Seminar med stipendiater 09.06.09, Arnulf Omdal 1 PhD: fra visjon til virke Med doktorgrad i lomma – kva no? 1.Overgangen til arbeidslivet 2.Yrke og arbeid.

Presentasjon om: "Seminar med stipendiater 09.06.09, Arnulf Omdal 1 PhD: fra visjon til virke Med doktorgrad i lomma – kva no? 1.Overgangen til arbeidslivet 2.Yrke og arbeid."— Utskrift av presentasjonen:

1 Seminar med stipendiater 09.06.09, Arnulf Omdal 1 PhD: fra visjon til virke Med doktorgrad i lomma – kva no? 1.Overgangen til arbeidslivet 2.Yrke og arbeid 3.Nytten av doktorgraden -------------------------------------- (Summe noen få minutter:) Forventninger til/tanker om: Ny jobb (eller gammel?) Hva slags samfunnssektor? Karriereplaner? Relevansen av stipendiatarbeidet – innen hvilke arbeidslivsområder?

2 Seminar med stipendiater 09.06.09, Arnulf Omdal 2

3 3

4 4 1.Overgangen til arbeidslivet

5 Seminar med stipendiater 09.06.09, Arnulf Omdal 5 Små problemer med å finne arbeid Sysselsettingen er høy for personer med doktorgrad. Bare et fåtall av 1000 doktorgradskandidatene fra 2002 og 2005 (som besvarte spørreskjemaet) oppgir at de ikke er yrkesaktive (våren 2007). Konklusjonen, også i lys av tidligere undersøkelser: personer med doktorgrad har små problemer å finne seg arbeid.

6 Seminar med stipendiater 09.06.09, Arnulf Omdal 6 Andel av kandidater som er yrkesaktive – etter fagområde Andelen sysselsatte meget høy i de to kandidatkullene. (Andelen yrkesaktive er antakelig lavere blant de som ikke besvarte skjemaet.) Resultater i samsvar med andre norske undersøkelser: omtrent 90% var i arbeid senest ett år etter avlagt dr.grad, 95% etter 5 år.

7 Seminar med stipendiater 09.06.09, Arnulf Omdal 7 Tid fra disputas til relevant stilling … oppsiktsvekkende lav andel som oppgir at de ikke har fått relevant arbeid. 2/2 av kandidatene hadde allerede fast eller midlertidig stilling med relevant arbeidsinnhold ved disputastidspunktet (inkl. postdoc) Men: også uttrykt skuffelse over at mulighetene for universitetskarriere er begrenset for mange.

8 Seminar med stipendiater 09.06.09, Arnulf Omdal 8 2.Yrke og arbeid

9 Seminar med stipendiater 09.06.09, Arnulf Omdal 9 Mange arbeider utenom UH- sektoren Totalt arbeidet om lag 2/3 (69%) med doktorgraden ved det samme lærestedet som de disputerte. Det vanligste arbeidsstedet utenfor universitets- og høgskolesektoren var et forskningsinstitutt, men mange arbeidet også i næringslivet, i sykehussektoren og ved statlige høgskoler.

10 Seminar med stipendiater 09.06.09, Arnulf Omdal 10

11 Seminar med stipendiater 09.06.09, Arnulf Omdal 11 Nåværende hovedstilling: 2/3 med FoU som hovedfunksjon

12 Seminar med stipendiater 09.06.09, Arnulf Omdal 12 Stipendiatenes karriereplaner… Ved denne undersøkelsen en belysning av temaet: Vel 40% hadde planlagt planlagt en akademisk karriere innenfor universitets- og høgskolesektoren. 20% prosent ønsket å arbeide som forsker i en annen sektor. 20% hadde ikke hatt noen klar oppfatning om hvor de ønsket å arbeide. Store forskjeller innen fagområdene: – 75% innen humaniora hadde akademia som første prioritet, mens bare 20% blant doktorene i teknologi. 75% av de som opprinnelig hadde planer om karriere i akademia, arbeidet innen UH-sektoren på undersøkelsestidspunktet (våren 2007).

13 Seminar med stipendiater 09.06.09, Arnulf Omdal 13 Stipendiatenes karriereplaner 2…

14 Seminar med stipendiater 09.06.09, Arnulf Omdal 14 Stipendiatenes karriereplaner 3…

15 Seminar med stipendiater 09.06.09, Arnulf Omdal 15 Årsaker til at FoU ikke en del av arbeidet

16 Seminar med stipendiater 09.06.09, Arnulf Omdal 16 3. Nytten av doktorgraden

17 Seminar med stipendiater 09.06.09, Arnulf Omdal 17 Forskerutdanning er nyttig (!) Ca 75% av kandidatene har en stilling som i større eller mindre grad er knyttet til problemstillinger som de arbeidet med i doktorgradsavhandlingen. Nesten alle gir uttrykk for at arbeidet med avhandlingen har vært nyttig i deres nåværende stilling, i den forstand at de i større eller mindre grad har fått bruk for den kunnskap som de har opparbeidet gjennom avhandlingsarbeidet. Tre fjerdedeler av respondentene gir også uttrykk for at kunnskaper fra opplæringsdelen (kursdelen) i doktorgradsutdanningen har vært nyttig i deres nåværende stilling (men ulike vurderinger av nytteverdien; spesielt kritiske røster innen humaniora). Opplevd som mest nyttige ferdigheter: trening i å håndtere kompliserte problemstillinger og trening i systematisk/ analytisk tenkning.

18 Seminar med stipendiater 09.06.09, Arnulf Omdal 18 Brukerperspektivet: Forskerutdanningens relevans Temmelig enstemmig vurdering fra doktorene om utdanningens relevans, uavhengig av om de arbeider i universitets- og høgskolesektoren, i instituttsektoren, i næringslivet/ offentlig sektor, eller om de arbeider med forskning eller andre oppgaver: Forskerutdanningen er meget relevant i forhold til doktorenes senere arbeid. Konklusjon: Forskerutdanningen i høy grad er relevant også for andre krevende arbeidsoppgaver enn forskning.

19 Seminar med stipendiater 09.06.09, Arnulf Omdal 19 Nåværende arbeidsinnhold knyttet til problemstillinger i dr.- avhandlingen?

20 Seminar med stipendiater 09.06.09, Arnulf Omdal 20 Bruk for kunnskaper opparbeidet gjennom arbeidet med dr.-avhandlingen i nåstilling? NB: merk den lave prosentandelen ”I liten grad/ikke i det hele tatt”!

21 Seminar med stipendiater 09.06.09, Arnulf Omdal 21 Nytteverdien av ulike elementer…

22 Seminar med stipendiater 09.06.09, Arnulf Omdal 22 Veiledningen …. 1 En for stor andel av doktorgradskandidatene var misfornøyde med veiledningen i avhandlingsarbeidet. En av fem sa seg helt eller delvis uenige i at de hadde fått grundig oppfølging fra veileder. Særlig i teknologi var mange misfornøyde med veiledningen. Det bør stilles større krav til veileders oppfølgingsansvar overfor studentene.

23 Seminar med stipendiater 09.06.09, Arnulf Omdal 23 Veiledningen: Evaluer. NFR-2002 Veilederens oppfatning (gjaldt få studenter): En del av veilederne (¼) rapporterte om enkelte problemer i veiledningsforhold, at studenten – Ikke var dyktig nok, Ikke overholdt avtalte tidsfrister, var for lite engasjert, lite mottakelig for veiledning, at de selv hadde liten tid til veiledning. Studentens oppfatning: Veileder var ikke spesialist på studentens fagfelt veileder hadde for liten tid til veiledning Veileder var for lite engasjert. Rapportens konklusjon: Det kritiske var veileders kompetanse. Andelen misfornøyde og halvfornøyde studenter for høy. Veiledningsdelen måtte forbedres. En rekke tiltak foreslått i evalueringsrapporten.

24 Seminar med stipendiater 09.06.09, Arnulf Omdal 24 Til slutt… Generasjonsskifte i høyere utdanning i Norge og Europa i årene framover: stort behov for nyrekruttering av forskerkompetent personale! Forskingsmeldingen Klima for forskning (mars 09): klare signaler som styrket satsing på forskning innen tematiserte områder (se første del) Eksempel HiST juni 2009 – 230 medarbeidere over 55 år, og av dem: – 115 over 60 år