Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Advertisements

Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Vurdering for læring.
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Vurdering for læring Tema: Nøkkelen til vurdering på Vg2 og Vg3 frisør
Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
Vurdering for læring UDF/AH 3. og 4.november 2010 Else Ravn
Forslag til ny vurderingsforskrift
Den lange kompetansereisen og halvårsvurdering
Teori og Praksis Hvordan kobler vi pedagogikk, fagdidaktikk og fag med erfaringer fra og virkeligheten i skolen?
FORSKRIFTSENDRING Gjennomgang av sentrale deler av forskriften Konkrete eksempler på vurderingspraksis v/ lærere fra skolen.
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Oslo kommune Utdanningsetaten Nordberg skole Elevsamtalen/ elevmedvirkning Hanna Berntsen Øybø Stephanie Buadu Sebastian Sommerfeldt Hanne Bender Grønstad.
Praktisk eksamen Vg2 - yrkesfag
VURDERING.
FORMATIV VURDERING.
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Pedagogisk leder Ny stilling under prorektor, enhet for faglig tilsyn og kvalitet
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Vurdering – hva og hvorfor?
LK06 - hovedintensjon Å sette elever/lærlinger/lærekandidater i stand til å kunne møte og løse komplekse utfordringer og oppgaver på en rekke områder i.
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
Vurdering; Hvem, hva hvorfor
Vurdering for læring i Kunnskapsløftet en Europeisk dimensjon Inger Langseth Program for Lærerutdanning 1.
Vurdering for læring.
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
Egenvurdering og kameratvurdering Videreutdanning 18. okt
Hva kan jeg gjøre bedre, lærer?
1 Vurdering som fremmer læring og utvikling Vurderingskonferanse Øystein Sandsdalen.
De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt Grete Sevje Grete Sevje 1.
VFL Lindesnesregionen - høsten 2014
PEL-eksamen Glu 5-10.
Vurdering for læring (Assessment for Learning)
Eli Kari Høihilder 2009 ELEVVURDERING LK 06.
Vurdering for læring Camilla Wiig, 26.0kt.2011.HIVE.
Vurdering av og for læring Ida Large Regional konferanse Tønsberg
Vurdering i fag norsk, engelsk og fremmedspråk Orkdal/Øy 17. februar 2012.
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
Gardermoen januar 2016 Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Marthe Lønnum Trude Kringstad.
BLOOMS Bygdøy 24.sept-08. Begreper i vurdering 1.Kompetanse det man gjør og får til i møte med utfordringer 2. Kompetansemål angir hva elevene skal kunne.
1 Utvikling av vurderingskompetanse og vurderingskultur i Orkdal/Øy-regionen.
Aust-Lofoten videregående skole1 RUNDSKRIV UDIR – Individuell vurdering i grunnskolen og videregående opplæring etter forskrift til opplæringslovens.
Vurdering i fag RLE og samfunnsfag Orkdal/Øy 17. februar 2012.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Utviklingssamtalen og vurdering. Vurderingens oppgave: Å skape dissonans mellom nåværende ståsted og ønsket ståsted som oppleves som en positiv utilfredshet:
Eigenvurdering og sjølvregulering
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Kva no. Læringsmål og kriterium er på plass
Eigenvurdering og sjølvregulering
Tips til hvordan å lykkes med læringspartner
Relevant questions for the Reference Group
Vurdering og undervisning
IKT for læring Mattias Øhra.
Vurdering for læring. Torsnes skole og Torp skole
Den matematiske samtalen
Å lese for å lære Den 2. leseopplæringen.
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Ida Large Utdanningsdirektoratet
Sosial kompetanse og psykisk helse.
Ledelse av læringsprosessen
H ”På min skole får jeg tilbakemeldinger som gjør at jeg får lyst til å lære!” Hadde det vel ikke vært kjekt om alle elever på vår skole etter hvert satt.
Tips til hvordan å lykkes med læringspartner
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Gjeldende regelverk om vurdering
Grunnleggande dugleikar og lesing av fag
Utskrift av presentasjonen:

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg

Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negativeFeedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie and Timperley, 2007)

Alle elever har behov for: Mestringsfølelse Å komme videre Å medvirke Å bli satt krav til Å bli trodd på

§3.2: Formålet med vurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i faget Sluttvurdering (standpunkt og eksamen) skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget = VEKST = RETTFERDIGHET

Tre prinsippområder Roller Tidspunkt Innhold

Tre prinsippområder Roller Tidspunkt NÅR skal vi vurdere? Innhold

3 ulike tidsspenn Det korte (hver dag: detaljer) Det mellomlange (noen uker: emner) Det lange (år: den lange kompetansereisen)

Tradisjon?? Emne 1 Prøve Vurdering Emne 2 Prøve Vurdering Emne 3 Prøve Vurdering Emne 4 Prøve Vurdering Aug sept okt nov des jan

LK06 - hovedintensjon Å sette elever/lærlinger/lærekandidater i stand til å kunne møte og løse komplekse utfordringer og oppgaver på en rekke områder i - videre utdanning - yrkesliv - samfunnsliv - på det personlige plan Klarer vi å holde fokus på dette i det daglige vurderingsarbeidet?

Hva er det aller viktigste i faget engelsk?

Å kunne skrive Å kunne snakke (samhandling og produksjon) Å kunne forstå (lese og lytte) Har vi dette i sikte når enkelttimen planlegges?

Læringskurver i mellomlangt og langt perspektiv Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

Underveisvurdering i emner Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

Underveisvurdering i det lange løp Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

Halvårlig vurdering og samtale Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

Hvordan oppfatter elevene lærerens rolle i vurderingsarbeidet?

Læreren som dommer Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

Læreren som trener og dommer Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

Læreren som trener Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse og dommer

Tre prinsippområder Roller Tidspunkt Innhold HVA skal vi vurdere?

Den største forglemmelsen i skolen: Å fortelle elevene hvor de skal

En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil ogås bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)

Å lage og fly en drage En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)

Mål - Aktivt - Formulert som tilstand når du er i mål - Gjerne 1.person - Informasjon om hvordan det skal måles Eks: Jeg kan forklare prinsippene for lys som virkemiddel i visuell kommunikasjon Trengs det videre spesifiseringer? Kriterier Kjennetegn Modeller og eksempler Viktig hvis målet i seg selv ikke er tydelig nok

Ros og råd For å fremme læring må vurderingen: Ha fokus på positive elementer ved prestasjonen (ROS) Ha fokus på hva som kreves av forbedringer i fremtidige prestasjoner (RÅD) (men ikke for mange samtidig!) Feedback is useless unless the students are able to do something with it (Black & Wiliam, 2006)Ha fokus på hvordan man kan sette forbedringene ut i livet (Feedback is useless unless the students are able to do something with it (Black & Wiliam, 2006)

Hva var bra?Hvorfor? Hva kan bli bedre?Hvordan? - -

Konkrete og gangbare skritt Vurderingen skal gi elevene hjelp til å redusere gapet fram mot full måloppnåelse. ”Gapet må mates”!

Vygotskij Utnytte elevens nærmeste utviklingssone: Det han kan oppnå alene ZPD Det han kan oppnå under voksen veiledning eller sammen med medelever

Etter feedback skal elevene vite: 1)Hvor skal jeg? 2) Hvor er jeg? 3) Hva er neste skritt? 4) Hvordan skal jeg komme dit?

Tre prinsippområder Roller (HVEM skal vurdere?) Tidspunkt Innhold

Elevmedvirkning Samtale om læringsmål Samtale om vurderingskriterier (kjennetegn på måloppnåelse) Samtale om hvilke arbeidsformer som fører til målet Egenvurdering Black&William (1998 – metaanalyse ut fra 250 forskningsartikler)

Egenvurdering fører til: Veiledningen blir rettet mot kompetansemål Metaperspektiv og refleksjon rundt egen læring og læringsprosess Større innflytelse på egen læring

Tell me and I will forget Show me and I will remember Involve me and I will understand Step back and I will act Chinese proverb cited in Korthagen et al. Linking Practice and Theory, The Pedagogy of Realistic Teacher Education, 2001, p 32