«Barnet mitt blir også sett»

Presentasjon om: "«Barnet mitt blir også sett»"— Utskrift av presentasjonen:

1 «Barnet mitt blir også sett»
«Barnet mitt blir også sett» -om kommunalt samarbeid om barn som pårørende Stjørdal Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse og Koordinator for Barn som pårørende i Ålesund kommune Merete Kløvning Kreftkoordinator i Ålesund og barneansvarlig

2 Ålesund Kommune innbyggere ansatte(2650 årsverk) halvparten arbeider innen helseområdet Etablert Tildelingskontor og felles virksomhet for psykisk helse og rus. Hjemmetjenestene inndelt i tre geografiske områder Etablert Krefkoordinatorstilling

3 Ny Lovhjemmel fra : Målsetting: Styrke ansatte til å gjennomføre samtaler med foreldre som har psykiske helseproblemer, rusproblem eller har en alvorlig somatisk sykdom for å sikre at barna får nødvendig informasjon og oppfølging. Styrke foreldrerollen og åpenhet rundt sykdom/lidelse eller avhengighet. Utarbeide og kvalitetssikre kartlegging og oppfølgingsrutiner, samt dokumentasjonsrutiner.

4 §10 a,Helsepersonellsplikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende: Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av forelderens tilstand. Helsepersonell som yter helsehjelp til pasient som nevnt i første ledd, skal søke å avklare om pasienten har mindreårige barn. Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonellet blant annet a)samtale med pasienten om barnets informasjons- eller oppfølgingsbehov og tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Innenfor rammene av taushetsplikten skal helsepersonellet også tilby barnet og andre som har omsorg for barnet, å ta del i en slik samtale b)innhente samtykke til å foreta oppfølging som helsepersonellet anser som hensiktsmessig c)bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet, i overensstemmelse med reglene om taushetsplikt, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling og mulighet for samvær. Informasjonen skal gis i en form som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger. Departementet kan gi forskrifter som utdyper innholdet i helsepersonellets plikter etter denne bestemmelsen.

5 Fakta om barn og unge i Norge:
Fakta om barn og unge i Norge: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at barn tilhører familier hvor minst en av foreldrene har psykiske lidelser eller misbruker alkohol – dvs.40,5% Av disse har barn foreldre med moderat/alvorlig lidelser- dvs.26,5% Av disse har barn foreldre med alvorlige lidelser – dvs.12,2% (Ref:Rapport 2011:4 Barn av psykiske foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk: omfang og konsekvenser, Folkehelseinstituttet) 4000 nye tilfeller av kreft årlig,hvorav 800 dødsfall. Gjelder personer med foreldre/omsorgsansvar.(Ref.Kreftforeningen) tilfeller med Demens/Altzheimer,1/3 av disse har barn under 18 år.(Ref.Barns beste) Hjerneslag/alvorlige ulykker

6 Oppstart: Rådgiver og KoRus Midt-Norge i planleggingen av 2 fagdager i 2012: To like dager for 30 ansatte fra Psykisk helseteam, rustiltakene, skoler og barnehager. Fokus på nytt lovverk, faglig perspektiv, ulike verktøy, praktiske øvelser i foreldresamtaler(Barnespor 1-2 som redskap),gruppearbeid og oppsummering.

7 Oppsummering fra fagdagene:
Oppsummering fra fagdagene: Hvordan sette dette i system Utvikle verktøy og rutiner Etablering av nøkkelpersoner/barneansvarlige Faste fagdager og informasjon Øvelse gjør mester Lederforankring

8 Videre arbeid i 2012/13: Vedtak på ledernivå: Besluttet også å inkludere somatikken. Opprettelse av Barneansvarlige på Teamledernivå for hjemmetjenestene, samt ansatte fra Psykisk helseteam og rustiltakene, kreftkoordinator, helsesøstre og ansatt fra sykehjem: Totalt 23 Barneansvarlige Etablert en Ressursgruppe møtes 4 ganger årlig med fokus på rolle og praktisk øvelse, gjensidig kompetanseutvikling, og erfaringsutveksling. Informasjon om kommunens tilbud ved Barnevernet og Virksomhet Barn og familie. Etablert Koordinator for barneansvarlige Inngikk avtale med Kompetansesenteret rus Midt-Norge om Dugnad: Mottatt kr til prosjektet i

9 Kompetansebygging med 2 dagers kurs i regi av Voksne for barn i 2013
Kompetansebygging med 2 dagers kurs i regi av Voksne for barn i 2013 Ble gitt som tilbud til alle Barneansvarlige Fokus: Foreldresamtalen, Familiesamtalen og samtalen med barn/ unge. Dialog og rollespill Bygger på barneperspektivet, erfaringsbasert praksis og mestringsfokus

10 Status våren 2014: Etablert Ressursgruppe med alle barneansvarlige
Status våren 2014: Etablert Ressursgruppe med alle barneansvarlige Etablert egen tverrfaglig Arbeidsgruppe 5 personer Prosedyre ferdig 1 april 2014 Tiltaksplan med rapportering til KoRus Kompetansebyggende tiltak Barnearket

11 Rollen som Koordinator av arbeidet:
Rollen som Koordinator av arbeidet: Ha mulighet for påvirkning-Være pådriver Forutsetning at en har forankret arbeidet i ledelsen Videreformidle kunnskap om barns behov Tenke langsiktig og bygge kompetanse Ha mulighet til å koordinere Viktig med god dialog og holdningsarbeid

12 Fokus på tre områder: Sette arbeidet i system Holdningsarbeid
Fokus på tre områder: Sette arbeidet i system Holdningsarbeid Rollen som barneansvarlig

13 Rollen som barneansvarlig
Rollen som barneansvarlig Teamlederne og andre fagpersoner 23 barneansvarlige Arbeidsgruppe og Ressursgruppe Koordinere og sørge for ansvar Intern kompetansebygging og opplæring vi er 23 barneansvarlige fra kommunen. Det er både teamledere og andre fagpersoner. Mange teamledere fordi vi mener det er veldig viktig med aktiv lederinvolvering og at arbeidet er forankret på ledernivå når man skal innføre en ny praksis og nye retningslinjer. 13

14 Rollen som barneansvarlig forts.
Rollen som barneansvarlig forts. Koordinere og sette arbeidet i system i den praktiske hverdagen Fremme barneperspektivet Veilede og delta sammen med helsepersonell i konkrete saker Informere og oppdatere helsepersonell om barn som pårørende Formidle kunnskap om gode tiltak og hjelpeinstanser for barn og familier Sikre samarbeid rundt barn og familier både internt og eksternt Fysisk tilrettelegging Kjernefunksjonen til det barneansvarlige personellet er at det skal sette arbeidet i system, holde helsepersonellet oppdatert og fremme barnas interesser. Eksempler på arbeidsoppgaver for barneansvarlige: o sette arbeidet i system – Organisere arbeidet og utarbeide rutiner som ivaretar kartleggingsrutiner, systematisering av informasjon og oppfølging av barna, samt kontrollrutiner som sikrer at arbeidet er utført. Det kan også innebære å organisere veiledning o fremme barnas interesser – Tematisere barnas situasjon i rapporter og møter, være pådriver for at det gjennomføres samtaler med pasientene, barna og dem som har omsorg for barna, bistå behandlingsansvarlig med å gi barn og foreldre informasjon og nødvendig oppfølging. Tilrettelegge for og ivareta barna i forbindelse med besøk hos foreldrene o holde helsepersonell oppdatert om ny viten og nye metoder på feltet. Legge til rette for intern kompetanseheving om barns utvikling og reaksjoner, og deres behov for informasjon og oppfølging o ta hånd om samarbeidsrutiner mellom spesialisthelsetjenesten, kommunene og andre samarbeidspartnere o ha oversikt over aktuelle oppfølgingstiltak for barn Veilede og delta sammen med helsepersonell i konkrete saker 14

15 Sentral kunnskap for barneansvarlige
Sentral kunnskap for barneansvarlige lovverket relatert til barn, barnevern, taushetsplikt o.a. hvordan man utvikler prosedyrer og retningslinjer hvordan førstelinjetjenesten er organisert og hvordan man utvikler og ivaretar samarbeidsrutiner normale faser i barns utvikling hvordan informasjonen må tilpasses ulike utviklingstrinn hva som kan særprege de ulike sykdomstilstandene og hvilke konsekvenser dette kan få for barnet hvordan pasientens problemer kan prege hele familielivet og de konsekvenser det kan få for barnet hvordan omsorgspersoner som ikke er pasienter, forholder seg når nære familiemedlemmer trenger behandling Barn, ungdom og søsken trenger en åpen kommunikasjon, et språk de forstår, tid til å forstå og god og lettfattelig informasjon. 15

16 Barnearket Samtaleverktøy for å bli kjent med barnets situasjon.
Barnearket Samtaleverktøy for å bli kjent med barnets situasjon. Finnes i Barnesporheftet. Barnearket lagt inn i datasystemet Tilpasset kommunens behov Øvelser barnearket er et samtaleverktøy som vi bruker for å bli kjent med barnets situasjon, noterer ned på slutten av samtalen i samråd med forelderen og fører det så inn på data. I opplæringen av de barneansvarlige var gjennomgang av Barnearket sentralt og praktiske øvelser bidro til en større trygghet i samtalene. Det er en ny utgave som arbeidsgruppa har laget for at det skal være enkelt å fylle ut i kommunens datasystem. Den nye versjonen er mer tilpasset kommunens behov. Vi har hatt en del øvelser Del 1 - Barnearket,  til bruk for helsepersonell som skal snakke med pasienter om barna og deres livssituasjon. Skjemaet fanger på en systematisk måte opp relevante journalopplysninger knyttet til pasientens situasjon som forelder. Skjemaet består av en blanding av åpne og lukkede spørsmål som kan benyttes for å få frem forelderens tanker og bekymringer knyttet til foreldrerollen. Spørsmålene egner seg også til å kartlegge barnets antatte behov for informasjon og hjelp. 16

17 A B C – modellen 17 A: Vi klarer det selv
A B C – modellen A: Vi klarer det selv Samtale med foreldrene om bekymringen Tiltak og oppfølging planlegges i samarbeid med foreldrene B: Behov for tverrfaglig vurdering av barnet Samtale med foreldrene om behovet for tverrfaglig vurdering Samarbeid med andre instanser opprettes etter avtale med foreldrene Tiltak og oppfølging planlegges på bakgrunn av de tverrfaglige anbefalinger C: Bekymringen vurderes så alvorlig at barnevernet må kontaktes Bekymringen formidles til foreldrene, og at bekymringsmelding sendes Bekymringsmelding skrives og sendes barnevernet Merk! Hvis foreldrene ikke ønsker å samarbeide, vurderes alternativ C både ved A og B! ABC-modellen kan være et nyttig verktøy i vurderingen av barnas situasjon. Den finner du i veilederen Fra bekymring til handling fra Helse direktoratet, 2009. Alternativ A utføres av den som er i kontakt med forelderen for å avdekke barnas behov. Alternativ B og C innebærer samarbeid med andre instanser. 17

18 Noen verktøy: Barnspor for helsepersonell – KoRus-Midt
Noen verktøy: Barnspor for helsepersonell – KoRus-Midt Opplæringsprogrammet og ressurssidene om barn som pårørende – Barns Beste Jesper filmen – Voksne for barn Filmen Samtalen om barnas situasjon – KoRus-Midt En god og en dårlig dag Hva trenger barn å vite? Den nødvendige samtalen – KoRus-Sør Film «Jeg har ikke gjort leksene mine i dag, min mor fikk kreft i går» Kreftforeningen Film «Min far er på video»- når noen i familien er syk av kreft. Kreftforeningen Mye som finnes på nettet, blant annet har vi brukt mye "hvem kan hjelpe jesper", og filmen fra korus-midt med en god og en dårlig dag og hva trenger barnet å vite tidligintervensjon.no barnsbeste.no - elektronisk opplæringsprogram hvemkanhjelpejesper.no voksneforbarn - vfb.no 18

19 En familie i krise : Amir 50 år, Nadia 32 år, Antonio 5 år
En familie i krise : Amir 50 år, Nadia 32 år, Antonio 5 år. Amir har cancer pancreatis, mye plaget med smerter, etterhvert avkreftet og sengeliggende. Dør på lindrende enhet i kommunen. Nadia snakker ikke norsk, Har ikke familie eller nettverk i Norge. Antonio går halv dag i barnehage. Henvises kreftkoordinator fra Lindrende team ved sykehuset. Tiltak ?

20 En familie i krise: Roar 55 år, påvist glioblastom
En familie i krise: Roar 55 år, påvist glioblastom. Er alenefar for Synnøve på 15 år. Henvist kreftkoordiantor fra kommunens tildelingskontor. Tiltak ?

21 Evaluering våren 2015: Hjemmetjenestene møter få barn, men viktig med rollen og informasjonen til andre. Få med en representant for barnehagene og skolene inn i Ressursgruppa Viktig med Ressursgruppen, men nå aktuelt å legge ned Arbeidsgruppen. Systemet er på plass. Viktig at en har bredden i psykisk helse, rus og somatikk og kan spille på hverandre. Viktig med Koordinatoren. Drive frem – holde tak. Arbeidsgruppen har vært viktig for Koordinatoren og med å få systemet på plass.

22 Status for arbeidet våren 2015:
Samarbeid med barne- og ungdomsskolene Flere av de Barneansvarlige etterlyste samarbeid og kunnskap i skolene vedrørende barns psykiske helse og barn som pårørende Rollen som lærer og voksen som bryr seg/ikke terapeut: Kunnskap om de kommunale tilbud og tjenester innen barn og unge Kunnskap om spesialisthelsetjenesten/hva gjør de og hva gjør de ikke Det arbeides med en Tiltaksplan for skolene vedr. psykisk helse og ser på mulighetene for en Beredskapsplan for sorg og krise –når barn blir pårørende eller mister foreldre.

23 Takk for oss! Bruk en inndelingsoverskrift for hvert av emnene slik at det blir en klar overgang for publikum. 23