FORSKNINGSBASERT UNDERVISNING diffust, ladet og myteomspunnet benyttet av politikere, institusjoner, faglige ledere, tilsatte og studenter som argument i diskusjoner om utdanningspolitiske forhold Disposisjon  premisser for forskning  ressurser til forskning  definisjoner av forskningsbasert undervisning  HiA’s definisjon  konsekvenser for fordeling av forskningsressurs ved HiA  argumenter for forskningsbasert undervisning  virker det? Per Kristian Egeberg Høgskolen i Agder Fakultet for realfag

1968 SKAL IKKE (drive forskning) St.prp. nr 136 ( ): Om prøvedrift med distriktshøgskoler. Den viktigaste skilnaden mellom universiteta og distriktshøgskolane vil vere at distriktshøgskolane ikkje skal ha som program å drive forskning 1970 KAN Innst.S. nr 249 ( ): Innstilling om utvida prøvedrift med distriktshøgskoler. Med de begrensede ressurser som står til rådighet er det urealistisk å ta sikte på å bygge opp teknologisk og naturvitenskapelig forskningsvirksomhet av den mest omkostningskrevende art ved distriktshøgskolene. Men det vil etter komiteens mening være naturlig at distriktshøgskolene utvikler egne forskningsmiljøer for visse typer av samfunnsfag, humanistiske fag og på næringsmessige og kulturelle områder av særlig betydning for vedkommende distrikt SKAL Lov om universiteter og høgskoler § 2. Institusjonenes virksomhet -- Institusjonene under denne lov skal gi høgre utdanning som er basert på det fremste innen forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap…. -- Institusjonene skal drive forskning og faglig utviklingsarbeid og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Universitetene og de vitenskapelige høgskolene har et særlig nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning……….. PREMISSENE FOR FORSKNINGSVIRKSOMHET

Profesjonell yrkesutøvelse Utadvente oppgaver Administrasjon FoU Faglig veiledning Undervisning Data fra: Larsen, I.M., and Kyvik, S. (2006) Tolv år etter høgskolereformenen statusrapport om FOU i statlige høgskoler. Rapport 7/2006 NIFU STEP, TIDS- BRUK

1988 NOU 1988:28 ”Med viten og vilje” Hernesutvalget slo fast at kjennetegnet ved høgre utdanning er at den er forskningsbasert, det vil si at den bygger på vitenskapelig innvunnet innsikt Det skilles mellom TO TYPER forskningsbasert undervisning: 1)Kunnskapsavansert undervisning, kjennetegnet ved:  Den formidler i hovedsak veletablert kunnskap som kan finnes i lærebøker (cand. mag. nivå)  Studentenes arbeid har preg av øvelser  2)Forskningsbundet undervisning, kjennetegnet ved:  At den omhandler det helt nye i faget  Studentenes arbeid er preget av original innsats 1993 NOU 1993:24 ”Lov om universiteter og høgskoler” Bernt-utvalget:  Forskningsbasert undervisning krever altså lærere som selv er aktive forskere  Kravet om forskningsbasert undervisning vil således for de nye høgskolene måtte knyttes til  institusjonene, og ikke til den enkelte lærer 1996 Lov om universiteter og høgskoler § 2. Institusjonenes virksomhet Institusjonene under denne lov skal gi høgre utdanning som er basert på det fremste innen forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap

2000 NOU 2000:14 ”Frihet med ansvar” Mjøs-utvalget Forskningsbasert undervisning er undervisning som blir gitt av personer som har erfaring fra forskning og utviklingsarbeid, som kjenner den vitenskapelige metode og tenkemåte, som holder seg oppdatert på eget fagfelt, og som har kontakt med miljøer som driver med forskning og utviklingsarbeid 2005 Lov om universiteter og høyskoler § 1-3. Institusjonenes virksomhet Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap NOU 2006: 19 ”Akademisk frihet” …forskningsbasert, noe som betyr at den skal avspeile og formidle den løpende erkjennelsesprosessen som skjer i forskningsfronten i hvert enkelt fag. Dette avspeiles blant annet ved at det er et etablert krav at den som ansettess i fast vitenskapelig stilling ved universitet eller vitenskapelig høyskole, normalt skal ha forskningskompetanse på doktorgradsnivå. Ved høyskoler er kompetansekravet mer sammensatt, men også ved disse institusjonene øker antall ansatte som har kompetanse på førsteamanuensis- eller førstelektornivå. I disse kravene ligger en forutsetning om at undervisningen er den enkelte faglige tilsattes personlige og faglig baserte budskap til studentene."

Forskerforbundet Forskningsbasert undervisning foregår når forskere underviser innen sitt forskningsområde eller tilgrensende fagfelt, og når deres forskerkompetanse, forskererfaring og forskerinnsikt betyr noe for undervisningen. Forskningsbasert undervisning kan være formidling av gammel kunnskap, av ny anerkjent kunnskap eller av forskningsresultater som nettopp er blitt kjent. Begrepet omfatter også veiledning innen forskerens fag. Norsk studentunion NSU velger å se forskningsbasert undervisning som den undervisning hvor foreleser selv driver forskning innen områder som er relevant for det aktuelle fagområdet. Gjennom forskningsaktivitet kan underviseren holde seg oppdatert på den siste utviklingen innen sitt fagfelt, og dermed bidra til den faglige utviklingen. Studentenes Landsforbund Hovedtyngden av de ansatte tilknyttet et studie er aktive forskere i førstestillinger Berit Hyllseth (UHR) 1.undervisningen skal være i overensstemmelse med forskningens nyeste resultater 2.undervisningen skal være tilknyttet et forskningsmiljø 3.fast ansatte lærerer skal ha forskningskompetanse 4.undervisningen skal utføres av aktive forskere 5.undervisningen skal innebære trening i vitenskapelig metode i samarbeid med praktiserende forskere

Lavere grads nivå, allmenn fag Hoved- fag Doktor- grad Lange 1 profesjons utdanninger Korte profesjons utdanninger Etter- og videre- utdanning Undervisning i samsvar med nyeste resultater X X X X X X Undervisning tilknyttet forskningsmiljø X X X X Lærere skal ha forsknings kompetanse X X X Lærere må være aktive forskere X X Undervisning i vitenskapelig metoder X X Differensiering et studie- type og –nivå (Hyllseth) 1 medisin, odontologi, jus, teologi, psykologi

Styret for HiA ”Forskningsbasert undervisning" blir definert på mange måter, men den definisjonen styret har gjort gjeldende for HiA, er at slik undervisning blir gitt av en som også driver FoU-virksomhet. Det betyr at alle ansatte i vitenskapelige stillinger har en forskningsrett, og at alle skal rapportere om sin FoU- virksomhet hvert år. Følgelig må alle ha en FoU-ressurs i stillinga si. Stillingskategori Minimum tid til FoU (% av årsverk) 1 Forskningstermin (hvert x år/semester) 2 Alle10 Førstestillinger uten doktorgrad207 Førsteamanuenser med opprykk på grunnlag av kunstnerisk kompetanse 257 Førsteamanuenser med doktorgrad257 Dosenter og professorer255 1 Forutsatt dokumentert forskningsaktivitet 2 Forutsatt aktiv forsker og godt prosjekt  Med avsett forskningstid følgjer det krav om dokumentert forskningsproduksjon, hovudsakeleg i form av årlege publikasjonar/kunstnarlege produkt, Dette gjeld og for utviklingsarbeid, til dømes skal utviklingsarbeid som gjeld undervisning og undervisningsformer, dokumenterast gjennom publiserbare rapportar/artiklar”  Man må være forskningsaktiv og ha gode prosjekter for å kunne få tildelt forskningstermin.

Fakultet for humanistiske fag Følger Styrets vedtak Fakultet for teknologi Alle som har konkrete prosjekter får tildelt 10 – 75 % tid til FoU. Ansatte som ikke kan redegjøre for planer om FoU får ingen tidsressurs. Fakultet for realfag Alle får 10% til FoU, i praksis ingen oppfølging. Ansatte som er aktive forskere får 20 eller 25%. Aktiv forsker = en som i løpet av de siste fire årene har publisert minst to arbeider i publiseringskanaler som er registrert i ITAR (ImporTjeneste og AutoritetsRegister) som vitenskapelig. Også tildeling på strategisk grunnlag Fakultet for pedagogikk Alle får 10% til FoU, i praksis ingen oppfølging. Forskningsgrupper blir tildelt FoU-ressurs på basis av: - rapport fra siste år - plan for neste år - oppnådde forskningspoeng gjennom de tre siste årene Fakultet for økonomi og samfunnsfag Alle får 10% til FoU Alle med mer enn 100 ”poeng” får 40% tid til FoU Fakultet for helse- og idrettsfag Alle får 10% til FoU Ansatte som er aktive forskere får 20 eller 25%. På professornivå skal det normalt undervises minst 30% av full stilling.

KAN DET DOKUMENTERS EN POSITIV SAMMENHENG MELLOM FORSKNING OG UNDERVISNING PÅ LAVERGRADSNIVÅ?  Forskningsbasert undervisning er en dannelsesprosess.  Tidlig møte med aktive forskere har en direkte og positiv sammenheng med innstilling til forskning som fremtidig karrierevei.  Rekruttering (realfag)  Personalpolitiske argumenter  Institusjonelle argumenter  Forskningsbasert undervisning øker kvaliteten i undervisningen:

FORSKNINGSINDIKATORER Forfatterskap  Antall forfatterskap til vitenskapelige bøker  Antall publiserte arbeider i tidskrift med fagfellevurdering  Redaktørvirksomhet, antall bøker  Antall kapitler i redigerte bøker Forskningsmidler Mottatt forskningsmidler fra eksterne kilder Mottatt forskningsmidler fra interne kilder Veiledningsoppgaver  Veiledet masterstudenter  Veiledet PhD studenter Samarbeidsrelasjoner  Hatt uformelle diskusjoner med kollegaer om felles forskningsinteresser  Deltatt i samarbeidsprosjekter med kollegaer Redaksjonelle oppgaver  Vært redaktør eller redaksjonsmedlem for vitenskapelig tidsskrift  Vært kvalitetssikrer av søknader om forskningsmidler  Vært referee for akademiske tidsskrift Diverse  Avgitt konferansebidrag  Kontakt med oversjøiske kollegaer (Australia)

HOLDNINGSINDIKATORER  Undervisning av laveregradstudenter beriker min forskning  Å undervise hjelper meg til avklare spørsmål knyttet til min egen forskning  Jeg deler mine ideer fra egen forskning med laveregradstudenetene  God forskning forbedrer undervisningen  Spørsmål fra studentene kan være til hjelp for å belyse egne forskningsutfordringer  Jeg føler studentene har noe å lære meg i mitt eget fag UNDERVISNINGSEGASJEMENT  Jeg liker å undervise laveregradsstudenter  Jeg bruker eksamens- og testreusltater til å forbedre min undervisning  Jeg bruker tester for å undersøke studenetenes læringsutbytte  Når jeg utvikler et nytt kurs har jeg alltid et kritisk blikk på undervisnings- og vurderingsmetoder  Jeg strekker meg langt for å hjelpe studentene  Gjennom faglitteraturen holder jeg meg oppdatert på nye undervisningsmetoder  Jeg forsøker virkelig å forstå hvilke læringsutfordringer studentene har  Jeg diskuterer jevnlig studieprogresjonen med studentene  Når jeg omarbeider et kurs gjør jeg grundige litteraturstudier for å oppdatere innholdet.

KONKLUSJON: DET ER INGEN SAMMENHENG MELLOM UNDERVISNINGSKVALITET OG FORSKNINGSVIRKSOMHET, VERKEN PÅ INDIVIDNIVÅ ELLER INSTITUTTNIVÅ. INDIKATORER FOR GOD UNDERVISNING Lærerne på dette kurset motiverer studentene til arbeide hardt  Lærerne investerer mye tid i studentenes arbeid  Lærerne forsøker virkelig å forstå hvilke læringsutfordringer studentene har  Lærerne gir nyttige tilbakemeldinger på hvordan jeg ligger an  Lærerne er ekstremt flinke til å forklare  Lærerne gjør sitt ytterste for å gjøre stoffet interessant  Man prøver virkelig å få den enkelte student til å yte sitt beste  Lærerne her lytter ikke til studentene Smeby, Jens-Christian (1998) Teaching in Higher Education, Vol.3. UiO, UiB, NTNU, UiT n = 1525 Påstand: Laveregradsundervisningen bør knyttes tettere til forskningen

Society for Research into Higher Education & Open University Press ISBN-13: X