«Barnet mitt blir også sett» -om kommunalt samarbeid om barn som pårørende Ålesund 8.april 2014 - Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse/Barnekoordinator.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Legger dagens løsninger for e-meldinger til rette for god samhandling og dokumentasjonsprosess knyttet til fagområdene: Psykisk helsevern, barn, tverrfaglig.
Advertisements

Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Samarbeid mellom barnehage og barneverntjeneste
Barn som pårørende - i fastlegenes smågruppemøte.
Informasjon om BARN SOM PÅRØRENDE
Barne- og familieperspektivet i behandling
i overgangen barn/voksen, sett fra habiliteringstjenesten for voksne.
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Barn som pårørende - nye rettigheter i helselovgivningen fra 2010
Barn som pårørende.
BAKGRUNN FOR PROSJEKTET
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Barn som pårørende.
”Hva vet barna om rusproblemene dine?” BIRUS
«Barnet mitt blir også sett»
Krisepsykiatri. Gjennom lovverket er kommunene pålagt å hjelpe mennesker i krise Kommunale kriseteam, består av bl.a. prest, fastlege, politi, helsesøster.
I TRYGGE HENDER ERFARINGER FRA PILOTPROSJEKTET: «TILTAK FOR Å FORHINDRE OVERDOSE ETTER UTSKRIVELSE» Silje Svarstad 1.
Fra bekymring til handling – gjør noe med det Barneombudet v/seniorrådgiver Tone Viljugrein Bodø 6.september 2011.
Senter for sjeldne diagnoser
Rundskriv fra Utd.direktoratet Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen En alternativ opplæringsarena karakteriseres av at en eller flere.
På lag med deg for din helse BFK Ekstern samhandling mars 2016.
Styrking av foreldrekompetanse hos psykisk syke foreldre – hjelper det? Charlotte Reedtz. RKBU Nord ”Te ka slags nøtte” 2011.
Tilsynsoppdraget Modul 4 Opplæring for tilsynspersoner.
Fylkeslege Helga Arianson 1 Utfordringer i samarbeid og erfaringer fra tilsyn Solstrand 28. oktober 2009 Fylkeslege Helga Arianson.
Koordinerende enhet Farsund kommune. Fra kommunens helse og omsorgsplan (vedtatt 2012) Kommunen manglet en tydelig, åpen og tilgjengelig koordinerende.
STUDIEFORBUNDET FUNKIS I TELEMARK. Styret 2015/2016.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Samtykke. Problemstillinger – Testasjonshabilitet – kan vedkommende skrive testament? – Stemmerett. Kan vedkommende stemme ved et valg? – Bilkjøring?
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
Sportsklubben nord Versjon
Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Pårørende.
Barneverntjenesten i Åmot
Helse- og omsorgstjenester
Pårørendesenteret i Oslo
INFORMASJON OM BARNEVERN
Journalføring.
Berit Voktor, helsesøster / prosjektleder Bodø
Familieråd En for alle, alle for en
Ved Reidar Hole, fagdirektør Elise Solheim, samhandlingsleder
BTI-handlingsveileder barnehage
ICDP i det ordinære helsestasjonsprogrammet
Funn fra landsomfattende tilsyn i Buskerud Klækken,
Innføring i lovverket som gjelder barn og unge i planlegging
NOU 2017: 12 BARNEVOLDSUTVALGET
NOU 2017: 12 BARNEVOLDSUTVALGET
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Kontaktlege/-psykolog
- ein plan for palliasjon i Nordfjord
Barn som pårørende- kommunenes erfaringer
Oppstart SU Jevnakerskolene
Kontaktlege/-psykolog
Data om kommunal innsats innen PSYKISK HELSEARBEID og RUS
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
OSLO 18 OG 19 APRIL 2018 KIRSTEN FRIGSTAD VIRKSOMHETSLEDER 24SJU
Egenkontroll og tilsyn Lillehammer
Opplæring Koordinatorer 1. november 18
Barn og ungdom i pakkeforløp Linda H
Pasientens legemiddelliste
Pasientens legemiddelliste
HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTEN
Samarbeidspartnere for en bedre skolehverdag
Voldsforebyggende opplæring
Nå er vi spente!.
LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK
Barneansvarlige i Ålesund Oppfølging av barna
Enkel brukerveiledning
Utskrift av presentasjonen:

«Barnet mitt blir også sett» -om kommunalt samarbeid om barn som pårørende Ålesund 8.april Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse/Barnekoordinator og Thea Kaldhussæter Barneansvarlig Ålesund kommune

Ny lovhjemmel fra Barn som pårørende Målsetting: Styrke ansatte til å gjennomføre samtaler med foreldre som har psykiske helseproblemer, rusproblem eller har en alvorlig somatisk sykdom for å sikre at barna får nødvendig informasjon og oppfølging. Styrke foreldrerollen og åpenhet rundt sykdom/lidelse eller avhengighet. Utarbeide og kvalitetssikre kartlegging og oppfølgingsrutiner, samt dokumentasjonsrutiner.

§ 10 a. Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av forelderens tilstand. Helsepersonell som yter helsehjelp til pasient som nevnt i første ledd, skal søke å avklare om pasienten har mindreårige barn. Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonellet blant annet a)samtale med pasienten om barnets informasjons- eller oppfølgingsbehov og tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Innenfor rammene av taushetsplikten skal helsepersonellet også tilby barnet og andre som har omsorg for barnet, å ta del i en slik samtale b)innhente samtykke til å foreta oppfølging som helsepersonellet anser som hensiktsmessig c)bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet, i overensstemmelse med reglene om taushetsplikt, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling og mulighet for samvær. Informasjonen skal gis i en form som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger. Departementet kan gi forskrifter som utdyper innholdet i helsepersonellets plikter etter denne bestemmelsen.

Fakta om barn og unge i Norge: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at barn tilhører familier hvor minst en av foreldrene har psykiske lidelser eller misbruker alkohol – dvs.40,5% Av disse har barn foreldre med moderat/alvorlig lidelser- dvs.26,5% Av disse har barn foreldre med alvorlige lidelser – dvs.12,2% (Ref:Rapport 2011:4 Barn av psykiske foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk: omfang og konsekvenser, Folkehelseinstituttet)

Oppstart: Rådgiver og KoRus Midt-Norge i planleggingen av 2 fagdager i 2012: To like dager for 30 ansatte fra Psykisk helseteam, rustiltakene, skoler og barnehager. Fokus på nytt lovverk, faglig perspektiv, ulike verktøy, praktiske øvelser i foreldresamtaler(Barnespor 1-2 som redskap),gruppearbeid og oppsummering.

Oppsummering fra fagdagene: Hvordan sette dette i system – Tiltaksplan Utvikle verktøy og rutiner Etablering av nøkkelpersoner/barneansvarlige Faste fagdager og informasjon Øvelse gjør mester Lederforankring

Videre arbeid: Vedtak på ledernivå: Opprettelse av Barneansvarlige på Teamledernivå, samt noen ansatte fra Psykisk helseteam og rustiltakene, kreftkoordinator, helsesøstre og ansatt fra sykehjem: Totalt 23 Barneansvarlige pr.dato Ressursgruppen møtes 4 ganger årlig med fokus på rolle og praktisk øvelse, gjensidig kompetanseutvikling, og erfaringsutveksling. Informasjon om kommunens tilbud ved Barnevernet/barn og unge. Etablert Barnekoordinator for arbeidet Inngått kontrakt med Kompetansesenteret rus Midt-Norge om Dugnad: Mottatt kr til prosjektet

2 dagers kurs i sept.2013 i regi av Voksne for barn Ble gitt som tilbud til alle Barneansvarlige Fokus: Foreldresamtalen, Familiesamtalen og samtalen med barn/ unge. Dialog og rollespill Bygger på barneperspektivet, erfaringsbasert praksis og mestringsfokus

Status: Etablert egen tverrfaglig Arbeidsgruppe Prosedyre ferdig nå 1 april 2014 Tiltaksplan med rapportering til KoRus Kompetansebyggende tiltak Barnearket

Rollen som Barnekoordinator: Ha mulighet for påvirkning-Være pådriver Forutsetning at en har forankret arbeidet i ledelsen!) Videreformidle kunnskap om barns behov Tenke langsiktig og bygge kompetanse Ha mulighet til å koordinere Viktig med god dialog og holdningsarbeid

Fokus på tre områder: Sette arbeidet i system og holdningsarbeid, samt fokus på rollen som barneansvarlig

Rollen som barneansvarlig Teamlederne og andre fagpersoner 23 barneansvarlige Arbeidsgruppe og Ressursgruppe Koordinere og sørge for ansvar Intern kompetansebygging og opplæring

Rollen som barneansvarlig forts. Koordinere og sette arbeidet i system i den praktiske hverdagen Fremme barneperspektivet Veilede og delta sammen med helsepersonell i konkrete saker Informere og oppdatere helsepersonell om barn som pårørende Formidle kunnskap om gode tiltak og hjelpeinstanser for barn og familier Sikre samarbeid rundt barn og familier både internt og eksternt Fysisk tilrettelegging

Sentral kunnskap for barneansvarlige lovverket relatert til barn, barnevern, taushetsplikt o.a. hvordan man utvikler prosedyrer og retningslinjer hvordan førstelinjetjenesten er organisert og hvordan man utvikler og ivaretar samarbeidsrutiner normale faser i barns utvikling hvordan informasjonen må tilpasses ulike utviklingstrinn hva som kan særprege de ulike sykdomstilstandene og hvilke konsekvenser dette kan få for barnet hvordan pasientens problemer kan prege hele familielivet og de konsekvenser det kan få for barnet hvordan omsorgspersoner som ikke er pasienter, forholder seg når nære familiemedlemmer trenger behandling

Barnearket Samtaleverktøy for å bli kjent med barnets situasjon. Finnes i Barnesporheftet. Barnearket lagt inn i datasystemet Tilpasset kommunens behov Øvelser

Arbeidsgruppen 5 Barneansvarlige pluss Barnekoordinator Drive prosessen sammen med koordinatoren og forberede sakslisten til Ressursgruppen Sørge for fremdrift og fokus på arbeidet, møtes 6 ganger årlig. Utarbeiding av Prosedyre

A B C – modellen A: Vi klarer det selv Samtale med foreldrene om bekymringen Tiltak og oppfølging planlegges i samarbeid med foreldrene B: Behov for tverrfaglig vurdering av barnet Samtale med foreldrene om behovet for tverrfaglig vurdering Samarbeid med andre instanser opprettes etter avtale med foreldrene Tiltak og oppfølging planlegges på bakgrunn av de tverrfaglige anbefalinger C: Bekymringen vurderes så alvorlig at barnevernet må kontaktes Bekymringen formidles til foreldrene, og at bekymringsmelding sendes Bekymringsmelding skrives og sendes barnevernet Merk!Hvis foreldrene ikke ønsker å samarbeide,vurderes alternativ C både ved A og B!

Noen verktøy: Barnspor for helsepersonell – KoRus-Midt Opplæringsprogrammet og ressurssidene om barn som pårørende – Barns Beste Jesper filmen – Voksne for barn Filmen Samtalen om barnas situasjon – KoRus-Midt En god og en dårlig dag Hva trenger barn å vite? Den nødvendige samtalen – KoRus-Sør

Nyttige nettsteder: Barns beste.no Voksne for barn.no Helsedirektoratet sine nettsider

T AKK FOR OSS