SAMHANDLINGSREFORMEN Tid for samarbeid

Randi Røvik Behov for endring? NOU 2005:03, Fra stykkevis til helt - en sammenhengende helsetjeneste (Wisløff-utvalget) St.meld. 25, Mestring, muligheter, mening Fremtidas omsorgsutfordringer...og bedre skal det bli, nasjonale strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten. Nasjonal helseplan, God vilje - dårlig verktøy Nasjonal rammeavtale, 2007 Lokale avtaler (2007) Koordinerende enhet - habilitering og rehabilitering Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering, 2007 Prosjekter, inkl Pilotsykehusprosjektet Oppdragsdokumenter RHF Konsultasjonsordningen Lover, forskrifter og garantier

God helse –men store forskjeller Helse er ulikt fordelt blant folk i Norge Sosiale helseforskjeller øker Kroniske lidelser er mest utbredt i Grupper med: –kort utdanning –lav inntekt –blant eldre mennesker

Kommunestørrelse (innbyggere)

Nasjonale strategi for kvalitetsforbedring Lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted

Det handler om helse Likeverdig tilbud Kvalitet Kompetanse Oppslutning om offentlige løsninger

Tjenester av god kvalitet: er virkningsfulle er trygge og sikre involverer brukere og gir dem innflytelse er samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte er tilgjengelig og rettferdig fordelt

På tvers av fag og sektor Helse og omsorgssektoren skal ses i sammenheng med de andre samfunnsområdene der kommunene har ansvar og oppgaver

FORLØPSPROSJEKTET - 13 PASIENTFORLØP Rus Psykisk helse Psykisk utviklingshemmede Kreft Diabetes KOLS Sjeldne sykedommer og funksjonshemminger Rehabilitering Multifunksjonshemmede barn Slagpasienter Eldre brukere med sammensatte behov Sykehjemsbeboeren Medikamenthåndtering

FORLØPSPROSJEKTET - HOD Behov for økt grad av koordinerte helse- og omsorgstjenester Mangler systemer som understøtter helheten Nødvendig med tiltak av strukturell / forebyggende / tidligintervenerende karakter

Legemidler Kilde:HOD

Uønskede hendelser 2000 dødsfall invalidiserende skader ekstra liggedøgn 2 milliarder i ekstra utgifter Ca. halvparten er knyttet til legemiddelbruk

Skifte av omsorgsnivå

Rett behandling - på rett sted - til rett tid God samhandling = Klar oppgavedeling + målrettet samarbeid

St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid 19. juni 2009

Stortingsmelding 47 HOVEDGREP Klarere pasientrolle Ny framtidig kommunerolle Etablering av økonomiske insentiver Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer Andre strategiske tiltak

BETYDELIG SATSING 2009 budsjettet: 200 millioner 2010 budsjettet: 273 millioner millioner til prosjekter 2011 budsjettet: millioner + styrking sykehus Revidert 131 millioner til å bygge opp helse- og oms.tjenester Økning på 2,5 milliarder til investeringer 27 millioner kroner til samarbeid innen psykisk helse.

Tilskuddsordningen 131 millioner Samhandlingstiltak og lokalmedisinske sentra m.m. Tilskudd til interkommunalt legevaktsamarbeid Kompetanseutvikling kan inngå i formålet Brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid Partssamarbeid

Samhandlingsavtaler Foreslås av regjeringen som plikt for kommuner og helseforetak SINTEF 2008: Alle helseforetak har samarbeidsavtaler i sitt opptaksområde –Somatisk helse –Psykisk helsevern

Helse Vest

Midler forebygging Nasjonal helse og omsorgsplan Ny helse- og omsorgslov Folkehelselov Nytt økonomisk system utskrivningsklare pasienter Iverksettelse Implementering IKT Nasjonal enhet Folkehelse FREMDRIFT (Kilde: HOD)

Ett skritt videre, men TTT Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenesterNy lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Ny lov om folkehelse Ny nasjonal helse- og omsorgsplan Videreføring av gjeldende rett – samordnet lovverk – bygger opp under reformen!

Helse i alt vi gjør Virkemidlene: Rettslige Økonomiske Organisatoriske Faglige

Kilde: HOD

Ambisjonsnivået Folkehelseloven innebærer at kommunene skal bruke alle sektorer og virkemidler for å fremme folkehelse.

Folkehelseperspektivet krever et mer sektorovergripende fokus Bedre folkehelse En bærekraftig samfunnsutvikling En mer rettferdig fordelt helse i befolkningen Universell utforming

Rettigheter og plikter Regulerer det langsiktige og systematiske folkehelsearbeid på alle forvaltningsnivåer: statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Kommunene får plikt til å kartlegge helseutfordringene blant innbyggerne sine, og plikt til å iverksette nødvendige tiltak for å møte disse utfordringene. Ansvar for folkehelse legges til hele kommunen. I dag ligger ansvaret bare i kommunens helsesektor. Forankres i kommunenes planarbeid kommune

I praksis Forebygging av ulykker Bedre kosthold Økt fysisk aktivitet Transport Miljøpolitikk Rusmiddelpolitikk Barn og unges helse Forebygging av luftveislidelser Drikkevann Arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet

Ny kommunal helse- og omsorgslov Videreføring av dagens regler En felles tjeneste med felles regelverk, felles klage- og tilsynsinstans. Pasientsikkerhet Tverrfaglig og profesjonsnøytral

Kommuner skal legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester og med andre tjenesteytere Et lovpålagt avtalesystem skal sikre at tjenesteyterne samhandler og koordinerer tjenestene slik at pasienten mottar en helhetlig tjeneste, i form av planlagte og sammenhengende forløp Kommunene skal oppnevne en koordinator for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester

osv……… Døgntilbud tilknyttet øyeblikkelig hjelp Fastlegeordningen styrkes Bedre kommunal styring med fastlegene ……….osv (Primærleger økt med 42% og leger i spesialisthelse med 93% fra 1990 til 2006)

Medfinansiering og økonomisk ansvar 2012 Lovpålagte avtaler Kostnadseffektive samarbeidsprosjekter Utskrivningsklare pasienter Kommunal medfinansiering

Utskrivningsklare Sekundærforskrift Avtalebasert praksis (som i dag) Prosedyreregler

Sykehusbehandling Somatisk behandling i sykehus = mange unntak 20 % av enhetsprisen for ett DRG poeng (36 968) Maks fire DRG poeng (29574)

Kommunehelsetjenesten Lokalmedisinske sentre Før, istedenfor og etter sykehus –Forebygging –Observasjon og behandling –Etterbehandling –Rehabilitering Spesialisthelsetjenesten

Nasjonal helse- og omsorgsplan Bærebjelker: Helhet og sammenheng Demokrati og legitimitet Nærhet og trygghet Sterkere brukerrolle Kvalitet og kunnskap Arbeid og helse

Resultat Helhet og sammenheng Folkehelse Fremtidens kommunale helse- og omsorgstjenester Fremtidens spesialisthelsetjeneste Fremtidens pasient- og brukerrolle Kvalitet og kunnskap Personell

forts. Helhetlig informasjonsbehandling i helsetjenesten Sentrale nasjonale helseregistre Sentrale og lokale kvalitetsregistre

På arbeidsplassen? I kommunen? Samarbeidet mellom kommuner og helseforetak? Samarbeidet mellom kommuner?

Hvilke oppgaver skal løses i kommunen/e ? Hvordan organisere tjenestene? Innfasing av reformen?

”Gavepakker” Argument mot privatisering Partsarbeid Deltid Tverrfaglighet og profesjonsnøytralitet Behovet for helsefagarbeidere Kompetanse og utdanning Bemanning Rekruttering

”Ryggsekken” Avtaleverket Intensjons- og samarbeidsavtaler Koordineringsledd Kurstilbud Veileder - Hvordan jobbe med reformen Temahefte (kommer) Prinsipp- og handlingsprogrammet

Pilotsykehusene Partssamarbeid velegnet som metode for læring og endring Samarbeid mellom helseforetak og kommunen har forbedringspotensiale Partssamarbeidet må styrkes nedover i organisasjonen Brukerne må involveres enda bedre Nettverksbyggingen må ivaretas – behov for tydelige fellesnevnere

Koordinering, informasjon, dialog og deltakelse Prosjekter, både pågående planlagte i sykehusene og kommunene Hvem ivaretar arbeidet i og for kommunene og sykehusene Organisering og lokalisering av forebyggende arbeid, helse- og omsorgstjenester i kommunene, f.eks om det er private aktører, helsetun, legevakt osv Organisering og lokalisering av sykehusenes tjenester som er "desentralisert" f.eks. DMS - distriktsmedisinske senter, DPS distriktspsykiatriske senter, jordmortjenester, røntgen, dialyse osv. Organisering av helsetjenester i samarbeid med helseforetakene/sykehusene Inngåtte avtaler mellom kommunene og helseforetakene/sykehusene Folkehelsearbeidet Fagligpolitisk samarbeid

FOKUSOMRÅDER Partssamarbeid som arbeidsmåte i utviklingsarbeid Kompetanseutvikling og kompetansekartlegging Kvalitet og standarder Etikk Rekruttering av helsepersonell Profesjonsproblematikk IKT Økonomi og finansiering Lov- og planarbeid Forebyggende arbeid og folkehelsearbeid (barnehage, skole, teknisk, kosthold, kultur)

Yrkesfaglig arbeid Være pådriver for å øke verdien av yrket Identifisere yrkesfaglige utfordringer i arbeidsfeltet Ta opp utdanningsspørsmål som gjelder det enkelte yrke så som grunn-, etter- og videreutdanning, fagkurs - kompetansestige Ha kunnskap om juridiske tema om utdanningene, yrkesutøvelsen og arbeidsområdet

DELTID  Partsarbeid og politisk forankring lokalt  Finansieringen må knyttes til vikarbudsjett og refusjon av sykepenger  Økt grunnbemanning og vurdering av bemanningsdekningen  Stillingsstørrelsen må tilfredsstille kravet for å få uttelling i tjenestepensjonsordningen (80%)  Bemanningen må vurderes på tvers av arbeidsområder/tjenestesteder  Gjeldende lov- og avtaleverk må legges til grunn for utformingen av alternative arbeidstidsordninger

Arbeidstidsordninger  Tillitstid  Ønsketurnus  Vikarpool  Modifisert 3+3  Faktisk arbeidstid som grunnlag for økt stillingsstørrelse 6 – timers dag

Fagstiger  Eldreomsorg  Kreftomsorg og lindrende pleie  Rehabilitering  Veiledning  Psykisk helsearbeid  Tverrfaglig miljøarbeid  Miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse

FAGFORBUNDET SKAL Ha en tydelig strategi for hvordan vi vil nå våre politiske målsettinger i Samhandlingsreformen Utarbeide målsettinger på andre områder som er viktige for oss og bringe dette på banen i forbindelse med reformarbeidet Planlegge hvordan vår egen organisasjon på alle nivå jobber for å sikre maksimal innflytelse