SAMHANDLINGSREFORMEN

Presentasjon om: "SAMHANDLINGSREFORMEN"— Utskrift av presentasjonen:

1 SAMHANDLINGSREFORMEN
Rett behandling - på rett sted - til rett tid 7.september 2010 Det har i mange år vært fokus på behov for økt samhandling, både mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten og mellom ulike tjenesteenheter innad i hhv kommune- og spesialisthelsetjenesten. I Stortingsmeldingen er det beskrevet som utfordringer knyttet til at: Pasientenes behov for koordinerte tjenester ikke besvares godt nok. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. Det har i mange år vært iverksatt ulike prosjekter med sikte på økt samhandling og bedre koordinering av helsetjenester, og Drammen kommune og Drammen sykehus etablerte i 2003 et geriatriprosjekt som fremdeles er i drift. I 2005 kom NOU 2005:03, Fra stykkevis til helt - en sammenhengende helsetjeneste (Wisløff-utvalget) som foreslår en rekke virkemidler for å oppnå en mer sammenhengende helsetjeneste, og etter det har det kommet en rekke rapporter, tiltak, avtaler og prosjekter for å oppnå mer helhetlige helsetjenester. I dag er det en rekke prosjekter som skjer i samarbeid mellom kommuner og sykehusene, som Pilotsykehusprosjektet (Rana og Søbstad helsehus, Ringerike sykehus, Helse Førde, Likeverdige helsetjenester for flerkulturell befolkning Oslo) Midt-Telemark helsekommune m.fl. I oppdragsdokumentene til helseforetakene har samhandling vært et beskrevet satsingsområde, og i 2007 ble det inngått en nasjonal avtale, som skulle følges opp med lokale avtaler mellom sykehusene og kommunene. Samhandlingsreformen tar således utgangspunkt i grundig dokumenterte behov og de erfaringer som er gjort i ulike prosjekter, og angir en retning og systemendring for fremtidens helsetjenester. De sentrale temaene i Samhandlingsreformen er for lite samhandling mellom helsetjenestenes ulike aktører, vekst i behovet for helsetjenester og helsepersonell, faglig utvikling og spørsmålet om sentralisert eller desentralisert lokalisering av helsetjenester.

2 BETYDELIG SATSING 2009 budsjettet: 200 millioner
Overtakelse av Helsenett AS 2010 budsjettet: 273 millioner 96 millioner til videreføring av prosjekter + 40 millioner i revidert til prosjekter Regjeringen styrket oppfølgingen av samhandlingsreformen med 273 millioner kroner for 2010, herunder 240 millioner kroner til forebyggende helsetjenester og 33 millioner kroner til forskning. 230 mill. kroner av dette kom som frie inntekter til kommunene. I tillegg ble det bevilget 96 millioner kroner til å videreføre samhandlingstiltak fra 2009, og 33 millioner kroner til videreføring av utvikling av lokalmedisinske sentra og kommunesamarbeid, 8 millioner kroner til sykestueprosjektet, 50 millioner kroner til å videreføre samhandling mellom kommuner og distriktspsykiatriske sentre, og 5 millioner kroner til samhandlingsprosjekter under Opptrappingsplanen for rusfeltet. Mette Nord

3 St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid 19. juni 2009 Stortingsmelding nr. 47 (2008 – 2009), Samhandlingsreformen ble behandlet i Stortinget , og et enstemmig Storting sluttet seg til reformen og Helse- og omsorgskomiteens flertallsinnstilling på de forhold som ble behandlet. Det er nedsatt et statssekretærutvalg som i løpet av i år skal fremlegge forslag til finansieringsmodeller, og det vil også komme forslag til flere lovendringer Det legges til grunn at den forventede veksten i behov for helsetjenester i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Nye oppgaver til kommunene er inndelt i to hovedkategorier; kompetansekrevende funksjoner og administrasjons- og systemoppgaver. Mette Nord 3

4 HVA SIER VI? Bedre samhandling vil gi: økt kvalitet bedre koordinering
bedre behandling bedre helse Det er bred politisk og faglig enighet om her- og nå forståelsen, og de utfordringer helsevesenet står over for. Det samme gjelder behovet for bedre samhandling, bedre ressursutnyttelse og mer helhetlige forløp for pasienten. Den politiske diskusjonen (Stortingsbehandlingen) knyttet seg til klare ideologiske skiller, hvor høyresiden ivrer for mer stykkprisfinansiering, kjøp og salg av tjenester, pengene følger pasienten og privatisering. Det er derfor ikke et spørsmål om det blir endringer, men når de kommer og om vi evner å påvirke prosessene slik at det vi er opptatt av blir ivaretatt. Mette Nord

5 Stortingsmelding 47 HOVEDGREP
Klarere pasientrolle Ny framtidig kommunerolle Etablering av økonomiske insentiver Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer Andre strategiske tiltak Klarere pasientrolle: Økt brukermedvirkning og videreutvikling av samarbeidet med pasientorganisasjonene Større fokus på helhetlig pasientforløp med egen mestring som mål. Egen faglig kontaktperson/koordinator for de som har behov for sammensatte tjenester Ny fremtidig kommunerolle: Vekst i behov og ressurser skal kanaliseres til kommunene, som skal ha ansvar for mer helhetlige tjenester knyttet til folkehelse, forebygging, tidlig intervensjon, habilitering og rehabilitering, behandling og oppfølging slik at helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå Endring av insentiver: Her er det foreløpig ansvaret for utskrivingsklare pasienter som er avklart. De øvrige spørsmålene om medfinansieringsansvar for spesialisthelsetjenesten vil bli lagt frem senere. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse: Sentralt og desentralisert tilbud = Opprettholdelse av lokalsykehus (i hvert fall med denne regjeringen) Veiledning og hospitering Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer: Folkehelse, forebygging, mestring og kompetanse Andre strategiske tiltak, som: Helsenett SF Lovendringer-2010 Forskning- blant annet forskningsbasert utvikling av utdanninger Mette Nord

6 FREMDRIFT 2009 2010 2011 2012-2020/30 IKT Nasjonal enhet Folkehelse
Midler forebygging Nasjonal helse og omsorgsplan Ny helse- og omsorgslov Folkehelselov 2011 Nytt økonomisk system ferdigbehandlede pasienter Tidsaspektet for denne reformen er frem til 2020/30 I 2009 ble også tilsynsansvaret for folkehelsearbeidet lagt til fylkesmannen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med egne saker om blant annet økonomiske incentiver og medfinansieringsansvar, ny helse- og omsorgslov, ny folkehelselov, samkommunelov som alternativ til kommunesammenslåing og budsjettforutsetninger for gjennomføring av reformen. Konkretisering av gjennomføringen vil blant annet skje gjennom Nasjonal helse- og omsorgsplan, og bygge på eksisterende rapporter og planer. /30 Iverksettelse Implementering (Kilde: HOD) 6

7 HØRING Enig i de grunnleggende problembeskrivelser
Nødvendig å styrke kommunene Bekymret for kommunenes deltakelse og ansattes medvirkning Skeptiske til medfinansieringsmodellene 2012 for tidlig? Piloter - og gradvis gjennomføring Tilpasning til kommunestørrelse Kompetanse og rekruttering Kjønn Mette Nord

8 UTFORDRINGER - I Organisering og lokaldemokratisk styring
Likeverdighet, medvirkning og deltakelse Arbeidsgiveransvar og avtaler Nye oppgaver, nye brukergrupper og større brukermedvirkning stiller krav til nye arbeidsformer og organisering, endret kompetanse og utbygging avtjenestetilbudet Samhandlingsreformen vil således angå Fagforbundet på flere måter. Det vil omfatte så vel samfunnspolitiske, som yrkesfaglige og yrkespolitiske aspekter, og det blir vesentlig å ivareta medvirkning, medbestemmelse og tillitsvalgtarbeidet. Vi er opptatt av at kommunene skal bygge opp og drifte tjenestene selv, og at ansatte får en arbeidsgiver å forholde seg til. Likevel ser vi at fremveksten av interkommunale selskaper, kjøp av tjenester osv øker, noe som påvirker både styringsmuligheter, medbestemmelse og rettigheter. Medvirknings og likeverdighet er viktig for forholdet mellom helseforetakene og sykehusene også. Fremdriften mht samhandlingsprosjekter varierer, og det er ingen tvil om at sykehusene har et forsprang på kommunene, både når det gjelder faglig innhold, organisering og lokalisering av tjenester. Vi kan imidlertid ikke kritisere helseforetakene for å ha gjort det de er blitt pålagt gjennom oppdragsdokumentene, men være pådrivere for at prosessene kommer i gang i kommunene også. For eksempel gjennom det fagligpolitiske samarbeidet. Ved å ha fokus på faglige interesser også, og Samhandlingsreformen gir et vell av muligheter for oss til å være synlige og deltakende. Mette Nord

9 Folkehelseperspektivet krever et mer sektorovergripende fokus
Bedre folkehelse En bærekraftig samfunnsutvikling En mer rettferdig fordelt helse i befolkningen Universell utforming La oss se på folkehelseperspektivet som eksempel på muligheter Det brede folkehelsearbeidet krever innsats på en rekke sektorer, og rettes mot levekår og helseproblemenes grunnleggende årsaker og sammenhenger (Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller), og forebyggende helsetjenester (Samhandlingsreformen) Telemark fylkeskommune har i sitt strateginotat om folkehelseprogrammet disse føringene for sitt arbeid. Jfr kulepunktene. De har tatt utgangspunkt i de konkrete utfordringene i fylket, som dødelighet, forekomst av sykdommer/lidelser, medikamentbruk, utdanningsnivå, sykefravær, kriminalitet osv. Mette Nord

10 MÅL (for en praktisk rettet reform)
Folkehelseperspektivet forankres i: alt planarbeid alle kommuner alle sektorer Helhetlig og målrettet samhandling og bruk av virkemidler innen idrett, friluftsliv, kultur, areal/transport, skole, reiseliv, tannhelse mv. Alle seksjoner må på banen, og bidra til å definere sine fokusområder knyttet til samhandlingsreformen SHS har allerede fremlagt en sak om kompetansesatsingen i et kort- og langsiktig perspektiv, hvor vi starter med kurstilbud gjennom KK og piloter i samhandlingskommuner, og mer langsiktig hvordan sikre kompetanseheving /formell kompetanse for den 3 delen som ikke har formell helseutdanning, og hvordan påvirker reformen utdanningsløpene. Mette Nord

11 UTFORDRINGER - II Egen organisasjon Koordinering Faglig perspektiv
Øke kvaliteten på tjenestene Kompetanse og utdanning Profesjonskamp Heltid Fagforbundet har forskjellige erfaringer med seg i forhold til å håndtere store reformer. Nylig har vi vært involvert i NAV-reformen og sykehusreformen. Tidligere har vi som to forbund vært aktive deltakere i HVPU-reformen. Når vi nå går inn i en samhandlingsreform er det nødvendig å vurdere våre egne arbeidsmåter i disse reformene og lære av dette. Vi må definere klare målsetninger, og sette våre saker på agendaen Innarbeide vedtak, uttalelser, prinsipp og handlingsprogram i: SAMFUNNSPOLITISKE MÅLSETNINGER YRKESFAGLIGE MÅLSETNINGER ORGANISASJONSMESSIGE MÅLSETNINGER Mette Nord

12 FAGFORBUNDET VIL Ha en tydelig strategi for hvordan vi vil nå våre politiske målsettinger i Samhandlingsreformen Utarbeide målsettinger på andre områder som er viktige for oss og bringe dette på banen i forbindelse med reformarbeidet Planlegge hvordan vår egen organisasjon på alle nivå jobber for å sikre maksimal innflytelse Politiske hovedsaker og områder hvor vi må gjøre en innsats Mette Nord

13 SENTRALE FOKUSOMRÅDER
Folkevalgt styring Offentlig drift Lovarbeid og planarbeid Styrking av kommunesektoren Utfordringer ved kommunesamarbeid Endring i sykehussektoren, inkl. lokalsykehusene Økonomisk forvaltning og finansiering Forebyggende arbeid og folkehelsearbeid (barnehage, skole, teknisk, kosthold, kultur) Politiske hovedsaker og områder hvor vi må gjøre en innsats Mette Nord

14 Forts. FOKUSOMRÅDER Videreføring av Kvalitetskommuneprogrammet og pilotsykehus Kompetanseutvikling og kompetansekartlegging Kvalitet og standarder Etikk Rekruttering av helsepersonell IKT Heltid Partssamarbeid som arbeidsmåte i utviklingsarbeid Sikre at medbestemmelse og arbeidstakeres rettigheter ivaretas Mette Nord

15 Koordinering, informasjon, dialog og deltakelse
 Prosjekter, både pågående planlagte i sykehusene og kommunene  Hvem ivaretar arbeidet i og for kommunene og sykehusene  Organisering og lokalisering av forebyggende arbeid, helse- og omsorgstjenester i kommunene, f.eks om det er private aktører, helsetun, legevakt osv Organisering og lokalisering av sykehusenes tjenester som er "desentralisert" f.eks. DMS - distriktsmedisinske senter, DPS distriktspsykiatriske senter, jordmortjenester, røntgen, dialyse osv. Organisering av helsetjenester i samarbeid med helseforetakene/sykehusene Inngåtte avtaler mellom kommunene og helseforetakene/sykehusene Folkehelsearbeidet Fagligpolitisk samarbeid  Kommunene har for fått en økning i de frie midlene til samhandlingstiltak, og det er relevant å se på om disse disponeres til samhandlingstiltak som forutsatt. Veilederen ”Hvordan arbeide med Samhandlingsreformen danner grunnlaget for den organisasjonsmessig oppfølging, og slik saken angir vil det bli laget mer materiell ved behov Fylkesleddene har et overordnet ansvar for å koordinere arbeidet med reformen, det samme har fagforeningene, kompetansesentrene og Forbundsstyret innenfor sine ansvarsområder. Mette Nord