SAMHANDLINGSREFORMEN Rett behandling - til rett tid - på rett sted

Presentasjon om: "SAMHANDLINGSREFORMEN Rett behandling - til rett tid - på rett sted"— Utskrift av presentasjonen:

1 SAMHANDLINGSREFORMEN Rett behandling - til rett tid - på rett sted
Tillitsvalgtes rolle og oppgaver Loen 2011 Det har i mange år vært fokus på behov for økt samhandling, både mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten og mellom ulike tjenesteenheter innad i hhv kommune- og spesialisthelsetjenesten. I Stortingsmeldingen er det beskrevet som utfordringer knyttet til at: Pasientenes behov for koordinerte tjenester ikke besvares godt nok. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. Det har i mange år vært iverksatt ulike prosjekter med sikte på økt samhandling og bedre koordinering av helsetjenester, og Drammen kommune og Drammen sykehus etablerte i 2003 et geriatriprosjekt som fremdeles er i drift. I 2005 kom NOU 2005:03, Fra stykkevis til helt - en sammenhengende helsetjeneste (Wisløff-utvalget) som foreslår en rekke virkemidler for å oppnå en mer sammenhengende helsetjeneste, og etter det har det kommet en rekke rapporter, tiltak, avtaler og prosjekter for å oppnå mer helhetlige helsetjenester. I dag er det en rekke prosjekter som skjer i samarbeid mellom kommuner og sykehusene, som Pilotsykehusprosjektet (Rana og Søbstad helsehus, Ringerike sykehus, Helse Førde, Likeverdige helsetjenester for flerkulturell befolkning Oslo) Midt-Telemark helsekommune m.fl. I oppdragsdokumentene til helseforetakene har samhandling vært et beskrevet satsingsområde, og i 2007 ble det inngått en nasjonal avtale, som skulle følges opp med lokale avtaler mellom sykehusene og kommunene. Samhandlingsreformen tar således utgangspunkt i grundig dokumenterte behov og de erfaringer som er gjort i ulike prosjekter, og angir en retning og systemendring for fremtidens helsetjenester. De sentrale temaene i Samhandlingsreformen er for lite samhandling mellom helsetjenestenes ulike aktører, vekst i behovet for helsetjenester og helsepersonell, faglig utvikling og spørsmålet om sentralisert eller desentralisert lokalisering av helsetjenester.

2 Ett skritt videre, men TTT
Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Ny lov om folkehelse Grunnlaget for ny nasjonal helse- og omsorgsplan Videreføring av gjeldende rett – samordnet lovverk – bygge opp under reformen! Stortingsmeldingen om Samhandlingsreformen er vedtatt av Stortinget, og vi arbeider nå med høringene om nye lover som skal understøtte reformen. Grunnlaget for Ny nasjonal helse og omsorgsplan er en netthøring, som vi oppfordrer dere til å gå inn på og kommentere.

3 Mange spørsmål, også i forslagene som er på høring
Styringsmuligheter – nasjonal helse- og omsorgsplan, oppdragsdokumentene, kommuneøkonomiprop mv Avklaringer mht tjenestene – demokrati og ”frihet” - avtaler og forskrifter Finansiering - risiko Fastlegene – styrking og styring – samfunnsmedisin - utdanning Privatisering, bestillerutfører mv Sykehusstriden, lokalsykehus mv Innleggelser og utskrivninger Behandling, faglige retningslinjer Velferdsutdanningene, kompetanse Profesjonsnøytralitet – rett person på rett plass Tverrfaglighet – mer enn helsepersonell Medvirkning og deltakelse - organisering

4 Finansiering Medfinansiering – 20 % - medisinsk behandling
Utskrivningsklare – ”fullfinansiering” = sats og dag – kjøreregler Spleiselag – avtaler og likeverdighet - oppgavefordeling Mervekst i kommunene Mervekst i sykehusene Prosjektmidler

5 FAGFORBUNDET VIL Ha en tydelig strategi for hvordan vi vil nå våre politiske målsettinger i Samhandlingsreformen Utarbeide målsettinger på andre områder som er viktige for oss og bringe dette på banen i forbindelse med reformarbeidet Planlegge hvordan vår egen organisasjon på alle nivå jobber for å sikre maksimal innflytelse Politiske hovedsaker og områder hvor vi må gjøre en innsats Randi Røvik

6 SAMME MÅL ULIKE NIVÅER OG OPPGAVER
Den politiske ledelse Fylkesorganisasjonen Kompetansesentrene Fagforeningene Tillitsvalgte Alle seksjoner må på banen, og bidra til å definere sine fokusområder knyttet til samhandlingsreformen SHS har allerede fremlagt en sak om kompetansesatsingen i et kort- og langsiktig perspektiv, hvor vi starter med kurstilbud gjennom KK og piloter i samhandlingskommuner, og mer langsiktig hvordan sikre kompetanseheving /formell kompetanse for den 3 delen som ikke har formell helseutdanning, og hvordan påvirker reformen utdanningsløpene. Randi Røvik

7 En praktisk rettet reform krever et mer sektorovergripende fokus
Medinnflytelse på alle nivåer Samarbeid, åpenhet og dialog Rådgivning og informasjon Nettverk og allianser Kompetanse og utvikling Konfliktløsning/forhandlinger La oss se på folkehelseperspektivet som eksempel på muligheter Det brede folkehelsearbeidet krever innsats på en rekke sektorer, og rettes mot levekår og helseproblemenes grunnleggende årsaker og sammenhenger (Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller), og forebyggende helsetjenester (Samhandlingsreformen) Telemark fylkeskommune har i sitt strateginotat om folkehelseprogrammet disse føringene for sitt arbeid. Jfr kulepunktene. De har tatt utgangspunkt i de konkrete utfordringene i fylket, som dødelighet, forekomst av sykdommer/lidelser, medikamentbruk, utdanningsnivå, sykefravær, kriminalitet osv. Randi Røvik

8 Koordinering, informasjon, dialog og deltakelse
 Prosjekter, både pågående planlagte i sykehusene og kommunene  Hvem ivaretar arbeidet i og for kommunene og sykehusene  Organisering og lokalisering av forebyggende arbeid, helse- og omsorgstjenester i kommunene, f.eks om det er private aktører, helsetun, legevakt osv Organisering og lokalisering av sykehusenes tjenester som er "desentralisert" f.eks. DMS - distriktsmedisinske senter, DPS distriktspsykiatriske senter, jordmortjenester, røntgen, dialyse osv. Organisering av helsetjenester i samarbeid med helseforetakene/sykehusene Inngåtte avtaler mellom kommunene og helseforetakene/sykehusene Folkehelsearbeidet Fagligpolitisk samarbeid Veilederen ”Hvordan arbeide med Samhandlingsreformen danner grunnlaget for den organisasjonsmessig oppfølging, og slik saken angir vil det bli laget mer materiell ved behov Fylkesleddene har et overordnet ansvar for å koordinere arbeidet med reformen, det samme har fagforeningene, kompetansesentrene og Forbundsstyret innenfor sine ansvarsområder. Randi Røvik

9 SENTRALE FOKUSOMRÅDER
Folkevalgt styring Offentlig drift Lovarbeid og planarbeid Styrking av kommunesektoren Utfordringer ved kommunesamarbeid Endring av sykehusorganiseringen Lokalsykehusenes fremtid og innhold Økonomisk forvaltning og finansiering Forebyggende arbeid og folkehelsearbeid (barnehage, skole, teknisk, kosthold, kultur) Politiske hovedsaker og områder hvor vi må gjøre en innsats Randi Røvik

10 Forts. FOKUSOMRÅDER Videreføring av Kvalitetskommuneprogrammet og pilotsykehus Kompetanseutvikling og kompetansekartlegging Kvalitet og standarder Etikk Rekruttering av helsepersonell IKT Heltid Profesjonsproblematikk Partssamarbeid som arbeidsmåte i utviklingsarbeid Medbestemmelse og rettigheter Randi Røvik

11 Yrkesfaglig arbeid I Identifisere yrkesfaglige utfordringer i arbeidsfeltet Ta opp utdanningsspørsmål som gjelder det enkelte yrke så som grunn-, etter- og videreutdanning, fagkurs - kompetansestige Ha kunnskap om juridiske tema om utdanningene, yrkesutøvelsen og arbeidsområdet Randi Røvik

12 Yrkesfaglig arbeid II Være pådriver for å øke verdien av yrket
Identifisere yrkesfaglige utfordringer i arbeidsfeltet Ta opp utdanningsspørsmål som gjelder det enkelte yrke så som grunn-, etter- og videreutdanning, fagkurs - kompetansestige Ha kunnskap om juridiske tema om utdanningene, yrkesutøvelsen og arbeidsområdet Randi Røvik

13 Yrkesfaglig arbeid III
Være pådriver for å øke verdien av yrket Identifisere konsekvenser for arbeidsmiljøet Ta initiativ til en yrkesetisk refleksjon og dialog Gi ut yrkesfaglig informasjon Randi Røvik

14 DELTID · Partsarbeid og politisk forankring lokalt
·        Finansieringen må knyttes til vikarbudsjett og refusjon av sykepenger ·        Økt grunnbemanning og vurdering av bemanningsdekningen ·        Stillingsstørrelsen må tilfredsstille kravet for å få uttelling i tjenestepensjonsordningen (80%) ·        Bemanningen må vurderes på tvers av arbeidsområder/tjenestesteder ·        Gjeldende lov- og avtaleverk må legges til grunn for utformingen av alternative arbeidstidsordninger Hva legger vi til grunn når det gjelder for eksempel deltid Randi Røvik

15 Arbeidstidsordninger
·        Tillitstid ·        Ønsketurnus ·        Vikarpool ·        Modifisert 3+3 ·        Faktisk arbeidstid som grunnlag for økt stillingsstørrelse 6 – timers dag Dette er forbundets innspill på arbeidstidsordninger til Regjeringens forslag på 25 millioner til uønsket deltid i budsjettet for Dette må følges opp lokalt også Randi Røvik

16 Fagstiger · Eldreomsorg · Kreftomsorg og lindrende pleie
·        Rehabilitering ·        Veiledning ·        Psykisk helsearbeid ·        Tverrfaglig miljøarbeid ·        Miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse Eksempler på fagstiger som kan spilles inn med tanke på kompetanseheving i kommunene Randi Røvik