Petter Øgar, Helse- og omsorgsdepartementet

Presentasjon om: "Petter Øgar, Helse- og omsorgsdepartementet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Petter Øgar, Helse- og omsorgsdepartementet
Samhandlingsreformen – Hvordan skal det se ut når det gjelder psykisk helse? Petter Øgar, Helse- og omsorgsdepartementet Psykologforeningens lederkonferanse, Sandefjord 3. november 2011 Hvordan har vi beskrevet utfordringsbildet for psykisk helse feltet – både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten? Hva har vi sagt om ansvars- og oppgavedelingen? Og hva har vi sagt om DPS-enes framtid. Hva karakteriserer en kommune med et godt tilbud til mennesker med psykiske lidelser? Stikkord: typer tilbud, kapasitet, kompetanse, alternative organisatoriske løsninger. Relasjonen mellom tilbudet til mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer. Psykologenes mulige og/eller ønskede rolle, inkludert ansvars- og oppgavefordeling i forhold til fastlegene og andre yrkesgrupper som behandler personer med psykiske lidelser. Psykologforsøkene – målsetting, gjennomføring, evaluering. Hvilke virkemidler ser vi for oss er aktuelle for staten å bruke? Juridiske – forskrift til helse- og omsorgstjenesteloven? Faglige retningslinjer og/eller veiledere? Økonomiske stimuleringsordninger?

2 Revidert tittel Hvilken rolle skal psykologer spille i fremtidens førstelinjetjeneste? Tittel på presentasjon 19. september 2018

3 Samhandlingsreformens forståelse og utfordringsbilde
Uro for helse- og omsorgstjenestens bærekraft: Økte behov Mangel på helsepersonell Ingen Zareptas krukke Utfordringer i tjenestene, bl.a.: For dårlig sammenheng og koordinering av tilbudet til store pasientgrupper Mange utskrivingsklare pasienter For lite satsing på forebygging Sosiale helseforskjeller Uløste utfordringer knyttet til rus og psykisk helse Tilpasning til nye sykdomsmønstre Tittel på presentasjon 19. september 2018

4 Samhandlingsreformens svar og målsettinger
Økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid: - Folkehelsesporet – befolkning - Helsetjenestesporet - individ En større del av helse- og omsorgstjenestene skal ytes av kommunene; ny kommunerolle Mer helhetlige og koordinerte tjenester Bred enighet om ”diagnosen”, men ulike syn på virkemiddelbruken Ledelse i primærhelsetjenesten - Oslo

5 Virkemidler for å realisere samhandlingsreformen
Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske De økonomiske har fått svært mye av oppmerksomheten 19. september september 2018

6 Helse- og omsorgstjenesteloven
Tydeligere kommunalt ansvar, men større frihet til å velge organisering Profesjonsnøytral lov, men krav til forsvarlighet og systematisk kvalitets- og sikkerhetsarbeid, suppleres med forskrifter Krav om å sørge for pasientinnflytelse og koordinator for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester Skal ta hensyn til behovet for effektiv elektronisk samhandling Kommunal medfinansiering, betaling for utskrivningsklare pasienter Døgnopphold øyeblikkelig hjelp innen 2016 Plikt til å medvirke til forskning Krav til forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste

7 Folkehelseloven Oversikt over helsetilstanden Involvere alle sektorer
Plikter for kommunen Oversikt over helsetilstanden Involvere alle sektorer Iverksette tiltak Politisk forankring Folkehelse er alles ansvar Alle myndigheter må se konsekvenser av tiltak Statlige myndigheter legger til rette for nøkkeldata 19. september september 2018

8 En rekke andre virkemidler
Eierstyringen overfor spesialisthelsetjenesten Utarbeiding av faglige veiledere og retningslinjer Prosjekter og modellforsøk Utvikling og innføring av IKT-løsninger Tilpassing av utdanninger og kompetansehevende tiltak – Stortingsmelding om velferdsutdanningene Prioritering i årlige budsjetter Kulturbygging

9 Mulige psykologroller i kommunene
Premissleverandør og rådgiver i folkehelsearbeidet Kliniker: Diagnostikk, forebygging, behandling og oppfølging – alene eller i samarbeid med andre Kan skje mot ulike pasient-/målgrupper og i ulike organisatoriske løsninger Faglig konsulent overfor andre kommunale tjenesteytere Rådgiver for kommunal ledelse, for eksempel i systemutforming

10 Utfordringsbilde - psykisk helse i kommunene
Psykisk helsetenkning må mer inn i folkehelsearbeidet Behov for mer kompetanse om psykisk uhelse og tiltak i forhold til dette Barn og ungdom – udekkede behov i forhold til både tidlig intervensjon og videre behandling/oppfølging Udekkede behov i forhold til store pasientgrupper: angst, depresjon, rus, eldre Pasienter med alvorlige, langvarige psykiske lidelser Overta mer fra spesialisthelsetjenesten

11 Utfordringsbilde - spesialisthelsetjenesten
Fullføre omstillingen av psykisk helsevern: fra sykehus til DPS fra døgn til poliklinisk og ambulant virksomhet fra spesialisthelsetjenesten til kommunene mer spissede sykehusfunksjoner Redusert bruk av tvang, økt vekt på utadrettet arbeid, samarbeid og støtte til kommunale tjenester

12 Aktuelle problemstillinger
Skal noen rolleprofiler og organisatoriske løsninger anbefales/frarådes? Ansvars-/oppgavefordeling og samhandling i forhold til andre kommunale tjenesteytere og spesialisthelsetjenesten (DPSene) Samordning av tilbudene til mennesker med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser

13 Kjennetegn ved et godt kommunalt tilbud
Sikrer muligheten til å leve et normalt liv: - et sted å bo, noe å leve av, noe å leve for, noen å leve sammen med, deltagelse og mestring av eget liv Gode helse- og omsorgstjenester Tilgang på andre nødvendige tjenester Med andre ord: Dette handler om myeme

14 Kjennetegn ved gode helse- og omsorgstjenester
er virkningsfulle er trygge er tilgjengelige er samordnede og preget av kontinuitet involverer brukerne og gir de påvirkning utnytter ressursene på en god måte er rettferdig fordelt Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling Momentene samsvarer med de momentene WHO bruker i sitt kvalitetsbegrep og er svært like de som brukes av dominerende organisasjoner i USA (Institute of Medicine). Viktige poenger: kvalitet består av flere elementer eller dimensjoner flere av disse er subjektive og verdiladede ulike dimensjoner kan komme i konflikt med hverandre ulike ståsted/roller gir ofte ulike vurderinger Å skape god kvalitet handler om å ivareta disse ulike dimensjonene på en samlet sett god måte innenfor de rammevilkårene tjenestene ytes. Avveiningen av de ulike hensynene mot hverandre vil være en viktig, men vanskelig del av prosessen for å skape god kvalitet. Dere ser uten videre at det ikke er ett svar på hva som er god kvalitet.

15 Modellforsøkene Ikke avsluttet - per – tilskudd til 108 kommunepsykologer 4 ulike modeller: Fastlege Kommunale enheter psykisk helsearbeid Helsestasjon/skolehelsetjeneste Familiesentre Rekruttering, valg av organisatorisk løsning og grad av integrasjon

16 Hva vil staten gjøre? - virkemidler
Rettslige virkemidler – neppe Økonomiske virkemidler: Modellforsøk, prosjekter, stimuleringstilskudd, tilskudd til kompetansehevende tiltak Sikre kommuneøkonomien Pedagogiske virkemidler: Understreke betydningen av å prioritere psykisk helse Tydeliggjøre kjennetegn ved gode tilbud; faglige veiledere, vise hvordan psykologer kan brukes på gode måter Statlig styring av egne virksomheter (spesialisthelsetjenesten og utdanningsinstitusjonene)

17 Aktuelle saker Henvisningsadgang Rask psykisk helsehjelp:
Kommunalt forankret pilotprosjekt Bygd på den engelske modellen og nasjonale retningslinjer for behandling av depresjon og angstlidelser 10 mill kr, Helsedirektoratet har oppdraget Veileder i kommunale tjenester til mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer