“Fra ord til liv” Oktober 2015 P. Fabio Ciardi OMI «Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler, at dere har kjærlighet til hverandre» (Joh. 13, 35).

En fascinerende tekst fra kristendommens første århundrer. Brevet til Diognetos medgir at... Dette er de kristnes spesielle kjennetegn, det man kjenner dem igjen på. Eller det bør i det minste være det, for slik har Jesus ment at hans menighet skal være

«…de kristne ikke skiller seg fra andre mennesker, verken med hensyn til land, språk og klesdrakt. Heller ikke bor de i egne byer, og de har ikke noe merkelig måte å snakke eller te seg på...

De er vanlige folk, som alle andre. Likevel eier de en hemmelighet, som får dem til å påvirke samfunnet radikalt, så det på en måte blir besjelet (jf. kap. 5-6).»

Det er en hemmelighet Jesus betrodde sine disipler rett før han døde.

Som de gamle vismennene i Israel, og som en far overfor sin sønn, etterlot også han, visdommens Mester, dem som arv kunsten å kunne leve og leve godt.

Han hadde lært det direkte fra Faderen:”Jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far” (Joh. 15,15), og det var frukten av hans forhold til Ham.

Det består i at vi skal elske hverandre. Dette er hans siste vilje, hans testamente, livet i himmelen, som han har brakt til jorden, og som han deler med oss så det kan bli vårt eget liv.

Han vil at dette skal karaktarisere hans disipler, som skal kunne gjenkjennes på den gjensidige kjærligheten:

«Ved dette skal alle forså at dere er mine disipler, at dere har kjærlighet til hverandre.”

Blir Jesu disipler gjenkjent på sin gjensidige kjærlighet?

«Kirkens historie er en historie om hellighet”, skrev Johannes Paul II.

Likevel “skildrer den ikke få hendelser som vitner imot kristendommen. » (Incarnationis Mysterium, 11).

I Jesu navn har kristne gjennom århundrene slåss i uendelige kriger, og de fortsetter å være splittet seg imellom. Det finnes personer som også i dag assosierer de kristne med korstogene, med inkvisisjonen, eller som ser dem som ihuga forsvarere av en foreldet moral, og som motsetter seg vitenskapens fremskritt.

Det var ikke slik for de første kristne i menigheten i Jerusalem. Folk beundret dem for at de delte sine goder i fellesskap, at de levde i enhet, og de var kjennetegnet av en “oppriktig og hjertelig glede” (jf Apg.gj 2,46).

I Apostlenes gjerninger leser vi at “folket satte dem høyt”, slik at “stadig flere trodde på Herren og ble lagt til dem, både menn og kvinner i stort antall” (Ap.gj 5,13-14). Menighetens levende vitnesbyrd hadde sterk tiltrekning.

Hvorfor blir vi ikke også i dag gjenkjent som dem som er preget av kjærlighet? Hva har vi gjort med Jesu bud?

«Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler, at dere har kjærlighet til hverandre.»

Tradisjonelt har måneden oktober i katolske kretser vært viet misjonen, som et svar på Jesu oppfordring om å gå ut i hele verden og forkynne evangeliet, og be for og støtte dem som befinner seg i frontlinjen.

Dette Fra ord til liv kan være en hjelp til alle til å sette fokus på den fundamentale dimensjonen i enhver kristen forkynnelse. Det dreier seg ikke om å tvinge troen på noen, ikke om proselyttvirksomhet, ikke om hjelp til de fattige så de skal omvende seg.

Det går heller ikke først og fremst ut på å forsvare moralske verdier eller å stå fast imot urettferdighet og krig, selv om dette også er holdninger kristne ikke kan komme unna.

Fremfor alt er den kristne forkynnelse et levende vitnesbyrd som alle Jesu disipler personlig må gi: “Mennesket i verden av i dag lytter heller til vitner enn til lærere” (Evangelii nuntiandi, 41). Giudice Livatino. (italiano), drept av mafia

Selv de som er fiendtlige til Kirken, blir gjerne grepet av deres eksempel som vier sitt liv til syke og fattige, eller som er parat til å forlate sitt land for å dra til de barskeste steder for å gi hjelp og solidaritet der det er nød.

Men det vitnesbyrd Jesus fremfor alt ønsker, er at hele samfunnet demonstrerer Evangeliets sannhet. Det må vise at livet han brakte, virkelig kan skape et nytt samfunn, der man lever som ekte brødre og søstre og hjelper og tjener hverandre og retter en felles oppmerksomhet mot de svakeste og mest trengende.

I Kirkens liv har man kjent til slike vitnesbyrd, for eksempel landsbyer for lokalbefolkningen i Sør-Amerika, bygd av fransiskanere og jesuitter, eller klostre med bosetninger som vokste opp rundt disse.

Også i dag gir kirkelige fellesskap og bevegelser liv til små byer som bærer vitnesbyrd ved å vise tegn på et nytt samfunn med frukter av evangelisk liv, av gjensidig kjærlighet.

«Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler, at dere har kjærlighet til hverandre.»

Uten å forlate vårt hjem og dem vi omgir oss med, kan vi skape en alternativ måte å leve på og så frø av håp og nytt liv rundt oss, hvis vi lever den enheten oss imellom som Jesus ga sitt liv for.

En familie som hver dag fornyer viljen til i praksis å leve i gjensidig kjærlighet, kan bli en lysstråle i et nærmiljø som ellers er preget av likegyldighet overfor andre.

En “miljøcelle”, det vil si to eller flere personer som blir enige om å gå inn for å praktisere Evangeliets krav – på egen arbeidsplass, på skolen, i fagforeningen, i offentlige kontorer, i fengsel – vil skjære gjennom maktkampens logikk og skape et samarbeidsklima som får et sant og uventet brorskap til å spire frem.

Var det ikke nettopp slik de handlet, de første kristne i Romerriket? Er det ikke på denne måten de har utbredt det revolusjonerende budskapet om kristendommen?

I våre dager er det vi som er “de første kristne”, kalt, som dem, til å tilgi hverandre, til alltid å se hverandre med nye øyne og til å hjelpe hverandre. Med andre ord, å elske hverandre like intenst som Jesus har elsket oss, i visshet om at hans nærvær oss imellom har styrke til å trekke også andre inn i kjærlighetens guddommelige logikk.

«Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler, at dere har kjærlighet til hverandre.» (Joh 13,35) Tekst av P. Fabio Ciardi OMI Grafikk av Anna Lollo i sammenarbeide med Placido D’Omina (Sicilia, Italia) * * * ”Fra Ord til liv” utkommer på 96 språk og kommer ut til millioner av mennesker i hele verden gjennom presse, radio og internet. For mer information se og Denne PPT er oversatt til flere språk og finnes på