6.Være langt fremme når det gjelder digitalisering og ny teknologi som kommer innbyggerne til gode 2.3 Kommunen som arbeidsgiver Kommunen skal 1.Fremstå som en attraktiv arbeidsgiver som gir vekst- og utviklingsmuligheter for den enkelte ansatte og for organisasjonen samlet 2.Utvikle en god og helhetlig arbeidsgiverpolitikk som setter gode ledere og medarbeidere i sentrum, og ser de menneskelige ressursene som grunnlaget for utvikling av gode tjenester for innbyggerne, besøkende og næringsdrivende. 3.Gjennom den nye arbeidsgiverpolitikken sikre kommunens evne til å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere, samt styrke evnen til utvikling og nyskaping. Arbeidsgiverpolitikken bygger på hovedavtalens mål om samarbeid, medbestemmelse og medinnflytelse – og bidrar til å skape en omstillingsdyktig og serviceinnstilt kommune 4.Være en lærlingevennlig organisasjon

Intensjonsavtalens føringer for kommunen som tjenestekvalitet 4.1 Kvalitet på tjenestene Kommunen skal tilby høy tjenestekvalitet, og møte forventninger og kvalitetsnormer som er i tråd med lov- og forskrift. Dette skal gjøres ved å samle kompetanse i større fagmiljøer, som på en annen måte vil utvikle og opprettholde kvalitet på tjenestene enn hva mindre kommuner kan legge til rette for. Større fagmiljøer gir fordeler på flere plan: Større kollegialt fellesskap Grunnlag for flere hele stillinger Tilby tjenester med bredere og mer spisset kompetanse Tilby et mer tilpasset tjenestetilbud Drive mer aktivt og helhetlig utviklingsarbeid Være en mer attraktiv arbeidsgiver for nye arbeidstagere og ny kompetanse

Intensjonsavtalens prinsipper for lokale servicetorg og fordeling av ikke-stedbundne tjenester Lokale servicetorg I tilknytning til hvert servicetorg skal det være NAV- mottak. Servicetorgene skal bistå innbyggerne med å synligjøre og kartlegge sine behov koordinere og å være veivisere til sammensatte tjenester lære bort selvbetjening innen det offentlige Kommunens internettportal er kommunens digitale servicetorg. Servicetorgene skal tilby regelstyrt saksbehandling. Skjønnsmessig saksbehandling utføres av fagmiljøene, som etter timebestilling kan møte innbyggerne ved servicetorgene/avtalt møtested Fordeling av ikke stedbundne tjenester Fordeling av ikke stedbundne tjenester gjøres etter følgende prinsipper: 1.Tilstrebe en balansert fordeling av arbeidsplasser i kommunen 2.Optimal utnyttelse av eksisterende bygg 3.Samle tjenester og fagmiljøer som gir synergieffekter 4.Ta hensyn til kompetansebehov og rekruttering 5.Ta hensyn til tjenesteutførelse

Omlegging av IKS’er og andre interkommunale samarbeid Ansatte integreres ASHA IØU Virksomhet integreres Brann og redning Mortenstua skole Avlastningshjemmet IØD Helsehuset Krisesenteret Virksomheter slås sammen og integreres PPT Skatteoppkreverfunksjoner Opprettholdes (organisering bør utredes nærmere) Kommunerevisjon Kontrollutvalgssekretariatet IØR

Administrativt organisasjonskart

Ledelses- og organisasjonsprinsipper Rådmannsteam bestående av rådmann og 5 kommunalsjefer med helhetlig ansvar for kommunen Kommunalsjefene har fagansvar for eget sektorområde. Stabs- og støttefunksjoner etableres på kommunenivå

Kulturminne- forvaltning. Reiseliv Ordfører og rådmann m/støtte 24,1 Strategi og utvikling 24,1 Næringsutvikling 5,4 Tettstedsutvikling, kultur og reiseliv 11,4 3 Helse, familie og omsorg 54 NAV 110 Plan og byggesak 20,8 Geodata 8,4 Landbruk, miljø og friluftsliv 13,1 Regnskap, skatt og lønn 46,7 Innkjøp 3,5 Eiendom, teknikk og infrastruktur 41,3 Klima/energi 3,4 Barnehage og skole 15,6 PPT 17,8 Barnevern 59,7 «Ikke stedbundne tjenester» Dokumentsenter 10,5 IKT 18

Ikke-stedbundne tjenester KommuneAndel Marker13,5% Trøgstad9,21% Spydeberg15,0% Askim18,5% Eidsberg18,0% Hobøl13,3% I oversikten er interkommunale stillinger medregnet

«Modell B»

Modell BTjenesteÅrsverkSted Ordfører og rådmann m/støttefunksjoner24,10152,10Askim Strategi og utvikling24,05 Helse, familie og omsorg53,90 Eiendom, teknikk og infrastruktur44,65 Samfunns- og næringsutvikling5,40 NAV110,20150,80Mysen Stedsutvikling og kultur11,40 Plan, bygg og areal29,20 Oppvekst75,30 Spydeberg PPT17,7546,25Tomter/Knapstad Støtte28,50 Regnskap, skatt og lønn50,20 Skjønhaug Landbruk, miljø og friluftsliv13,1019,50Ørje Klima og energi3,40 Kulturminne og reiseliv3,00 Bemanning knyttet til utvidede servicetorg kommer i tillegg Modell B, fordeling av årsverk

«Modell A» kommune uten rådhus

Modell ATjenesteÅrsverkSted Ordfører og rådmann m/støttefunksjoner24,10186,15Askim Strategi og utvikling29,45 Regnskap, skatt og lønn50,20 Politisk sekretariat, rådgivere28,50 Helse, familie og omsorg53,90 NAV110,20211,55Mysen Stedsutvikling, kultur og reiseliv14,40 Plan, bygg og areal29,20 Landbruk, miljø og friluftsliv13,10 Eiendom, teknikk og infrastruktur44,65 Oppvekst93,05 Spydeberg/Knapstad Modell A, fordeling av årsverk

Modell A, prinsipper Ikke-stedbundne tjenester plasseres sentralt i søskenbyene. «Utvidet» Servicetorg med rask og nær saksbehandling (ambulante team). Bibliotek på hvert tettsted. Etablering av lokale Utviklingssenter i lokalsamfunnene utenfor søskenbyene

Ny bruk av kommunehus Etablering av utviklingssentre som møteplass med kommunale servicetorgfunksjoner, næringsliv og ideelle organisasjoner Utviklingssenter som speiler stedets egenart – Internasjonalt, reiseliv og turisme, grønn hverdag – Ørje – Mat og motor – Skjønhaug – Næring – Elvestad Plassering av tidl. interkommunale tjenester Kulturaktiviteter Etablering av koordinatorfunksjon for tettstedet og utviklingssenteret

Ørje; Reiseliv og grønn næring Skjønhaug; Mat og motor Elvestad; Kompetansekrevende næring ”Huset fungerar som mötesplats för näringsliv, utbildning, kommun och allmänhet. Här kan vi tillsammans utveckla hela kommunens näringslivs- och livsklimat. Oavsett fråga är alla välkomna att kontakta oss. I Utvecklingscentrum+ finns möjlighet för företagare, föreningar och privatpersoner att hyra lokal eller kontor för möten. Det finns också möjlighet för nya företagare att hyra ett kontor under uppstartsfasen till en rimlig kostnad.”

Prinsipper – ikke stedbundne tjenester 1.Tilstrebe en balansert fordeling av kommunale arbeidsplasser i ny kommune (modell B) 2.Optimal utnyttelse av eksisterende bygg (modell A) 3.Samle tjenester og fagmiljøer som gir synergieffekter (modell A) 4.Ta hensyn til kompetansebehov og rekruttering (begge modeller) 5.Ta hensyn til tjenesteutførelse (begge modeller)