Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel

Den store utfordringen ”Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk opplæring, også i ungdomsskolen.” (Skoleforsker Christian W. Beck, Dagsavisen 15.mars) ”Det ensidige fokuset på testing, resultater, språk og matematikk, vil ikke føre til at flere lykkes, men til mer avmakt. Det er påvist at elevers skolering i estetiske fag medfører økt læreevne i andre fag. Uansett hva politikerne måtte tro, nytter det ikke å språkteste seg fram til blomstrende integrering og topp skolemotivasjon.” (Journalist Trude Ringheim, Dagbladet 9. april 2011)

Krafttak for skoletrøtte? Ungdomsskolelærer Hilde Justdal kommenterer i Aftenposten 2. mars 2011 ”Osloprosjektet”, Utdanningsetaten i Oslo sin egen variant av Ny Giv ”Faglige svake elever (uten individuell opplæringsplan) skal på to måneder lære ferdigheter de ikke har klart å tilegne seg gjennom ni år. Hvis hensikten er å sørge for at elevene kan lese, skrive og regne på et slikt nivå at de mestrer videregående skole, er det altså ferdighetene som skal drilles. Dét kan være en god investering i disse elevenes fremtid, men vil ikke nødvendigvis gi dem karakteren 3 eller bedre.” Uttalelsen synliggjør de spesielle utfordringene som møter oss i arbeidet med denne gruppen elever

Premissene for Prosjektet ”Klasse 10B” Klasse 10B eksisterte i virkeligheten Klassens tidligere lærere valgte selv å være med på prosjektet De nye lærerne ble forespurt om å delta Bortsett fra én, var alle i full jobb ved siden av Klasse 10B Ingen ekstra ressurser eller hjelpemidler var tildelt Vi fulgte opp alle vanlige arbeidsoppgaver, som fellesmøter, inspeksjoner og elevsamtaler Målet, som ene og alene var produksjonsselskapet Strix sitt påfunn, var å bli en av landets tre beste avgangsklasser

Hva møtte oss i ”Klasse 10B”? Bråk og støy, tull og tøys, likegyldighet og frykt Mange elever oppfattet klasserommet som en fritidsklubb Fravær av fungerende rutiner og strukturer Et sovende og voksende regelverk Klassen bestod av ulike klikker med en tydelig hierarkisk rangordning Elevene hadde ingen fellesskapsfølelse. De brydde seg i liten grad om andre i klassen enn seg selv og egne venner Korrigerte lærer enkeltelever, hadde de en merkelig form for lojalitet seg i mellom. ”Det er, uansett hva som skjer, lurt å forsvare andre, fordi det som skjer med andre kan også skje med meg.” Mange elever opplevde hverken faglig eller sosial mestring Uengasjerte elever uten uttalte faglige mål Klassen gjorde det svært dårlig på nasjonale prøver Dårlige karakterer var et adelsmerke Elever uten tillit til lærere og skolesystem

Trist, men sant….. ”Hvorfor skal jeg komme på skolen? Her er det jo ingen som savner meg om jeg ikke dukker opp. Det er ingen lærere eller klassekamerater som bryr seg om meg.” (Elev fra ”Klasse 10B”)

Hvilke strukturelle tiltak satte vi i gang? Ikke noe hokus pokus, men velkjente og velprøvde selvfølgeligheter : Vi etablerte et tett og forpliktende lærersamarbeid Lojalitet mellom lærerne Vi innførte forutsigbare regler, rutiner og strukturer Vi ryddet plass til diskusjoner og samtaler. ”Tidstyvene” ble invitert til samtale i friminuttene eller etter skoletid Vi viste elevene at vi hadde tro på dem ved å gi dem ansvarsområder og ved å stille krav til dem Vi fulgte opp det vi sa og gjorde med tidlige tiltak og reaksjoner Vi involverte de foresatte gjennom innsyn i klasserommet Resultatet av disse tiltakene var at elevene oppfattet oss som tydelige ledere

Endring gjennom dannelse eller ledelse? Karianne Bjellås Gilje, redaktør i Prosa, kommenterer ”Tid til læring” (stortingsmelding 2010) i Dagbladet 19. juni 2010: ”Men hva er så de viktigste oppgavene til landets grunnskolelærere? Lære elevene fagkunnskap. Være grei. Gi elevene sosiale ferdigheter. Utdanne elevene til kunnskapsrike samfunnsborgere. Kort sagt dannelse.” ”Skolemeldingen nevner riktignok ikke dannelse én eneste gang. Her er det ledelse som er løsningen for skolens framtid. Og ikke minst effektivisering. For i tillegg til ”mer effektiv utnyttelse av lærernes tid”, finner vi moteordet effektivisering 54 ganger i den 112 siders korte meldingen.”

Hva kjennetegner ”Ny Giv”-elevene? Elevene er de svakest presterende elevene på 10. trinn/ Vg1/ Vg2 Felles for elevene er at de mangler motivasjon Har ikke innarbeidet grunnleggende læringsstrategier Mange elever vet rett og slett ikke hvordan de skal løse de ulike arbeidsoppgavene de møter De har ofte mangelfull basiskunnskap og grunnleggende ferdigheter Sliter med grunnleggende begreper Gir lett opp, mangler ”motor” og ”kondisjon” og uttrykker at de kjeder seg Er vant med tilbakemeldinger av typen: ”Skjerp deg litt!” eller ”ta deg sammen! ” Mange har lav selvtillitt og dårlig selvbilde Mange kompenserer med innesluttethet eller med utagerende oppførsel Motivasjonsarbeidet i enkelte klasser på videregående kan være mer omfattende og utfordrende enn i en normal klasse på ungdomstrinnet

Pedagogiske grep i ”Klasse 10B” Grundig kartlegging av elevene Tilpasset undervisningen for elever som hadde behov for det Elevene måtte ”lære seg å lære”: Hvor er vi? Hvor skal vi? Hvordan skal vi komme dit? Elevene fikk grundig opplæring i studieteknikk og ulike læringsstrategier Praksisnære oppgaver med fokus på mottakerbevissthet og formål Variasjon i undervisningen ga ny inspirasjon Praktisk tilnærming for teoritrøtte elever Vi fikk elevene til å sette seg storslagne mål Utviklet elevenes utholdenhet, ”motor ”og konsentrasjon Bevisst bruk av uformelle daglige elevsamtaler for å skape relasjoner, motivere, strukturere og forplikte den enkelte elev Fellesskapsfølelsen ble styrket gjennom samarbeidsøvelser: ”Hva kan jeg bidra med for å gjøre andre gode?”

Den uformelle samtalen som verktøy Den daglige uformelle samtalen mellom lærer og elev er helt avgjørende for læring Samtalen er et verktøy og må prioriteres for å ha noen effekt For de fleste er en kort samtale mer enn nok Eleven blir sett og føler seg betydningsfull, og en elev som føler seg verdsatt motiveres til videre innsats Samtalen er ikke like begrenset som skriftlige tilbakemeldinger, for den gir også rom for blikk, smil og klapp på skulder Vennlige og tålmodige lærere gir vennlige og tålmodige elever I tillegg blir det godt humør og god stemning i timene

Hvilke resultater oppnådde vi i ”Klasse 10B”? For noen var tiden på ungdomsskolen dessverre ødelagt, selv om prosjektet ga dem et faglig løft Økt trivsel, klassen lo med hverandre, ikke av hverandre Nye vennskapsbånd ble skapt Elevene fikk fornyet respekt for hverandre Elevene oppdaget at resultater skapes gjennom hardt arbeid over lengre tid Tilliten til lærere og skolesystem ble gjenopprettet Elevene fikk tilbake læringslysten og nysgjerrigheten Det ble kultur for å gjøre det bra på skolen Kort sagt: Flere elever opplevde mestring og fikk økt selvrespekt Klassen fikk ikke landets beste eksamensresultater, (heldigvis, vil nok mange si) men alle fra klasse 10B går i dag fortsatt på skole

Hva fikk vi bekreftet? Klasseledelse er helt avgjørende for suksess Tar vi oss tid til hver elev og behandler den enkelte med respekt og verdighet, er det nesten ingen grenser for hva vi kan oppnå.

Tanker fra lærere og forskere ”Skolene må få ressurser og mulighet til å lage alternative læringsarenaer også for andre enn paragraf 5- elever” ”Ikke la lover og ressurser stoppe gode ordninger rundt om i skolenorge” ”De gamle valgfagsordningne hadde sin funksjon” ”Todelt løp i ungdomsskolen: velge mellom teoribasert undervisning og en kombinasjon av teori og praksis i arbeidslivet” ”Arbeidslivsfag gir ny motivasjon” ”Læreplanene burde gi lærere og elever større valgmuligheter innenfor hvert enkelt fag”

”De frafalne”(Morgenbladet 8. juli) Elev 6 ble kastet ut av skolen, det var ikke grunnlag for karakterer: - Jeg skal begynne i dyrebutikk - Ser du frem til det? - Ja! - Hvorfor? - Fordi dyr interesserer meg. - Hvorfor interesserer det deg? - Fordi jeg KAN DET!

Til slutt..... ”Hemmeligheten ved suksess er hardt arbeid. Det er derfor det er en hemmelighet for de fleste.” (Mark Twain)